Vedum og regjeringen i klinsj om EU-direktiv
Innføring av EUs bygningsenergidirektiv kan gi norske huseiere en regning på flere hundre tusen kroner, hevder Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. – Helt feil, svarer Energidepartementet.
Fredag kom regjeringen med nye grep for å få fortgang i prosessen med å innlemme EU-lover i EØS-avtalen.
I den forbindelse gikk Vedum ut med en advarsel om at EUs oppdaterte bygningsenergidirektiv fra 2024 «kan gi norske huseiere en regning på flere hundre tusen kroner».
Det avvises kontant av energiminister Terje Aasland (Ap).
– Ikke aktuelt
– Det er ingen krav i bygningsenergidirektivet som betyr økte kostnader for huseiere. Det er heller ikke aktuelt for regjeringen å stille slike krav. Vi vil bruke virkemidler som gir mening for norske forhold, slik som støtte gjennom Enova, sier han til NTB.
Samme budskap er lett tilgjengelig på regjeringens nettsider.
Energidepartementet er nå i ferd med å gjennomgå 2024-direktivet.
– Dette arbeidet er ikke ferdig, men det er allerede nå klart at det ikke er noen bestemmelser som pålegger norske boligeiere kostnader, slår Aasland fast.
– Bygningsenergidirektivet sier bare det samme som det er bred enighet om i Norge. Å spare energi er bra for lommeboka, bra for naturen og bra for kraftsystemet, legger han til.
Viser til Norges Bank
Senterpartiet viser på sin side til et regnestykke fra Norges bank fra 2024 som estimerer at norske eneboligeiere kan måtte betale opp mot 450.000 kroner for å sørge for at boligen innfrir standardene som settes i EU-direktivet.
– Disse kostnadene må betales av det norske folk, enten det gjøres direkte fra folks lommebok eller indirekte gjennom økte skatter og avgifter. Det burde selvsagt energiministeren vite, hvis ikke bør han lese rapporten fra Norges Bank, sier Vedum til NTB.
Men regnestykket er uten noen form for offentlig støtte. Ifølge Norges Boligbyggelag (NBBL) går også scenarioet Norges Bank opererer med, mye lengre enn rammene i direktivet.
Bygningsenergidirektivet setter et mål om at den gjennomsnittlige energibruken i boligmassen reduseres med minst 16 prosent fra 2020 til 2030, og med minst 20–22 prosent innen 2035. Hvilke virkemidler som skal brukes for å redusere energibruken i boliger, er opp til det enkelte land å bestemme.
