Nyhetsstudio

Et skikkelig uvær truet med å stikke kjepper i hjulene for det som er en stor festivalhelg på Østlandet. Nå sier meteorologen at det ser ut til å gi seg raskt.

Det er fortsatt fare for regn, vindkast og torden men det er ikke like kraftig som man fryktet tidligere i uken.

– Regnværet på Østlandet i ettermiddag vil gi seg utover kvelden, sier vakthavende meteorolog Håkon Mjelstad i Meteorologisk institutt til NTB.

En god nyhet for folk som skal på festivaler som OverOslo på Grefsenkollen i Oslo og Idyllfestivalen i Fredrikstad. Det er per nå ingen farevarsler ute for Oslo eller Fredrikstad verken lørdag eller søndag.

– Det regnet som kommer er mest irriterende, men ikke kraftig, sier meteorologen.

– Varm og tørr uke

Bekymringen for torden er størst i Innlandet, i områder som rundt Mjøsa og Trysil, men været vil raskt bedre seg mot slutten av helgen, forsikrer meteorologen.

Rogaland, Øst- og Sørlandet kan på søndag få opp mot 25 grader, ifølge prognosene.

– Det beste været vil nok være i morgen og forsetter neste uke, sier Mjelstad.

Fra neste uke kan Øst- og Sørlandet få opp mot 27 grader.

– Det er en sjanse for nedbør, men det blir en varm og tørr uke, sier meteorologen.

Kan bli like varmt for Vestlandet

For resten av landet er det blandet. Vestland og Trøndelag vil starte uken med regn, men mot helgen kan det snu.

– Mandag, tirsdag og onsdag ser det ut til at det blir regn på Vestlandet og Trøndelag. Men for Vestlandet kan helgen bli like varm som Sør-Norge, sier Mjelstad.

Nord-Norge går mot lettere vær, men det vil fortsatt være preget av regn.

– For Nord-Norge er det lavere temperaturer som venter neste uke.

Behandlingen Iran har fått under fotball-VM er et dystert kapittel i turneringens historie, sier generalsekretæren i det iranske fotballforbundet.

Torsdag ble det kjent at Iran har sendt en offisiell klage til Det internasjonale fotballforbundet (Fifa). Der hevder forbundet at de er underlagt reisebegrensninger under VM som har satt prestasjonene deres i fare.

– Dette er en stor internasjonal turnering. Denne typen brudd på regler og avtaler setter etter min mening spørsmålstegn ved fotballen i seg selv, sier generalsekretær Hedayat Mombeyni til journalister på Irans treningsbase i mexicanske Tijuana.

– Jeg tror dette vil bli husket som et mørkt punkt i VMs nyere historie, legger han til.

Som følge av innreise-restriksjoner til USA må det iranske laget ha base Mexico. Til kampene på amerikansk jord må de reise og returnere samme dag.

Foran kampen mot Belgia i Los Angeles søndag ønsket iranerne å fly til USA to dager i forkant, fordi kampen starter allerede klokken 12 lokal tid. Ifølge forbundet ble forespørselen avslått.

Amerikanske myndigheter, som nettopp har signert en midlertidig avtale for å avslutte konflikten med Iran, har avvist påstandene. Iranerne skal angivelig ha fått tillatelse til å reise inn til USA dagen før kamp, ikke to dager før.

Fifas VM-regler sier at lag skal reise fra basene sine til kampstedet dagen før en kamp, ​​men at de kan reise to dager før «i unntakstilfeller».

En person mistet livet da to godstog kolliderte på en bro i München i Sør-Tyskland natt til lørdag.

To av togvognene falt fem meter ned på veien under broen etter kollisjonen, som fant sted litt før klokka 2 om natten i Milbertshofen nord i München.

Det er uklart hva som forårsaket ulykken, og det er ikke kjent hva lasten på vognene var. Men politiet sier at det ikke dreier seg om farlige substanser.

Ulykken skjedde på en strekning som utelukkende brukes av godstog, og det er ingen forsinkelser for persontog i området som følge av ulykken.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) vil bruke en «oversatt» versjon av nordmenns sensitive helsedata til forskning og innovajson i helsesektoren.

Det melder Aftenposten.

Dataprioriteringsrådet, som rådgir regjeringen om hvilke data samfunnet kan dele raskere, mener det er mulig å rense nordmenns helsedata for personopplysninger slik at de kan deles med næringsliv, sivilsamfunn og forskning.

Løsningen er å analysere mønstre og egenskaper i ekte norske helsedata, som kan være prøvesvar eller røntgenbilder, for så å lage det de kaller syntetiske helsedata som kan deles.

De syntetiske helsedataene er datasett som er tømt for personopplysninger, men som ivaretar mønstrene og sammenhengene fra de ekte dataene, skriver Aftenposten.

Digitaliseringsminister Karianne Tung sier til Aftenposten at hun er positiv til ideen, forutsatt at personvernet ivaretas.

– Det er data vi må ha god kontroll på. Når vi tar reelle data og gjør dem til syntetiske data, altså at vi egentlig lager en kopi der personopplysninger er renset bort, kan vi ta i bruk dataene på en trygg måte, sier Tung.

Også helseminister Jan Christian Vestre (Ap) er positiv til tanken på syntetiske helsedata.

– Skal vi ha verdens beste helsetjenester, så er data helt avgjørende for forskning og utvikling. Vi vet at data er gull, sier Vestre til samme avis.

Politiloggen til samtlige politidistrikter er nede lørdag formiddag. Politidirektoratet sier de jobber med saken.

Siste oppdatering i loggen var rett før klokken 4 natt til lørdag.

– Vi har nettopp hatt et møte om det, og vi jobber med å få løst det så fort som mulig, sier pressevakt i Politidirektoratet Henrik Nielsen til NTB.

Han bekrefter at alle politidistrikter er berørt av feilen. Han kan ikke si noe om hva problemet er, eller hvor lang tid det vil ta før det er løst.

Nielsen understreker at det er kun kommunikasjonen ut til publikum som er berørt, og at det ikke skaper problemer internt for politiet.

– Det skaper ingen problemer for liv og helse eller det operative arbeidet til politiet, sier han.

Jorda vil kanskje likevel ikke bli slukt av sola som i sin dødskamp vil svulme opp til en gigantisk ildkule, slik den herskende teorien er, mener forskere.

Uansett jordas endelige skjebne, er ikke dette ventet å skje før om fem milliarder år, lenge etter at alt liv er utryddet på planeten.

Når sola en gang har brent opp alt hydrogenet i sin kjerne, vil den gjennomgå to ekstremt ekspanderende faser, først blir den en såkalt rød kjempe, og når alt heliumet er brukt opp, en AGB-stjerne (på norsk en asymptotisk kjempegren-stjerne).

Denne høyst dramatiske dødskampen vil medføre noen ikke ubetydelige endringer her på jorda. Når sola vokser, øker gravitasjonskreftene som trekker på jorda innover i solsystemet.

Tidevann versus solvind

For jorda og månen er det denne gravitasjonskraften som trekker og skyver i tidevannet i verdenshavene. Energien fra disse bevegelsene, som forsvinner i de store havdypene, reduserer jordas gravitasjon og vil gradvis skyve månen vekk fra jorda.

Når sola utvider seg, og den skåldende overflaten nærmer seg jorda, vil intense tidvannbølger oppstå inne i stjernen og etterhvert trekke jorda ubønnhørlig inn i solas favn.

På den annen side vil den voksende sola avgi masse gjennom tiltagende solvind, noe som i teorien skal dytte jorda ut i en videre bane.

– Jordas skjebne avhenger av en hårfin balanse mellom disse to effektene, sier Mats Esseldeurs, hovedforfatteren bak en studie som fredag ble presentert i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.

– Hvis tidevannkreftenes samrøre dominerer, vil jorda bli oppslukt av sola. Men hvis tap av solmasse blir det dominerende trekket, kan jorda slippe unna i en bane mye lengre ut i solsystemet enn i dag, sier astrofysikeren ved Leuven-universitetet.

Kompliserte beregninger

Men disse beregningene bygger på noe forenklede antakelser om tidsvannkreftene inne i store stjerner.

Framskritt ved modellbruk over de siste 15 år, har gjort at forfatterne med en viss tyngde kan si at utfasingen av tidsvannkreftene er mindre enn tidligere antatt, og at disse kreftenes virkning er mer avgjørende enn eksisterende teorier sier.

– En bedre forståelse av tidevannfysikk og beregninger av tap av masse ved solas ekspansjon gjør at vi nå, med den kunnskapen vi i dag har, kan si at jorda vil fjerne seg fra sola i denne fasen, stikk i strid med det som har vært spådd til nå, sier Stephane Mathis ved CEA Paris-Saclay-senteret i Frankrike.

Ifølge disse modellene vil også Mars kunne slippe unna solas dødskramper. Men de to innerste plantene, Merkur og Venus, vil bli oppslukt av den ekspanderende sola i sin siste fase.

Etter alt dette vil sola bli en stjerne med ekstremt tett masse, kalt en hvit dverg som gjennom milliarder av år vil bli svakere og kjøligere.

Ukrainas president sier landets væpnede styrker i praksis er «Natos nest sterkeste hær». Han mener alliansen trenger Ukraina like mye som Ukraina trenger Nato.

– Nato trenger oss, sa Volodymyr Zelenskyj da han var vert for Honduras' president Nasry Asfura, som fredag besøkte Kyiv for første gang, skriver nettavisen Hromadske.

Den ukrainske presidenten sier Nato-landenes ledere allerede innser dette, og han peker på at Ukraina har klart å stå imot Russlands militærmakt, som regnes som en av verdens mektigste, i over fire år.

Ukraina er ikke medlem i forsvarsalliansen, men har nedfelt i grunnloven at de ønsker å bli det. Ett av Russlands uttalte mål med krigen mot nabolandet er å hindre ukrainsk Nato-medlemskap, og etter at USA begynte sin innsats for å forhandle fram en slutt på krigen, har Ukrainas Nato-ambisjoner blitt satt på vent.

Zelenskyj hevder også at Russlands president Vladimir Putin akter å sitte ved makten livet ut og har ambisjoner om å gjenopprette Sovjetunionen, som kollapset i 1991.

– Uten Ukraina er det umulig, og derfor er dette så vanskelig for oss, sa Zelenskyj.

Den ukrainske lederen anklaget samtidig Aleksandr Lukasjenko, presidenten i Belarus, for å ha montert utstyr som skal hjelpe til å styre russiske droner. Han gir nabolandet en ukes frist til å fjern utstyret.

– Om ikke han fjerner det, kommer vi til å gjøre det, sier Zelenskyj.

Belarus er Russlands nærmeste allierte og fungert som oppmarsjområde for russiske bakkestyrker før fullskalainvasjonen i februar 2022. Zelenskyj har gjentatte ganger advart om at Russland forsøker å trekke Belarus mer direkte inn i krigen.

Den belgiske fysikeren François Englert, som fikk nobelprisen i 2013 for sitt arbeid med Higgs-bosonet, er død. Han ble 93 år gammel.

Englert, som døde torsdag, fikk nobelprisen sammen med britiske Peter Higgs for sine teorier om hvordan partikler får masse. Allerede i 1964 kom de fram til samme teori, uavhengig av hverandre, men det var først i 2012 teorien kunne bekreftes ved det sveitsiske partikkelforskningsinstituttet Cern.

Da han tok imot nobelprisen i Stockholm, sa Englert til pressen at jobben hans alltid hadde vært å søke «en forståelse, en rasjonell begripelighet for verden».

Higgs-bosonet, som også fikk tilnavnet gudepartikkelen, regnes av fysikere som en hjørnestein i materiens grunnleggende struktur.

Volvo tilbakekaller 64.000 biler av modellen XC40 i versjonene T4 og T5. Årsaken er fare for overoppheting av batteriet ved lading.

Det var Aftonbladet som først meldte om tilbakekallingen i Sverige, der det er snakk om 4500 biler.

Berørte eiere bes om å ikke lade bilen før den har vært kontrollert på verksted. Lading kan ved sjeldne tilfeller føre til brann i batteriet.

NRK får bekreftet fra Volvo at tilbakekallingen også gjelder biler i Norge.

Tilbakekallet gjelder 2461 biler i Norge, opplyser pressekontakt Henrik Juel Teige i Volvo til rikskringkasteren.