Ukrainsk angrep mot St. Petersburg kastet lange skygger over «Putins Davos»
Samtidig som Russland åpnet sin store økonomikonferanse i St. Petersburg, beviste Ukraina at de kan ramme langt fra sine grenser.
Et stort ukrainsk droneangrep rammet militære mål ved en russisk marinebase på øyen Kronstadt vest for St. Petersburg natt til onsdag. Angrepet traff også storbyen, samt skip i den russiske flåten, ifølge byens ordfører.
Angrepene skapte store, svarte skyer over åpningen av økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF).
Rundt 20.000 personer fra 130 land deltar på konferansen, som varer til onsdag. Konferansen har fått tilnavnet «Putins Davos», som henviser til Verdens økonomiske forum (WEF), som arrangeres hvert år i Davos i Sveits.
Ifølge St. Petersburg-guvernør Aleksandr Drozdenko har nærmere 60 droner blitt skutt ned i løpet av natta. Han skriver på Telegram at mobilt internett «kan bli påvirket», slik det har blitt stadig oftere i russiske storbyer de siste månedene. Ordfører Aleksandr Beglov skriver at «flere personer» er såret i angrepene.
Russland bekrefter at infrastruktur er angrepet. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier en oljeterminal i byen er truffet, samt korvetten Boikyj og forårsaket en større brann på skipet.
Økonomikonferanse
Millionbyen innerst i Finskebukta fikk svarte røykskyer som bakteppe da konferansen startet. Øyenvitner forteller om store søyler av svart røyk bak byens kjente turistattraksjoner.
Konferansedeltakerne ble rammet av at flyplassen måtte stenge som følge av angrepene, og en rekke fly ble forsinket.
Ukraina har bekreftet at angrepet hadde til hensikt å forstyrre konferansen, der det er ventet at Putin skal tale fredag. Da skal også FNs generalsekretær Antonio Guterres delta i en panelsamtale om klima. Presidentene fra Usbekistan og Tanzania skal delta, i tillegg til ministre fra Cuba, Belarus, Emiratene og Saudi Arabia.
For første gang siden 2017/2018 sender USA sender en delegasjon til konferansen, ifølge president Vladimir Putins nære rådgiver Jurij Usjakov. Konferansen pågår til lørdag.
I Ukraina ble fire personer drept i russiske angrep tidligere på dagen. Tirsdag ble minst 23 personer drept og 151 personer såret i kraftige russiske angrep.
– Skaper panikk
– Det viser klart også panikk på den russiske siden. Grunnen til at de trapper opp terrorangrepene i Ukraina er at de ikke vet hva de skal gjøre, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
Ukraina har de siste månedene trappet opp angrepene mot Russlands olje- og gassindustri med mål om å ramme eksporten og dermed inntektene fra eksport av olje, som igjen finansierer krigføringen deres mot Ukraina.
– Vi se samtidig at Putin taper penger, soldater og momentum. Det er derfor han trapper opp angrepene mot sivile, sa Kallas til nyhetsbyrået AFP onsdag.
Nato-sjef Mark Rutte beskriver også Russland som stadig mer desperate.
Økte angrep
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier angrepene er rettmessig gjengjeldelse som følge av Russlands kraftige bombing av Ukraina.
Det var kun et spørsmål om tid før Ukraina kunne gjøre dette, sa Zelenskyj onsdag, da Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv. Angrepene øker den ukrainske moralen, sier Zelenskyj.
– Takk, Gud, for at vi i dag har sikkerhetsgarantier som lar oss avslutte denne krigen på like fot med russerne i ethvert diplomatisk format, sa Zelenskyj.
Presidenten gjentok beskjeden om at han er beredt til å møte Russlands president Vladimir Putin til samtaler for å få slutt på krigen
– Jeg er klar for direkte samtaler med Putin for å avslutte denne krigen, heller enn å vente til når alle konflikter i verden er løst før vår tur omsider kommer sa Zelenskyj, med et tydelig stikk til de USA-ledede samtalene og den pågående krigen mot Iran.
Ukraina gjenvant kontrollen over større areal enn de tapte til Russland i mai for den andre måneden på rad, ifølge en AFP-analyse.
Senterpartiet vil skrote nullvekstmålet for biltrafikk
Senterpartiet vil skrote nullvekstmålet for personbiltrafikken i byvekstavtalene. For strengt og rigid, mener partiet.
– Vi må legge bort dagens nullvekstmål. Det legger store bindinger på alle omlandskommunene til Trondheim, Bergen og Oslo. Det blir for strengt, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.
Nullvekstmålet er en del av byvekstavtalene mellom staten og de største byområdene. Målet innebærer at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Gammeldags, sier Vedum.
– Det er et gammeldags mål. Vi må kunne bidra til byvekstavtalene og sikre mer lokal handlefrihet, og mindre rigide løsninger som hindrer utvikling, sier Vedum.
Han sier Senterpartiet fortsatt vil ha tiltak for bedre kollektivløsninger, men mener dagens mål går for langt.
– Selvfølgelig skal vi ha nullvekst i bysentrumet. Men her legger de bindinger langt utover bysentrum, sier Vedum.
Frp var alene om å stemme for å be regjeringen avvikle nullvekstmålet i Stortinget 28. mai.
Vedum sier til NRK at de stemte mot Frps forslag i Stortinget fordi de ikke ønsker å skrote hele byvekstavtalen, slik Frp ønsker.
Russland innrømmer drivstoffmangel etter ukrainske angrep
Russlands energidepartement medgir at ukrainske angrep mot landets energisektor har ført til drivstoffproblemer.
Selskaper innen drivstoff- og energisektoren har den siste tiden opplevd en økning i fiendtlige luftangrep, som “fører til midlertidige vansker med drivstofforsyning i flere sørlige regioner”, står det i en uttalelse fra departementet i meldingstjenesten Telegram.
Departementet sier at det har etablert en arbeidsgruppe med energiselskaper for å bidra til å holde drivstofftilgangen stabil i hele landet.
Visestatsminister Aleksander Novak hadde allerede på den internasjonale næringslivskonferansen i St. Petersburg i helgen sagt at Russland produserer mindre olje enn planlagt.
Han skyldte på «ikke planlagte reparasjoner», uten å gå i detalj.
Fra før har russiskinnsatte myndigheter på den annekterte Krym-halvøya, samt i den ukrainske russiskkontrollerte Luhansk-regionen, innført restriksjoner på bensin.
Russlands regjering har også innført forbud mot eksport av parafin, med foreløpig varighet ut november.
Ukraina har i flere måneder angrepet russiske oljeanlegg med droner, i et forsøk på å begrense drivstofforsyning til det russiske militæret og begrense energiinntekter som Moskva bruker til å finansiere krigen.
Ukrainske myndigheter: Fire drept i russisk angrep
Fire personer er drept i et russisk angrep i Kharkiv-regionen i Ukraina, sier lokale myndigheter.
Angrepet rammet byen Tsjuhujiv, skriver guvernør Oleh Synjehubov i meldingstjenesten Telegram natt til tirsdag.
I en tidligere uttalelse sa han at tre personer - en kvinne på 70 år, og to menn på 70 og 50 år, ble drept i angrepet Senere natt til tirsdag ble tallet oppjustert til fire drepte. Det fjerde offeret var en 22 år gammel kvinne, skriver han.
- Angrepet førte til branner og ødela minst 18 kjøretøy, vinduer ble blåst ut og fasader på boligblokker ødelagt, skriver guvernøren.
I sen separat melding i Telegram skriver ordfører Igor Terekhov i regionhovedstaden Kharkiv at ti personer ble såret.
Sivile tip går tapt i daglige russiske angrep. De siste månedene har angrepene blit tintensivert. Ukraina ha rslått tilbake med droneangrep stadig lenger inn i Russland - angrep Ukraina sier er rettet mot militære mål og energianlegg.
Ifølge et anslag fra FN i april er minst 15.850 sivile drept i ukrainskkontrollerte områder etter at Russland invaderte landet i februar 2022. Over 2800 sivile er drept i russiskokkuperte deler av Ukraina, ifølge FN. I tillegg er mer enn 44.800 sivile såret, ifølge FN-tallene.
Russisk minister: Russland og Belarus står klar til å bruke atomvåpen
Russland og Belarus er til enhver tid beredt til å bruke alle tilgjengelige midler, blant dem atomvåpen, sier Russlands viseutenriksminister.
Til avisen Izvestia sier viseutenriksminister Mikhail Galuzin at Russland har militær tilstedeværelse i Belarus og at de to landene jevnlig avholder felles stridsberedskapssjekk.
– Vi er til enhver tid beredt til å ta i bruk alle midler, inkludert atomvåpen, for å ivareta sikkerheten, sier han, med henvisning til den politiske, sikkerhetsmessige og økonomiske alliansen mellom Russland og Belarus.
OpenAI søker børsnotering
OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.
OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.
– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.
OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.
Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.
Apples Siri blir KI-assistent
Den digitale assistenten Siri skal pusses opp til å bli en KI-assistent. Men den blir ikke tilgjengelig i Europa.
Apple har lovet en modernisering av Siri, som i dag fungerer som en stemmestyrt assistent på iPhone. Navnet endres til Siri AI, og Apple lanserer samtidig en integrert app.
Toppledelsen i Apple kunngjorde nyheten mandag i forbindelse med sin årlige utviklerkonferanse.
– Siri vil nå bli en betydelig mer kapabel assistent som hjelper deg med å finne det du trenger, sa visepresident Mike Rockwell ved lanseringen, ifølge CNBC.
Siri-assistenten vil kunne se på gamle samtaler, bilder og telefonens kalender. Den blir også tilgjengelig på iPad og MacBooks.
Ifølge Apple-ledelsen vil Siri kunne gjøre ting som å utarbeide en detaljert plan, gi tilbakemeldinger eller bidra med kreative idémyldringer.
I tillegg skal assistenten få nye og forbedrede stemmer i fremtiden slik at brukerne selv kan bestemme hvordan Siri skal høres ut.
I utgangspunktet vil Siri AI ikke bli tilgjengelig i Europa eller Kina på grunn av «regulatoriske utfordringer», noe som er en henvisning til lover og forskrifter. Brukere i andre deler av verden vil kunne få tilgang til endringer i løpet av høsten som del av en større programvareoppdatering, ifølge Apple.
Neymar-oppdatering før VM: – Viser god framgang
Neymar (34) har vært gjennom undersøkelser som viser at leggskaden er blitt bedre fem dager før åpningskampen i VM.
Det ble for snaut to uker meldt at Neymar pådro seg en leggskade.
– Han fortsetter behandlingen og vil være klar om to til tre uker. Vi vurderer ham dag for dag, sa den brasilianske landslagslegen Rodrigo Lasmar foran et samlet pressekorps.
Mandag melder forbundet at stjernen «viser god framgang» i rehabiliteringen.
«Han vil fortsette å følge planen til det medisinske teamet», heter det i uttalelsen.
Neymar er hett stoff i Brasil. Han kom med i Carlo Ancelottis VM-tropp selv om han ikke har spilt en landskamp siden oktober 2023.
Det vil ha gått 970 dager siden Neymar sist spilte for Brasil når sambalandet starter VM mot Marokko 13. juni. Spørsmålet er om han blir klar til oppgjøret.
Neymar er tidenes toppscorer for Brasil. Han står med 79 mål, som er to flere enn ikonet Pelé. Men skader har de siste årene holdt ham ute av landslaget.
Skjebnen kan være beseglet for Bellona – møter pressen tirsdag morgen
Bellona har kalt inn til et pressemøte tirsdag klokken 10. Miljøstiftelsen er i en økonomisk krise og har hatt én uke på seg til å skaffe åtte millioner kroner.
Både styreleder Frederic Hauge og daglig leder Sveinung Rotevatn vil være til stede for å fortelle om den økonomiske situasjonen i stiftelsen, skriver Bellona i en pressemelding.
For en uke siden ble det kjent at de manglet åtte millioner kroner for å unngå en konkurs. Miljøorganisasjonen opprettet en spleis for å samle inn penger.
En uke senere var fem millioner kroner samlet inn. Dermed manglet det stadig tre millioner kroner for å unngå kollaps.
Da spleisen ble avsluttet søndag kveld, var det samlet inn i overkant av 2,9 millioner kroner. I tillegg hadde flere bedrifter bidratt til en samlet sum på 5 millioner kroner.
Mandag kveld ble det avholdt et styremøte i selskapet.
– Vi håper fortsatt at vi skal klare å komme i mål, sa daglig leder Sveinung Rotevatn til NTB tidligere mandag.
Stiftelsen ble grunnlagt av Hauge i 1986 og har i dag cirka 100 medarbeidere. De har kontorer i Oslo, Brussel, Vilnius og Berlin.
Fire drept og over 30 såret i russiske angrep i Ukraina
Fire personer er drept og over 30 såret i russiske angrep i en rekke ukrainske fylker mandag, ifølge lokale myndigheter.
Zaporizjzjas guvernør Ivan Fedorov oppga mandag at to kvinner ble drept og 18 såret, deriblant fire barn i et angrep på et boligbygg i fylket.
På Telegram skriver han at boligbygg, annen infrastruktur og biler er skadet i angrepet, som blant annet omfattet droner.
I løpet av det siste døgnet er det registrert 949 angrep mot 51 tettsteder i Zaporizjzja fylke, ifølge Fedorov. Fylket ligger ved frontlinjen sørøst i Ukraina.
I Sumy nordøst i landet ble en 71 år gammel mann på sykkel drept under et russisk bombekaster- og droneangrep. I Nikopol i Dnipro ble én person drept og fire såret under et angrep mot et boligbygg og bank. I tillegg er ti personer blitt såret i angrep i Donetsk og Odesa.
Skottland svarer etter meldingen fra Norge: – Overrasket
Det skotske fotballforbundet sier at risiko for skader førte til at treningskampen mot Norge ble avlyst.
I en uttalelse til VG opplyser en talsperson for forbundet at de ga Norge beskjed om avlysningen så fort de hadde bestemt seg. Kampen var opprinnelig i planen som en oppkjøringskamp til VM.
«Vi har hatt noen skader under våre tidligere treningskamper, og da det ble tydelig at en treningskamp ville innebære større risiko enn hva det mulig ville gitt oss i forberedelser, varslet vi Norges lagleder så snart som mulig», heter det i meldingen.
Norges landslagssjef Ståle Solbakken var etter søndagens kamp mot Marokko kritisk til Skottland.
– Det var minst like overraskende på meg. Det er uprofesjonelt av Skottland, sa Solbakken.
Han reagerte også på at Skottland-treneren Steve Clarke ikke ringte til Solbakken for å gi beskjeden, men at Norge-leiren istedenfor ble informert gjennom team manageren.
Nå svarer skottene.
– Treningskampen for lukkede dører ble organisert og arrangert mellom de respektive laglederne – ikke hovedtrenerne – og dette var den samme prosessen vi fulgte da vi dessverre måtte avlyse på lørdag, heter det i meldingen.
Det skotske forbundet er også overrasket over at detaljer rundt kampen kom ut i pressen.
– Vi mener dette var den riktige og konsekvente prosessen. Kampen skulle også spilles for lukkede dører og ikke annonseres offentlig – så vi ble overrasket da nyheten om kampen sprakk i norsk presse.