Nyhetsstudio

Fra søndag morgen ventes perioder med kraftig snøfokk i fjellet i Sør-Norge. Det er sendt ut gult farevarsel.

Fra søndag morgen ventes perioder med kraftig snøfokk i fjellet i forbindelse med kraftig sørøstlig vind og nytt snøfall.

Det er satt gult farevarsel og gjelder for fjellet i Sør-Norge i en tidsperiode fra søndag klokken 5 på morgenen til mandag klokken 10 på formiddagen.

Veier kan bli stengt og kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel, melder meteorologene. Det anbefales å bruke ekstra tid til transport og kjøring.

– Bruk riktig dekk og kjør etter forholdene, står det på Yrs hjemmeside.

Det anbefales også å holde et øye med veimeldinger fra Statens vegvesen.

Salget av elbiler har stagnert i Sverige, i skarp kontrast til Norge og Danmark. Det har ført til at ladestasjoner i snitt står tomme 92 prosent av tiden.

Det viser tall som den svenske Energimyndigheten har hentet fram for SVT.

Stagnasjonen begynte da regjeringen fjernet en klimabonusordning høsten 2022.

Ordningen hadde gitt kjøpere et tilskudd på opptil 70.000 svenske kroner. I 2025 var andelen solgte elbiler på 36 prosent, omtrent det samme som noen år tidligere. Til sammenligning er andelen 96 prosent i Norge og 68 prosent i Danmark.

Før den borgerlige regjeringen fjernet klimastøtten til elbilkjøpere, investerte bensinstasjoner og andre aktører på markedet stort i ladeplasser. Forventningen var at salget av elbiler i Sverige fortsatt kom til å stige kraftig.

– Vi trodde at 660.000 elbiler kom til å kjøre på veiene i 2025. Det ble 430.000. Det er et meget stort gap, sier Jenni Alterling, som er produktsjef for opplading ved Circle K.

Simen Velle går lørdag av som leder for FpU. På vei ut retter han skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen.

Siden 2022 har Simen Velle vært leder for Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). I dag holdt han sin avskjedstale til ungdomspartiet under deres landsmøte, og på vei ut rettet han sterke ord mot Støre og regjeringen.

– Absolutt alt har blitt dyrere på Støres og Stoltenbergs vakt, uttalte han fra talerstolen.

Velle ramset opp økte priser, høye skatter, et boligmarked som virker umulig å bli del av som ung, og det han mener er statens detaljstyring av folks liv.

– Det virker nesten som det første de tenker på hver morgen er «hvordan kan vi finne på nye forbud, påbud og reguleringer for å styre folks liv fra vugge til grav», sa Velle.

Velle mener at regjeringen ikke kun lager «tulleregler» for det norske folk, men også for norske bedrifter.

– Også for bedriftene er særnorske avgifter, påbud, forbud og reguleringer en tikkende bombe.

Han løftet så fram Frps fanesaker om lavere skatter, en mindre stat og mer bruk av private helsetjenester.

– Staten er til for enkeltmennesket, ikke motsatt, sa han.

Mot slutten av talen kunngjorde Velle at han vil stille til valg som medlem av Frps sentralstyre på partiets kommende landsmøte i mai.

FpUs 1. nestleder, Lars Mikael Barstad Løvold, er enstemmig innstilt av valgkomiteen som ny leder av ungdomspartiet.

Libyas to administrasjoner er for første gang blitt enige om et felles statsbudsjett som gjelder hele landet.

Det opplyser landets sentralbank lørdag.

Libya har de siste årene hatt to ulike administrasjoner, en i øst og en i vest, som begge krever å være de rettmessige makthaverne.

Det brøt ut kaos og borgerkrig i landet etter at opprørere med Nato-støtte styrtet den autoritære lederen Muammar Gaddafi i 2011.

Norge var blant landene som sendte kampfly til Libya for å bombe mål knyttet til Gaddafis regime.

Storbritannia setter planen om å gi Chagosøyene tilbake til Mauritius på pause etter at Donald Trump kritiserte britene for idioti i forbindelse med saken.

Øygruppas største øy Diego Garcia huser en viktig amerikansk-britisk militærbase.

Statsminister Keir Starmer sier nå at regjeringen først vil ha grønt lys fra USA.

– Vi har alltid sagt at vi kun vil gå videre med avtalen hvis den har støtte fra USA, sier en talsperson for regjeringen lørdag.

I begynnelsen av året sa Trump at avtalen var «en stor feil», og han anklaget også britene for å ha være svært dumme og svake. Tidligere har han sagt at avtalen var den beste britene kunne fått.

Storbritannia og Mauritius har i flere tiår vært uenige om øygruppens status. Men i fjor vår greide de å bli enige om en avtale om tilbakeføring. Den innebar at Storbritannia skulle kunne beholde kontrollen over den strategisk viktige militærbasen ved hjelp av en 99 år lang leieavtale. I tillegg var USA sikret rett til å bruke basen.

Chagosøyene ligger i Indiahavet og ble tidligere styrt at det franske og senere det britiske kolonistyret i Mauritius. Under planleggingen av Mauritius' selvstendighet, ble Chagosøyene skilt ut som et separat territorium, som Storbritannia beholdt. Befolkningen på øyene ble tvangsflyttet i 1971.

USAs visepresident J.D. Vance har ankommet Islamabad, der han skal forhandle med iranske motparter. Men partene nærer dyp mistro til hverandre.

Pakistans statsminister Shehbaz Sharif har på forhånd sagt at samtalene er helt avgjørende for hva som kommer til å skje videre i krigen. Målet er å få på plass en mer permanent fredsavtale, men partene står svært langt fra hverandre.

Det er de første samtalene i sitt slag siden USA og Israel gikk til krig mot Iran for seks uker siden.

Sikkerheten i den pakistanske hovedstaden er enorm. Gater ligger øde, og politi og soldater har opprettet veisperringer rundt områdene der regjeringsbygningene og utenlandske ambassader ligger.

Krever våpenhvile i Libanon

USA og Iran nærer en dyp mistillit til hverandre, og mistroen synes å ha økt etter at en to uker lang våpenhvile trådte i kraft natt til onsdag.

Så sent som fredag krevde Iran våpenhvile i Libanon og visse sanksjonslettelser før de vil sette seg ved forhandlingsbordet med USA. Dermed ble det skapt ny usikkerhet om forhandlingsmøtet i det hele tatt kommer til å bli gjennomført.

De massive israelske angrepene i Libanon var tidligere i uken på nippet til å ødelegge både for diplomatiet og for en videre våpenstillstand.

Samtidig førte de til at Iran gjorde helomvending når det gjaldt blokaden av Hormuzstredet. Etter at noen få skip slapp gjennom, var det igjen full stans. Samtidig blir det meldt at Iran ønsker en ordning der tankskip vil måtte betale store summer i bompenger for å få passere.

Begge team på plass

Både Vance, USAs spesialutsending Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn Jared Kushner er lørdag på plass i Islamabad.

Irans forhandlingsteam ankom den pakistanske hovedstaden fredag. I spissen for teamet står Mohammed Bagher Qalibaf, som er president i den iranske nasjonalforsamlingen, og utenriksminister Abbas Araghchi. Delegasjonen består av hele 71 personer, melder CNN.

Den seks uker lange krigen har ført til omfattende ødeleggelser og tusenvis av drepte i Midtøsten, de aller fleste i Iran og Libanon. Den har også drevet energiprisene til værs, rammet verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet om matsituasjonen i verden de kommende månedene.

Libanon er ifølge meglerlandet Pakistan omfattet av den to uker lange våpenhvilen, men det har Israel og USA avvist. Over 300 mennesker ble drept og over 1000 såret, mange av dem sivile, i angrepene som Israel gjennomførte mot Libanon få timer etter at våpenhvilen trådte i kraft.

Tesla sier Nederland har godkjent systemet som gjør selskapets biler selvkjørende. Dermed begynner utrulling til nederlandske kunder om kort tid.

Den amerikanske elbilprodusenten opplyser at det nederlandske biltilsynet RDW har godkjent det såkalte FSD-systemet. Forkortelsen står for Full Self Drive (fullstendig selvkjøring).

Systemet bedrer trafikksikkerheten når det brukes på en god måte, sier RDW.

Til tross for navnet krever systemet at sjåføren følger med og er klar til å ta over kontrollen over bilen dersom det trengs.

Nederland blir ett av de første landene i Europa der Teslas selvkjøringsteknologi tas i bruk, melder NRK.

Et svensk Jas Gripen jagerfly er fredag på vingene for å følge etter en russisk ubåt i Kattegat, opplyser det svenske forsvaret.

– Sammen med allierte følger Forsvarskommandoen nå ubåtens fortsatte rute inn i Østersjøen, skriver Försvarsmakten i en pressemelding fredag kveld.

Det understrekes at det er snakk om en rutineoperasjon.

Kunder med norgesprisavtale hos BKK har økt strømforbruket mer enn kunder uten avtalen i det første halvåret med ordningen, opplyser nettselskapet.

Norgespris ble innført 1. oktober 2025. BKKs tall fra første halvår med ordningen viser at kunder med norgespris økte forbruket med 5,7 prosentpoeng mer enn de uten, skriver EnergiWatch.

Forskjellen var enda større for hyttekunder, som økte forbruket med 7,3 prosentpoeng.

I mars økte kunder med norgespris forbruket med 9,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, mens gruppen uten norgespris økte forbruket med 3,9 prosent.

– Vi har som i landet for øvrig sett et høyt strømforbruk i første kvartal 2026, drevet av kuldeperiodene i januar og februar. Det totale forbruket er nå på vei ned igjen, men vi ser likevel en tydelig økning i mars 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, sier kommunikasjonsrådgiver Henrik Wiedswang Horjen i BKK til EnergiWatch.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,37 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,45 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,02 øre lavere enn fredag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,02 øre lavere enn fredag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,28 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 97,6 øre.

Maksprisen lørdag på 1,45 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 4,6 øre lavere enn fredag og 82,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,04 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,3 øre.

Minsteprisen blir på 1,28 kroner per kWh mellom klokken 6 og 7 på morgenen.