Nyhetsstudio

Deloitte har lagt fram en 33 siders lang rapport om dataangrepet i Lørenskog kommune. Selskapet peker på manglende kompetanse som en av mange grunner til at innbruddet kunne skje.

Hackerne har publisert 1,8 terabyte med stjålne data i etterkant av angrepet som skjedde i vår.

Materialet omfatter blant annet opplysninger fra barnevernssaker, pasientjournaler og elevmapper, samt dokumenter om kritisk infrastruktur.

I rapporten kommer det fram at det tok 26 dager fra det første varselet kom, til det første tiltaket ble iverksatt, skriver NRK.

– Det er ikke unormalt at det tar den tiden, men når man får slike signaler, handler det om hvilken kapasitet man har til å håndtere det, sier Bjørn Jonassen i Deloitte.

– Det er klart at hvis man hadde hatt folk som er trent og er vant til å jobbe med dette, så kunne angrepet vært redusert, sier han.

Manglende sletting av filer etter bytte av IKT-system har også bidratt til at store mengder data har blitt liggende tilgjengelig for hackerne.

Videre peker rapporten på mangler som for få folk og manglende kunnskap om IT-sikkerhet. Dessuten blir det påpekt at ansatte med andre primæroppgaver fikk ansvar for sikkerheten. Alt dette blir oppgitt som årsaker til at det gikk så galt som det gjorde.

Det vil bli synlig militært nærvær i bybildet og skutt med løsammunisjon når Heimevernet gjennomfører Øvelse Hovedstad 2026 fra mandag til fredag neste uke.

Forsvaret skriver i en pressemelding at det er første gang på mange år at Heimevernet trener hele Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 (HV-02) samtidig.

– Under Øvelse Hovedstad 2026 vil det derfor bli et synlig militært nærvær i bybildet. Befolkningen kan forvente å møte patruljer til fots, samt soldater som benytter kollektivtransport som buss, trikk og T-bane, opplyses det.

Det vil bli benyttet løsammunisjon ved enkelte aktiviteter, med trening primært på dag- og kveldstid, men også om natta.

– Heimevernet må trene der oppdragene skal løses. For å kunne beskytte hovedstadsområdet må vi kjenne omgivelsene og være i stand til å lede og samordne mange avdelinger samtidig, sier distriktssjef i HV-02, Kai Morkestrand.

Forsvaret sier øvelsen skal ha minst mulig påvirkning på sivilbefolkningen, og at gjennomføringen skjer i et tett og godt samarbeid med politiet og lokale kommuneledelser.

Forsvarsmateriell (FMA) skriver i en pressemelding at de har inngått en rammeavtale om nye enpersonstelt til Forsvaret. 

Dette skal dekke Forsvarets behov de neste sju årene, og har en verdi på 23 millioner kroner. De er tilpasset ulike forhold, og leveres fra neste år. 

– Disse enpersonsteltene vil gi soldatene gode forutsetninger for å operere over tid under varierte og krevende forhold og er et viktig bidrag til Forsvarets operative evne, sier Tomas Beck, sjef for Land- og felleskapasiteter i Forsvarsmateriell i pressemeldingen.

Det er Oskar Pedersen AS som leverer teltene, sammen med Barents Outdoor. Oskar Pedersen AS er samme selskap som leverer de helt nye uniformene til Forsvaret, de såkalte NCU-uniformene. 

De har stort sett blitt godt mottatt, men har vært preget av blant annet hull og falming. Deler av uniformen har tidligere ikke oppfylt krav og forventinger Norge har til materiellet, har FMA tidligere uttalt til TU. 

– Enpersonsteltene vi nå skal levere til Forsvaret er særlig godt egnet for avdelinger hvor mobilitet, spredning og skjult forlegning er viktig. Det er et innovativt og spennende modulært teltsystem vi skal levere, med egenskaper som gir brukerne maksimal fleksibilitet, sier Truls Oskar Pedersen, daglig leder i Oskar Pedersen AS, om teltene i pressemeldingen. 

EU-kommisjonen foreslår forbud mot eksport av skrapaluminium, men kun for land utenfor OECD.

Forbudet er en del av et bredere eksportforbud på avfall, skriver Reuters.

Forslaget gjelder imidlertid kun for eksport til land utenfor OECD, som Kina og India, og vil derfor ikke ramme Norge.

Flere norske bedrifter importerer skrapaluminium fra EU, og det har lenge vært frykt for at nye eksportrestriksjoner ville ramme disse.

Norske myndigheter har vært i løpende kontakt med EU-kommisjonen om de mulige eksportrestriksjonene, skrev Energi og klima tidligere i sommer.

Da EU økte tollen på import av jernlegeringer i fjor høst, havnet Norge som kjent utenfor tollmuren.

Luftrommet over store deler av Østlandet ble åpnet igjen torsdag klokken 12 etter å ha vært stengt under kong Haralds gravferd i Oslo sentrum.

Luftrommet over Østlandet ble stengt tirsdag, men er nå tilbake til normal drift.

Rundt 40 flyavganger ble innstilt onsdag, opplyste Avinor, og politiet fikk bistand fra Forsvaret i gjennomføringen av tiltakene.

I en pressemelding takker Politidirektoratet alle berørte aktører, luftfartsoperatører og dronebrukere for godt samarbeid og for at restriksjonene er blitt respektert.

– Dette har vært et omfattende arrangement med mange involverte aktører. Vi er svært fornøyde med samarbeidet og vil rette en takk til alle som har bidratt til en trygg og verdig gjennomføring, sier politidirektør Håkon Skulstad.

President Volodymyr Zelenskyj og Norges statsminister Jonas Gahr Støre møtte tirsdag lederne for forsvarsselskaper fra partnerland i Norge.

Hovedtemaet var det antiballistiske programmet Freyja, som skal gi Europa integrert beskyttelse mot lufttrusler gjennom et samarbeid mellom Ukraina, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Storbritannia.

– Sammen med ledelsen i FirePoint, Kongsberg, Weibel, Saab, Diehl Defence, Hensoldt, Thales, Safran, Sener og Leonardo ble vi enige om konkrete skritt som ledere og myndighetspersoner må ta på sitt nivå, og produsenter og utviklere på sitt, skriver Zelenskyj i et innlegg på Facebook.

Kongsberg bekrefter til Nordic Defence Watch at selskapet deltok på møtet.

Under besøket i Norge drøftet Zelenskyj også en rekke viktige spørsmål knyttet til styrkingen av Ukrainas forsvar med Støre.

Senterpartiet vil foreslå to nye måneder med drivstoffkutt så snart Stortinget åpner i oktober. Frp og KrF mener det haster så mye at Stortinget må hasteinnkalles, men får lite støtte.

I første omgang vil Sp foreslå avgiftskutt for november og desember, erklærer partileder Trygve Slagsvold Vedum.

– Vi prøver en ny runde for å få kostnadene på drivstoff ned, sier Vedum.

Vil diskutere kutt også for 2027

Prisene på bensin og diesel har økt i september etter at de midlertidige avgiftskuttene ble avviklet. Den selvpålagte borgfreden har lagt lokk på debatten.

Men Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF går alle løs på drivstoffavgiftene på nytt. Da den politiske pausen var over torsdag, stilte Vedum opp – med anleggsmaskiner i bakgrunnen – på Løren i Oslo for å kunngjøre at omkampen er i gang.

– Vi vil foreslå å sette ned avgiftene, i første omgang for november og desember. Så blir det diskusjon om statsbudsjett for neste år etterpå, sier Vedum.

Om det betyr at Senterpartiet ønsker lavere avgifter også på ubestemt tid, svarer han slik:

– Senterpartiet ønsker å senke avgiftene. Vi har ønsket det hele veien, så vi kommer til å jobbe for det framover, sier Vedum.

I løpet av høsten vil Senterpartiet også legge fram forslag om å avvikle ordningen med å trappe opp CO2-avgifter, varsler Vedum.

Blir budsjettdragkamp

Det er dieselprisene som bekymrer mest, kanskje særlig for næringsliv som for eksempel bygg- og anleggsbransjen.

Men Sp vil også se på avgiftslette for bønder og fiskere, sier finanspolitisk talsmann Bjørn Arild Gram til Nationen. Han skal forhandle om budsjett med de andre partiene på rødgrønn side, og han varsler at dette blir et av de høyest prioriterte temaene i høst.

– Det har vært kamp hvert eneste år på det her. Det kommer det til å bli også i år, sier Gram til avisen.

Småbedrifter frykter konkurser

Landet kan stå overfor en bølge av unødvendige konkurser i høst og vinter som følge av høye drivstoffpriser, mener SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter.

Organisasjonen krever varige kutt i både veibruksavgift og CO2-avgift.

– Mange mindre virksomheter har stått i et tøft kostnadspress over lang tid på grunn av generell dyrtid, økte renter og høye energipriser. Høye drivstoffavgifter spiser nå opp de siste restene av marginer for småbedrifter som prøver å holde liv i lokalsamfunnene, sier administrerende direktør Jørund Rytman.

Neppe hastebehandling i Stortinget

Fremskrittspartiet mener også at det haster. Partiet sendte torsdag kveld ut en invitasjon til de andre partiene om å innkalle Stortinget så snart som mulig. Det får helhjertet støtte hos KrF.

Men ballen ligger nå hos Høyre, påpeker KrF-leder Dag-Inge Ulstein. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har langt på vei sagt at det er uaktuelt med flere avgiftskutt – med mindre Norge står overfor ekstraordinært høye priser.

– Vi støtter at Stortinget hasteinnkalles og håper vi kan få til dette snarest mulig. Min oppfordring til Søreide er enkel: Det er ingen skam å snu, sier Ulstein, som også tar til orde for et kutt som varer ut året.

Problemene i den britiske flytrafikken er torsdag i ferd med å avta, men er ennå ikke helt over etter tirsdagens flykaos.

Tekniske problemer med flygeledersystemene har ført til over 2000 innstilte flygninger til og fra Storbritannia de siste tre dagene. Torsdag er det bare en håndfull innstillinger og forsinkelser, og det er ventet at trafikken er tilbake i normalt gjenge i løpet av dagen.

Martin Rolfe, som leder den nasjonale flygeledertjenesten Nats, har så langt ikke fulgt oppfordringene fra flere – blant dem Ryanair-sjef Michael O'Leary – om å trekke seg. Onsdag sa den britiske regjeringen at den fortsatt har tillit til Rolfe.

Storflyplassen Heathrow utenfor London er den som er hardest rammet av flytrøbbelet, som også har påvirket trafikken ved flere andre flyplasser, blant annet Manchester og London-flyplassene Gatwick og Stansted.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.

– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.

– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.

Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.

Seks pasienter på Sjælland er nylig rammet av alvorlig forgiftning etter botoxbehandling, advarer den danske pasientsikkerhetsmyndigheten.

Alle de seks er lagt inn på sykehus etter å ha fått kosmetisk botox i ansiktet eller botox mot overdreven svette.

Det er uklart om det er selve preparatet – botulismetoksin – eller feildosering som ligger bak forgiftningene. Ifølge pasientsikkerhetsmyndigheten STPS er det mye som tyder på at de rammede har fått behandling med ikke-godkjente preparater eller av uautoriserte personer.

I en pressemelding advarer STPS og anbefaler folk som skal gjennomgå en kosmetisk behandling, å sjekke myndighetens autorisasjonsregister.

Personer som nylig har fått botox, anbefales å kontakte lege dersom de opplever forgiftningssymptomer som dobbeltsyn, taleproblemer eller muskelsvakhet.