Venstre stiller forsvarsultimatum til regjeringen
Venstre åpner for å bryte ut av forsvarsforliket dersom regjeringen senker ambisjonene og kutter i fregatter.
– Forsvarets langtidsplan må i større grad reflektere et mer aggressivt Russland, sier Venstre-leder Guri Melby til Nationen.
Hun slår fast at partiet ikke vil akseptere et forsvarsforlik som svekker opprustningen.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik signaliserte i november at langtidsplanen kan bli nedjustert.
Men Venstre-lederen kaller det «helt uaktuelt» å senke forsvarsambisjonene i et stadig mer tilspisset sikkerhetspolitisk bilde. Da vil Venstre trekke seg fra forliket, sier hun.
– Det som har skjedd siden langtidsplanen ble vedtatt, er at den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norges del har blitt verre, ikke bedre, legger hun til.
Regjeringen skal legge fram en revidert langtidsplan for Forsvaret i løpet av våren. Dersom planen skal behandles i Stortinget før sommeren, slik regjeringen har lovet, må den legges fram senest fredag før påske, 27. mars.
Forhandlingene vil pågå utover våren. I 2024 vedtok et enstemmig Storting å bruke 1.635 milliarder kroner på å bygge opp Forsvaret de neste ti årene.
Ung sjåfør tatt i 156 km/t i 70-sone
Det var glatte partier på veien der en ung bilfører mistet førerkortet i Stjørdal torsdag kveld.
En bil ble målt til 156 kilometer i timen i en 70-sone da Utrykningspolitiet (UP) hadde kontroll på Einangsmoen i Stjørdal i Trøndelag torsdag kveld.
– Dette var en ung bilfører, og veien var tidvis glatt med en tynn ishinne, skriver UP i sosiale medier, ifølge Adresseavisen.
I tillegg fikk fire sjåfører bot for mindre fartsovertredelser.
Cuba: USA har vist seg samarbeidsvillige om etterforskning av båthendelse
Amerikanske myndigheter har uttrykt villighet til å samarbeide om å oppklare hendelsen der en amerikansk motorbåt kom inn i cubansk farvann, ifølge Cuba.
Det sier Cubas viseutenriksminister Carlos Fernandez de Cossio til pressen torsdag.
Hendelsen endte med at fire av personene i den amerikanske motorbåten ble skutt og drept av kystvakten onsdag morgen lokal tid.
Cubanske myndigheter har oppgitt at båten befant seg i cubansk farvann, og at personer om bord på båten åpnet ild mot det cubanske fartøyet som kom for å identifisere båten. Kapteinen på det cubanske fartøyet skal ha blitt såret.
Ebba Andersson er forkjølet – står over verdenscupen i Falun
Ebba Andersson, som vant den avsluttende femmila i OL, er blitt forkjølet og starter ikke i helgens verdenscuprenn i Falun.
Det melder Sveriges skiforbund torsdag kveld. Dermed mister den svenske arrangøren et av sine største trekkplaster.
Andersson endte med fire medaljer i OL, tre sølv og så gull til sist. Med OL-sølv i skiathlon ville hun vært blant de største favorittene søndag, men hun erstattes av Johanna Hagström.
Hun er ikke eneste svenske som stoppes av sykdom. Jonna Sundling og William Poromaa ble ikke uttatt fordi de er syke, mens Edvin Anger trakk seg på grunn av ørebetennelse.
I Falun er det sprint lørdag og skiathlon søndag.
Nye afghanske angrep mot Pakistan
Afghanistan har innledet angrep mot Pakistan som svar på pakistanske angrep for noen dager siden, opplyser det afghanske militæret.
Ifølge en uttalelse fra militæret pågår det kraftige sammenstøt torsdag kveld.
Pakistans militære gjennomførte i helgen angrep mot de afghanske grenseprovinsene Nangarhar og Paktia. Minst 70 medlemmer av militante grupper skal ha blitt drept, noe som ble avvist fra afghansk side. Ifølge talibanstyret var det i stedet titalls sivile blant dødsofrene.
De to landene anklager hverandre for opptrappingen av konflikten.
Sveriges forsvarsminister: Trolig forbindelse mellom Russland og drone i Öresund
Det svenske forsvaret bekrefter at det har iverksatt mottiltak da en mistenkelig drone fløy i nærheten av et fransk hangarskip i Öresund onsdag.
Det kommer fram i en pressemelding gjengitt i svenske medier torsdag.
Det som så ut som en drone, ble oppdaget av den svenske marinen i Öresund onsdag.
– I forbindelse med observasjonen iverksatte forsvaret mottiltak for å forstyrre den mistenkte dronen. Deretter mistet vi kontakt med dronen, skriver Försvarsmakten i pressemeldingen.
Den svenske forsvarsministeren Pål Jonson sier til SVT at det sannsynligvis dreier seg om en russisk drone.
– Sannsynligvis har det skjedd en krenkelse av svensk luftterritorium av en drone, det skjedde i forbindelse med at et russisk militært fartøy befant seg i Öresund. Etter alt å dømme finnes det en sterk kobling mellom det russiske militære fartøyet og denne dronen, sier forsvarsministeren.
Det franske hangarskipet Charles de Gaulle ligger i nå i havn i Malmö.
Ingen flere droner er observert, og forsvaret etterforsker hendelsen.
Tuneskipet ferdig flyttet til nytt museum: – Føles utrolig godt
Tuneskipet kom torsdag fram etter en vellykket flytteprosess inn i det nye Vikingtidsmuseet. Nå er alle tre vikingskipene på plass i sin siste havn.
– Det føles utrolig godt at vi nå har fått skipene trygt på plass etter mange år med forberedelser og trening, sier prosjektsjef Lars Christian Gomnæs i Statsbygg i en pressemelding.
I fjor høst ble Oseberg- og Gokstadskipet flyttet på tilsvarende måte, i store stålrigger festet til skinner i taket. Flyttingen er nøye planlagt i ti år.
– At disse komplekse flyttingene har gått så bra som de har gjort, sier mye om både kompetansen til de som er med i prosjektet og det gode samarbeidet vi har hatt oss imellom, sier Gomnæs.
Vikingskipene har i mange år forfalt etter dårlig inneklima i det gamle Vikingskiphuset, i tillegg til støt og påvirkning fra enorme turistmengder. Forskere har slått alarm om at skipene på sikt ville kollapse under sin egen vekt.
Det nye Vikingtidsmuseet er bygget vegg i vegg med det gamle, og det nye museet vil kunne vise fram hele den norske vikingarven i sin fulle bredde med tusenvis av nye vikinggjenstander som ikke tidligere er vist fram.
I løpet av våren står flere krevende flytteprosesser for tur, deriblant de svært skjøre viking-sledene. Deretter vil arbeidet starte med å innrede det nye museet med til sammen 5200 vikinggjenstander.
Museet skal etter planen åpne i november 2027.
Stortinget dropper Norges mål om å bli klimanøytralt innen 2030: – Synd, sier klimaministeren
Stortinget vedtok i dag å oppheve klimanøytralitetsmålet, som skulle sikre null netto klimagassutslipp for Norge i 2030. De største kuttene skulle tas i andre land.
Flertallet som fikk vedtaket igjennom torsdag, består av Frp, Høyre, Rødt, KrF og Senterpartiet. Forslaget ble fremmet av Sp i november i fjor.
Sp-representant Ole Herman Sveian i energi- og miljøkomiteen påpeker etter vedtaket at målet om klimanøytralitet har vært et særnorsk initiativ.
– De siste ti årene har ingen klart å gjøre rede for hva det vil koste å nå målet eller hva målet faktisk innebærer, sier han i en pressemelding.
Senterpartiet vil heller prioritere effektive og jordnære løsninger i klimapolitikken, som biogass, skogtiltak, energieffektivisering og opprusting av vannkraft.
Miljøstøtte
I tillegg til flertallet på Stortinget har flere andre støttet opphevelsen av målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, blant dem Klimautvalget 2050. Også miljøorganisasjonene Zero og WWF har gått inn for at målet bør oppheves og heller bruke penger på andre ting.
MDGs Frøya Skjold Sjursæther har vedgått at klimanøytralitetsmålet ikke er perfekt, men mener det foreløpig ikke finnes noen god erstatning.
– Jeg mener at alle miljøpartiene i Stortinget skal være veldig forsiktig med å oppheve uperfekte mål eller uperfekt klimapolitikk uten å erstatte det med noe annet, sier hun til Altinget.
Til NTB sier hun at vedtaket innebærer å sette klimapolitikken i revers.
– Med Rødts stemmer demonterer Stortinget nå norsk klimapolitikk. Det er helt feil å gå, og veldig usolidarisk. Konsekvensen kan bli at Norge finansierer færre klimatiltak i andre land, på tross av at vi nå har rekordmange klimaflyktninger i verden, sier Sjursæther.
– Uheldig signal
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere sagt at en slik opphevelse er et «fryktelig feil signal» å sende.
– Norge har ingen tradisjon for å avlyse klimamål eller løpe fra sine forpliktelser før arbeidet har startet. Det ville sende et uheldig signal og vil bli lagt merke til internasjonalt. Det synes jeg det er synd at et flertall på Stortinget har bestemt seg for å gjøre, sier han til Altinget.
Målet om å være klimanøytralt fra 2030 ble vedtatt i 2016, etter at Parisavtalen ble signert. Det ble vedtatt mot stemmene til Høyre og Frp.
Målsettingen innebar at Norge skulle oppnå netto null klimagassutslipp i 2030. Planen var at norske utslipp fra og med dette året skulle oppveies av tilsvarende utslippsreduksjoner i andre land.
– Grønn avlat
Nettopp dette er det Rødt reagerer på – og som gjør at partiet går inn for å kutte et av Norges klimamål.
– Rødt støtter klimamålene, men dette målet brukes bare for å legitimere kjøp av klimakvoter slik at vi ikke trenger å kutte utslipp i Norge, påpeker Sofie Marhaug, partiets andre nestleder og medlem av energi- og miljøkomiteen.
Hun viser til at både Naturvernforbundet, Klimautvalget 2050, Zero og SSB har pekt på at målet er uklart, dyrt og avhengig av kvotekjøp.
– Klimapolitikken må være treffsikker og rettferdig, ikke en form for grønn avlat, sier hun til NTB.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 97,40 øre per kWh fredag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 97,4 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,11 kroner.
Fredagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn torsdag og 45,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn torsdag og 45,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 81,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,96 kroner per kWh og snittprisen var 1,24 kroner.
Maksprisen fredag på 1,11 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,8 øre høyere enn torsdag og 57,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,61 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,11 kroner, dekkes 32,9 øre.
Minsteprisen blir på 81,7 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 53,20 øre per kWh fredag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,2 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 77,3 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 7,07 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 7,07 øre høyere enn torsdag og 48,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 27,4 øre per kWh og snittprisen var 26,7 øre.
Maksprisen fredag på 77,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 4,2 øre lavere enn torsdag og 55,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 95,2 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 77,3 øre, dekkes 2,1 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 29,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,01 kroner per kWh fredag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,01 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,22 kroner.
Fredagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn torsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 5,6 øre høyere enn torsdag og 71,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 82,2 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 33,4 øre per kWh og snittprisen var 30,7 øre.
Maksprisen fredag på 1,22 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 13,3 øre høyere enn torsdag og 77,07 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,75 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,22 kroner, dekkes 42,5 øre.
Minsteprisen blir på 82,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.