Nyhetsstudio

Den norske kronen har styrket seg kraftig det siste året, men er fortsatt nesten 30 prosent undervurdert, mener storbanken Goldman Sachs.

Kronen er blitt 8 prosent sterkere mot dollaren hittil i år og nesten 20 prosent sterkere siden starten av 2025, men er fortsatt en av verdens mest undervurderte valutaer, ifølge Goldman Sachs. Det skriver Finansavisen.

– Kronen er den nest mest undervurderte G10-valutaen, skriver analytiker Stuart Jenkins i Goldman Sachs. Bare japanske yen vurderes som mer undervurdert.

Goldman Sachs advarer samtidig om at kronen kan svekke seg dersom høy oljepris rammer økonomien i Europa. Norge tjener på høye energipriser, men mange europeiske land får svakere vekst og høyere inflasjon.

På 1960- og 70-tallet trillet tusenvis av Citroën 2CVer på norske veier. 36 år etter at produksjonen stanset, gjeninnfører Citroën modellen – nå i elbilvariant.

– 2CV er tilbake! Citroën er tilbake. Tilbake til fremtiden, sier Citroën-sjef Xavier Chardon.

En versjon av bilen ventes å dukke opp på motorshowet i Paris i oktober. På torsdagens lansering fikk journalister se eksteriøret av den nygamle modellen. Det hvelvformede panseret og utskytende frontlyktene er fortsatt til stede. Noen justeringer må muligens gjøres for å tilpasse bilen til moderne standarder når kjøretøyet skal i produksjon.

– Det er et veldig viktig øyeblikk. I 1948 ga 2CV bevegelsesfrihet til millioner, og 80 år senere skal 2CV demokratisere elektrisk bevegelsesfrihet, sa Chardon.

Han lover at bilen skal produseres i Europa og prises til under 15.000 euro – drøyt 160.000 kroner.

Citroën 2CV var opprinnelig kun å finne i én farge – grå – men ble likevel svært populære på 1950- og 60-tallet. Det ble en ikonisk bil i hele Europa, og modellen spilte til og med en rolle i James Bond-filmen «Kun for dine øyne» i 1981. Produksjonen ble avsluttet i Portugal i 1990, da utslippskravene i Europa var blitt for strenge.

Et flertall av partiene ønsker å innføre RS-beskyttelse av små barn. Innstillingen går til Stortinget 28. mai. LHL sier det er en svært god nyhet.

Frps medlem i helsekomiteen, Kristian Eilertsen og komitéleder Kjersti Toppe (Sp) sier til VG at et flertall av partiene er enige. I komiteen blir saken fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

I forslaget ber Stortinget regjeringen om å sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig.

Helse- og omsorgsdepartementet sier til VG at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ikke har noen kommentar.

Kan forebygges

– Det er fullstendig meningsløst at langt over tusen spedbarn hvert år skal legges inn på sykehus med RS-virusinfeksjon, når dette kan forebygges, sier Eilertsen.

RS-virus kan gi nyfødte og helt små barn alvorlig luftveissykdom. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var det ikke bevilget midler til RS-vaksiner.

– Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026. Det betyr at statsbudsjettet for neste år er siste mulighet for regjeringen til å hoste opp pengene som trengs, sier Eilertsen.

Burde være en selvfølge

I en epost til NTB skriver generalsekretær i LHL Magne Wang Fredriksen at dette er en svært god nyhet for barn og småbarnsfamilier.

LHL har jobbet for at forebygging og vaksinasjon skal prioriteres høyere.

– RS-virus kan være alvorlig for de aller minste, og når vi kan forebygge alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser, må vi selvfølgelig gjøre det, sier Fredriksen.

Stellantis, som eier store bilmerker som Citroën, Fiat, Jeep, Opel og Peugeot, skal investere 60 milliarder euro på å redusere produksjonskapasiteten i Europa.

Dette skal skje over fem år, blant annet gjennom mer deling av produksjon- og salgskapasitet i Europa med kinesiske Dongfeng. Totalt er målet å redusere kapasiteten i Europa med over 800.000 kjøretøyer, eller 20 prosent.

Det er Stellantis' nye sjef, Antonio Filosa fra Fiat, som har kunngjort den nye planen Fastlane 2030 for å øke veksten og overskuddet til bilgiganten. Bakgrunnen for produksjonsfallet i Europa er blant annet mer langsom overgang fra bensinbiler til elbiler.

Stellantis ble dannet i 2021 gjennom sammenslåing av franske PSA og amerikanskitalienske Fiat Chrysler Automobiles. Det juridiske hovedkvarteret er i Nederland, mens mesteparten av selskapsledelsen holder til i Detroit-området i USA.

Latvias forsvar sier en ubemannet drone ble observert i luftrommet torsdag. Nato-kampfly ble sendt for å undersøke.

Fra 11-tiden til 14.43 lokal tid torsdag ble det observert en drone i øst over Latvia, skriver forsvaret i en pressemelding.

Folk ble oppfordret til å gå innendørs, lukke vinduer og dører og si ifra om de oppdager droner.

Det har flere ganger tidligere vært tilfeller av at droner har entret luftrommet til alle de tre baltiske landene. Disse har vist seg å være ukrainske. Ukraina har forklart hendelsene med at dronene er kommet på avveie som følge av russisk jamming.

Tirsdag ble en drone skutt ned av et kampfly fra Nato over Estland. Ifølge landets forsvarsminister Hanno Pevkur var dronen trolig ukrainsk.

Tidligere i mai gikk Latvias statsminister og forsvarsminister av etter at to droner traff oljelagre.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj oppgir at rundt 100 russiske soldater er drept eller såret i et ukrainsk luftangrep i okkuperte områder i Kherson i sør.

I en melding på X beskriver Zelenskyj angrepet som en spesialoperasjon. Han skriver også at det er ett av hovedkvarterene til den russiske sikkerhetstjenesten FSB som er truffet.

– Takket vare bare denne ene operasjonen omfatter de russiske tapene rundt 100 okkupanter som er drept eller såret. Russerne må få føle at de må få slutt på denne krigen, skriver Zelenskyj.

Han oppgir også at et russisk rakettsystem av typen Pantsir-S1 ble ødelagt i angrepet.

Tidligere torsdag meldte Zelenskyj at ukrainske droner rammet enda et russisk et oljeraffineri i byen Syzran natt til torsdag. Byen ligger ved Volga over 80 mil fra den ukrainske grensen. Zelenskyj har også lagt ut en video fra området, men videoen er så langt ikke uavhengig verifisert. Det har så langt heller ikke kommet noen uavhengig bekreftelse på at angrepet har funnet sted.

Samtidig opplyser lokale russiske myndigheter at to personer ble drept og flere andre såret i et ukrainsk droneangrep mot Syzran.

Det er guvernør Vjatsjeslav Fedorisjtsjev som står bak meldingen, som er lagt ut på Telegram. Han har ikke publisert flere opplysninger om angrepet.

Syzran er tidligere blitt utsatt for flere lignende ukrainske angrep.

Irans øverste leder har gitt ordre om at landets uran som er anriket til nær våpenkvalitet ikke skal fraktes ut, ifølge kilder Reuters har snakket med.

Ordren kan ytterligere komplisere samtalene med USA, som krever hardnakket at enhver fredsavtale må innebære at Irans beholdning av høyt anriket uran må ut av landet, skriver Reuters.

Irans ledelse mener at å sende uran ut gjør landet mer sårbart for framtidige angrep fra USA og Israel, sier to høytstående iranske kilder til nyhetsbyrået.

Ayatolla Mojtaba Khamenei, Irans øverste leder, har siste ord i avgjørelsen om uranet.

USAs president Donald Trump har forsikret Israel om at uranbeholdningen, som er anriket til et nivå i nærheten av det som er nødvendig til bruk i atomvåpen, skal ut av landet. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har også sagt at han ikke kommer til å vurdere en fredsavtale før dette kravet er på plass.

Israel krever også at Iran avslutter støtten til militære grupper i andre land, som Hizbollah i Libanon, og at landets ballistiske raketter avvikles.

Iran har flere ganger sagt at uranet ikke skal brukes til atomvåpen. Uavhengige kontrollører har også konkludert med at dette er tilfellet.

De avdekkede ebola-tilfellene i Kongo og Rwanda er bare toppen av isfjellet, sier vaksinekoalisjon. Militsen M23 bekrefter et første tilfelle i Kivu i Kongo.

– Jeg har beskrevet dette utbruddet som toppen av et isfjell. Vi har sett toppen av isfjellet, og toppen, jo nærmere vi kommer den, ser det ut til å være ganske stort, sier Jane Halton, som leder Board of the Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI).

Utbruddet øst i Kongo omfatter over 600 mistenkte tilfeller og mer enn 130 virus-tilknyttede dødsfall så langt. WHO har omtalt det som en offentlig helsekrise av internasjonal bekymring.

Torsdag melder den Rwanda-støttede militsen M23 om det første bekreftede tilfellet av ebola i Kivu-provinsen i Kongo, et område som kontrolleres av denne militsen. Personen skal ha kommet fra Kisagangani i den østlige Tshopo-provinsen.

– Vi er nå på mange hundre tilfeller og hundrevis av dødsfall, men sannheten er at de reelle tallene er mye høyere enn dette, sier Halton.

CEPI finansierer utviklingen av nye vaksiner og ser på potensielle kandidater for ebola. Målet er å ha en trygg og effektiv vaksine mot store utbrudd i løpet av 100 dager.

– Muligens, det er et stort løft, sier Halton på spørsmål om dette målet ser ut til å være oppnåelig.

– Jeg kan garantere at vi vil være i en posisjon hvor vi kan svare raskere på dette nå enn vi kunne for fem år siden, framholder hun.

I motsetning til den vanligere Zaire-stammen av ebola, finnes det ingen godkjente vaksiner eller behandling mot Bundibugyo-varianten som nå herjer.

USA, Iran og Russland var blant åtte land som i FNs hovedforsamling stemte imot en støtteerklæring til en klimauttalelse fra FNs øverste domstol.

Også Israel, Saudi-Arabia, Jemen, Liberia og Belarus valgte å stemme nei i avstemningen onsdag.

141 land støttet forslaget. De uttrykte dermed støtte til klimauttalelsen som Den internasjonale domstolen (ICJ) kom med i fjor.

Domstolens vurdering var at verdens land har en juridisk forpliktelse til å beskytte miljøet fra konsekvensene av utslipp av klimagasser.

Land som rammes negativt av klimaendringene, kan ifølge domstolen i noen tilfeller ha krav på erstatning.

– En kraftfull bekreftelse av folkeretten, klimarettferdighet, vitenskap og statenes ansvar for å beskytte folk fra den eskalerende klimakrisen, skriver FNs generalsekretær António Guterres i en kommentar til onsdagens vedtak.

Tyrkia og India var blant landene som avsto fra å stemme da forslaget ble behandlet i hovedforsamlingen.