Nyhetsstudio

Helsekøene er rekordlave, og ventetiden er redusert med 14 dager på ett år, ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Ventetiden var på anslagsvis 57 dager i juni, oppsummerte Vestre da han la fram tallene torsdag. Oppsummeringen kommer et drøyt år etter at han lanserte Ventetidsløftet for å få ned helsekøene.

Nå sier han styringsmålet for 2025 er nådd.

– Jeg er stolt over at vi har lyktes og vil takke fremragende ansatte og ledere som virkelig har stått på for å komme hit vi er i dag, sier Vestre.

Samtidig sier han at det er viktig å følge med på interne ventelister. Antall fristbrudd og andel forsinkede pasientavtaler (avtaler som er «passert planlagt tid») har gått ned siden innføringen.

Tok i bruk ettermiddagene og KI-verktøy

Sykehusene har blitt mer effektive ved å ta i bruk tiltak som utvidede åpningstider, bruk av kunstig intelligens og digitale løsninger, ansvars- og oppgavedeling, bedre pasientflyt og organisering, samt mer samarbeid med ideelle og private aktører.

– Samarbeid er alltid nøkkelen for å lykkes. Vi får til mer sammen enn hver for oss, sier Vestre.

Tallene fra de regionale helseforetakene tidligere denne uka viste at gjennomsnittlig ventetid var 55,4 dager. Private og ideelle helseaktører er ikke regnet inn. Om man tar med disse, lyder anslaget på at ventetiden er på 57 dager.

– Vi ønsker et fortsatt offentlig-privat samarbeid for å gi innbyggerne våre raskere helsehjelp, sier helseministeren.

Det er inngått avtaler med private for om lag 325 millioner kroner så langt i Ventetidsløftet.

Helseforetakene planlegger å kjøpe private tjenester for 18,5 milliarder kroner i år, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Sykefravær gikk ned

Ventetidsløftet er et samarbeid mellom myndighetene og fagmiljøene gjennom Legeforeningen, Sykepleierforbundet og en rekke andre aktører.

Ekstra innsats fra de ansatte har ikke ført til økt sykefravær, snarere tvert imot, oppsummerer Vestre, som kunne legge fram tall som viser redusert sykefravær i de fire helseregionene målt fra april i fjor til april i år.

Lanserer Prosjekt X

Vestre erkjenner samtidig at mange nordmenn opplever at helsehjelpen de får, ikke er helhetlig eller tilpasset deres behov. Det gjelder kanskje spesielt samarbeidet mellom sykehus og omsorgstjenestene i kommunene.

Nå skal noen utvalgte kommuner og sykehus i gang med et prøveprosjekt for se på nye måter å organisere tjenesten på.

– En felles tilbakemelding er at folk opplever å falle mellom stoler i helsetjenesten. Slik kan vi ikke ha det, og nå må vi ikke bare tenke nytt, men også gjøre nytt, sier Vestre.

Han planlegger også en ny helsereform, «Prosjekt X», neste stortingsperiode. Den vil ta for seg nye modeller for organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste.