Et tog sperret sporet på i Blixtunnelen mellom Oslo og Ski torsdag kveld. Toget ble fjernet, men reisende på Østfoldbanen må fortsatt regne med forsinkelser.

– Toget som sperret sporet mellom Oslo S og Ski er fjernet. Du må fortsatt regne med forsinkelser. Vi beklager ulempene dette har skapt, skriver Bane Nor på sine nettsider like før klokka 22.

Det er forsinkelser på togene mellom Oslo S og Rakkestad, Stabekk-Moss, Oslo S-Halden- (Göteborg) og Oslo S-Ski på Follobanen.

Regjeringen vil hjelpe kommuner med å heve kompetansen på vindkraft. Det melder Energidepartementet i en pressemelding.

Den nye tilskuddsordningen som skal lyses ut i løpet av våren, gjelder utviklingen av en kompetansetjeneste. Målet er å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med planlegging og behandling av vindkraft på land.

− Det er flere kommuner som er interesserte i nye vindkraftplaner, men som samtidig ønsker mer veiledning om prosessen for planlegging av vindkraft på land i sine områder, sier energiminister Terje Aasland, ifølge pressemeldingen.

Kompetansetjenestene skal være uavhengig fra Energidepartementet, og hjelpe kommunene som har spørsmål om prosessen for planlegging etter plan- og bygningsloven.

− Kompetansetjenesten skal ikke utrede virkningene av et vindkraftprosjekt, eller gi råd om en kommune bør si ja eller nei til et prosjekt. Dette er opp til kommunene å bestemme. Kompetansetjenesten skal hjelpe kommunene med prosessen for planlegging av vindkraftverk, slik at kommunene føler trygghet i stegene fram mot en beslutning. Jeg håper og tror at dette kan bidra til at flere kommuner sier ja til utredning av prosjekter, sier Aasland.

Ordningen er midlertidig, og skal evalueres, melder departementet.

Styret i energikonsernet Eviny har innstillt på 1046 millioner kroner i utbytte til eierne. Det melder selskapet selv i en pressemelding.

Selskapet eies av Statkraft og 17 kommuner på Vestlandet, blant annet Bergen kommune og to lokale kraftlag.

I 2024 hadde Eviny et resultat på 1494 millioner kroner. 70 prosent av overskuddet skal gå tilbake til eierne.

− Eviny leverer et godt resultat i et år der kraftprisene er tilbake på et mer normalt nivå enn vi har sett de to siste åra, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik ifølge pressemeldingen.

Bergen kommune er den nest største eieren i Eviny, de får nær 395 millioner kroner i utbytte.

Selskapet peker på en undersøkelse fra Civita, som viser at Eviny ligger helt på topp blant kraftselskapene når det kommer til utbytte.

Natt til søndag stilles klokken fram en time, og vi går fra normaltid til sommertid.

– Når vi stiller klokken en time fram, så mister vi en time søvn, men vi får en time mer dagslys. Vi går lysere tider i møte, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Som næringsminister er hun ansvarlig for Justervesenet, som sørger for at de norske atomklokkene går riktig, og at tiden er så nøyaktig som mulig.

Når vi stiller klokken én time fram «mister» vi timen mellom klokken 2 og 3. Denne timen «får vi tilbake» til høsten når klokken igjen skal stilles tilbake til normaltid. I år skjer det natt til søndag 29. oktober.

Det har vært diskusjon i flere land om å slutte med å stille klokken fram og tilbake. EU-kommisjonen stemte for dette i 2019, og EU-parlamentet i 2020. Koronapandemien og senere krigen i Ukraina og energikrise satte imidlertid en stopper for nye behandlinger av forslaget.

Annenhver bedrift i Oslo synes det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.

Det melder Nito som ved hjelp av Ipsos Norge har tatt en telefonrunde til 671 private og offentlige virksomheter..

De melder om høy konkurranse på arbeidsmarkedet.

− Hele 4 av 10 mener det er en utfordring. Konsekvensen er at oppgaver ikke blir løst. I mange bransjer er dette kritisk, sier Patrick Mostad, avdelingsleder i NITO Oslo og Akershus ifølge en pressemelding fra foreningen.

Dette er bra for ingeniørene, mener fagforeningen som representerer over 100.000 av dem, men det er kritisk for bransjen om behovet ikke blir møtt.

Aller størst er mangelen på IT-kompetanse. I Oslo oppgir én av fire at de mener det er mangel på ingeniører i IT-fag.

− For ingeniørene og teknologenes del er det bra at behovet øker. På den annen side er det bekymringsverdig dersom roller ikke blir fylt, vi ønsker jo ikke at ting skal stoppe opp som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft, og økt arbeidsbelastning på de som er igjen, sier Mostad.

En føderal dommer i USA sier han vil gi Trump-administrasjon ordre om å ta vare på meldingene fra Signal-chatten om angrepene mot Jemen.

I en høring sier dommer James Boasberg at han vil komme med en midlertidig forføyning som forbyr embetsverket å slette meldingene som ble sendt i den krypterte meldingstjenesten.

Gruppechatten har fått mye oppmerksomhet fordi sjefredaktøren i magasinet The Atlantic ved en feil ble inkludert i gruppen, der sensitive opplysninger ble delt. Flere av toppene i Trump-administrasjonen deltok i meldingsutvekslingen om amerikanske angrep mot houthiene i Jemen – mer enn to timer før de skjedde.

I gruppesamtalen delte forsvarsminister Pete Hegseth tider for når amerikanske militærfly skulle ta av for å utføre angrepene. Også sikkerhetsrådgiver Mike Waltz i Det hvite hus og USAs nasjonale etterretningsdirektør Tulsi Gabbard var blant deltakerne i gruppechatten.

Bilder The Atlantic har publisert, viser at meldingene i den omstridte chatten etter planen skulle forsvinne etter en uke.

Gruppen American Oversight gikk til retten for å kreve at meldingen blir arkivert i tråd med loven. Gruppen mistenker at administrasjonen jevnlig bruker den kommersielle Signal-tjenesten til kommunikasjon.

Denne uken kom det fram at toppene i Trump-administrasjonen diskuterer hemmelig informasjon i appen Signal. Det gjør ikke den norske regjeringen, ifølge SMK.

– Vi er ikke kjent med at regjeringsmedlemmer deler sikkerhetsgradert informasjon gjennom Signal-appen eller tilsvarende apper, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor til Nettavisen.

Det var da amerikanerne skulle diskutere hemmelige angrepsplaner mot Jemen, at de ved et uhell inkluderte avisen The Atlantics sjefredaktør, Jeffrey Goldberg, i en gruppechat på Signal.

Eget system for regjeringen

Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth og CIA-sjef John Ratcliffe var blant deltakerne i chatten, som ble publisert i sin helhet av The Atlantic.

– Det har regjeringsmedlemmene egne, godkjente systemer for, sier Hjukse.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere graderte sikkerhetsspørsmål i Norge.

De faste medlemmene i utvalget er statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, forsvarsministeren og finansministeren. Forsvarssjefen, PST-sjefen og sjefen for Etterretningstjenesten deltar også som regel på RSU-møtene.

– Tenk på hvor dataene lagres

Direktør Arne Christian Haugstøyl i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ville ha vært et veldig alvorlig sikkerhetsbrudd dersom norsk gradert informasjon ble delt på Signal.

– Gradert informasjon kan ikke deles på en applikasjon som Signal. Signal er for ugradert informasjon, sier han til Dagbladet.

Haugstøyl mener at ingen av de norske EOS-tjenestene – NSM, PST eller etterretningstjenesten – ville delt gradert informasjon seg imellom i en gruppechat på Signal.

– Jeg tenker også at hvis man har sensitiv informasjon – selv om den ikke er gradert – så må man tenke seg om når man bruker disse ulike applikasjonene, blant annet med tanke på hvor dataene lagres, og hvem som får tilgang til de dataene du deler, sier han.

Det planlagte forsøket på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra Andøya Spaceport i Nordland er utsatt fra fredag til tidligst lørdag.

Raketten skulle i utgangspunktet sendes opp mandag denne uken, men har grunnet værforhold blitt utsatt flere ganger.

Nå er neste mulighet lørdag ettermiddag mellom 12.30 til 16.10, opplyser Andøya Spaceport i en pressemelding.

Været i Børvågen på Andøya har vært preget av både vind og snø denne uka. Lørdag er det meldt lite eller ingen nedbør, men litt vind, ifølge Yr.

Prøveoppskytingen, om den gjennomføres, vil bli den første en rakett som kan bære en satellitt fra Andøya og fra Fastlands-Europa. Målet er å sende opp to norske satellitter innen 2028.

En nordmann var blant de 45 passasjerene om bord på turistubåten som sank utenfor Egypt torsdag. Alle de seks som omkom i forliset, var russiske statsborgere.

UD opplyser til NRK at en norsk person som var om bord, er i god behold.

– Vi har per nå ingen opplysninger om at flere norske borgere var om bord, opplyser UD.

39 personer er reddet, og ingen turister er savnet, opplyser guvernør Amr Hanafi for regionen Rødehavet.

To av de omkomne er barn, ifølge russiske medier.

Hanafi sier ifølge BBC at passasjerene i ubåten kommer fra Norge, Sverige, Russland og India. I tillegg var det et egyptisk mannskap på fem.

Blant de til sammen 45 turistene som var om bord i båten, var det flere barn.

Ubåten sank utenfor det populære feriestedet Hurghada ved Rødehavet. Ifølge BBC dreier seg om en ubåt som kan gå ned til 25 meters dyp. Ubåten brukes til turistturer for å vise fram korallrevene i havet.

I november sank en turistbåt i samme område. Elleve personer døde, mens 35 overlevde.

Skolestruktursaken i Tromsø blir svært vanskelig å få i mål etter avsløringene av om fiktiv forskning, mener forsker Jonas Stein.

– Det svekker tilliten til prosessen og saken – og det svekker tilliten til Tromsø kommune og administrasjonen. Nå må det bli tatt grep fra politikerne slik at det blir avdekket hva som er skjedd, sier han til iTromsø.

Flere forskningskilder i forslaget til ny skolestruktur i Tromsø eksisterer ikke, og flere feilsiterte forskere mistenker at kommunen har brukt kunstig intelligens i utformingen.

Stein, som jobber som førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, kaller saken for «den første store KI-skandalen i norsk offentlig sektor».

– Skolesaken er svært langt fra en fillesak. Den har svært stor betydning for veldig mange, og det er første gang et så viktig og omfattende dokument er avslørt å være falsk.

Kommunedirektøren i Tromsø Stig Tore Johnsen har bestemt seg for å stanse høringsprosessen til forslaget. Samtidig presiserer han at arbeidet med ny barnehage- og skolestruktur fortsetter.

Den svenske staten skal betale 75 prosent av kostnaden for fire nye kjernekraftreaktorer, kunngjorde regjeringen torsdag.

– Sverige har vært en kjernekraftnasjon i 50 år. Dagens kunngjøring innebærer at Sverige tar et avgjørende skritt for å fortsette å være en sterk kjernekraftnasjon, sier energiminister Ebba Busch.

Planen er at den svenske staten skal stå for 300 milliarder svenske kroner – 314 milliarder norske – i form av lån til prosjektene. Det tilsvarer 75 prosent av den totale kostnaden på 400 milliarder svenske kroner.

Finansmarkedsminister Niklas Wykman sier Sveriges sterke statsfinanser sammen med lav statsgjeld gjør at staten kan låne penger billig. Når kjernekraftverket begynner å tjene penger, skal tilbakebetalingen begynne.

Wykman lover også at prosjektene skal føre til lavere og mer stabile strømpriser i Sverige.