Nyhetsstudio

Stortinget vedtok i dag å oppheve klimanøytralitetsmålet, som skulle sikre null netto klimagassutslipp for Norge i 2030. De største kuttene skulle tas i andre land.

Flertallet som fikk vedtaket igjennom torsdag, består av Frp, Høyre, Rødt, KrF og Senterpartiet. Forslaget ble fremmet av Sp i november i fjor.

Sp-representant Ole Herman Sveian i energi- og miljøkomiteen påpeker etter vedtaket at målet om klimanøytralitet har vært et særnorsk initiativ.

– De siste ti årene har ingen klart å gjøre rede for hva det vil koste å nå målet eller hva målet faktisk innebærer, sier han i en pressemelding.

Senterpartiet vil heller prioritere effektive og jordnære løsninger i klimapolitikken, som biogass, skogtiltak, energieffektivisering og opprusting av vannkraft.

Miljøstøtte

I tillegg til flertallet på Stortinget har flere andre støttet opphevelsen av målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, blant dem Klimautvalget 2050. Også miljøorganisasjonene Zero og WWF har gått inn for at målet bør oppheves og heller bruke penger på andre ting.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther har vedgått at klimanøytralitetsmålet ikke er perfekt, men mener det foreløpig ikke finnes noen god erstatning.

– Jeg mener at alle miljøpartiene i Stortinget skal være veldig forsiktig med å oppheve uperfekte mål eller uperfekt klimapolitikk uten å erstatte det med noe annet, sier hun til Altinget.

Til NTB sier hun at vedtaket innebærer å sette klimapolitikken i revers.

– Med Rødts stemmer demonterer Stortinget nå norsk klimapolitikk. Det er helt feil å gå, og veldig usolidarisk. Konsekvensen kan bli at Norge finansierer færre klimatiltak i andre land, på tross av at vi nå har rekordmange klimaflyktninger i verden, sier Sjursæther.

– Uheldig signal

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) har tidligere sagt at en slik opphevelse er et «fryktelig feil signal» å sende.

– Norge har ingen tradisjon for å avlyse klimamål eller løpe fra sine forpliktelser før arbeidet har startet. Det ville sende et uheldig signal og vil bli lagt merke til internasjonalt. Det synes jeg det er synd at et flertall på Stortinget har bestemt seg for å gjøre, sier han til Altinget.

Målet om å være klimanøytralt fra 2030 ble vedtatt i 2016, etter at Parisavtalen ble signert. Det ble vedtatt mot stemmene til Høyre og Frp.

Målsettingen innebar at Norge skulle oppnå netto null klimagassutslipp i 2030. Planen var at norske utslipp fra og med dette året skulle oppveies av tilsvarende utslippsreduksjoner i andre land.

– Grønn avlat

Nettopp dette er det Rødt reagerer på – og som gjør at partiet går inn for å kutte et av Norges klimamål.

– Rødt støtter klimamålene, men dette målet brukes bare for å legitimere kjøp av klimakvoter slik at vi ikke trenger å kutte utslipp i Norge, påpeker Sofie Marhaug, partiets andre nestleder og medlem av energi- og miljøkomiteen.

Hun viser til at både Naturvernforbundet, Klimautvalget 2050, Zero og SSB har pekt på at målet er uklart, dyrt og avhengig av kvotekjøp.

– Klimapolitikken må være treffsikker og rettferdig, ikke en form for grønn avlat, sier hun til NTB.