Nyhetsstudio

Parkeringsvaktene i Oslo bruker føttene når de kontrollerer avstander. Justervesenet mener metoden er for omtrentlig når resultatet kan gi bot.

De drøyt 100 parkeringsvaktene i kommunen bruker såkalt foting, skriver Motor. Betjentene setter føttene etter hverandre, teller dem og ganger antallet med lengden på skosålen.

Metoden brukes blant annet til å kontrollere om biler står minst fem meter fra veikryss.

– Generelt vil jeg si at foting høres ganske omtrentlig ut. I og med at målingen brukes til å ilegge bøter, bør de bøtelagte bilistene kunne ha tillit til at beregningen er gjort ordentlig, sier informasjonssjef Thomas Framnes i Justervesenet.

Justervesenet anbefaler målebånd eller meterstokk.

Motor har tidligere omtalt en bilist som ble bøtelagt etter at parkeringsvakter målte avstanden fra et veikryss på Torshov med føttene. Bilisten vant frem i Oslo tingrett og slapp å betale. Retten mente blant annet at fotingen ikke dokumenterte avstanden.

Ifølge Motors beregninger tilsvarer 22,7 skolengder fem meter for en person med skostørrelse 36. Det samme antallet skolengder tilsvarer 6,33 meter med størrelse 45.

Kommunen mener målebånd er vanskelig og lite hensiktsmessig fordi parkeringsbetjentene ofte arbeider alene.

En ny type behandling mot brystkreft med spredning gir betydelig økt overlevelse, og den virker like godt for eldre og folk med andre helseplager som for de friskere pasientene, viser en studie.

Behandlingen er en såkalt kombinasjonsbehandling, som betyr at man bruker to eller flere ulike medisiner eller behandlingsmetoder samtidig.

– Dette styrker tilliten til at behandlingen har effekt ikke bare for utvalgte studiepasienter, men også for pasienter som blir behandlet i det ordinære helsevesenet, sier forsker Nathalie Støer ved Kreftregisteret.

Forskerne har undersøkt hvordan det har gått med pasienter som normalt ville blitt utelukket fra klinisk studie på grunn av alder eller fordi de har andre helseutfordringer.

Overlevelsen er like god for disse pasientene som for dem som har deltatt i forskningsstudier, konkluderer de.

– Dette gjør resultatet særlig relevant for helsevesenet fordi det speiler pasientgruppen som faktisk blir behandlet i klinisk praksis, sier Støer.

Blokkerer cellevekst

Studien tar for seg behandling av såkalt HER2-positiv brystkreft. Det er en type svulst som rammer mellom 15 og 20 prosent av alle som får brystkreft.

– Denne typen brystkreft er kjennetegnet ved at kreftcellene har et overuttrykk av et protein kalt HER2. Når denne er sterkt uttrykt, blir kreftcellene stimulert til vekst. Å blokkere denne mekanismen blir derfor et nøkkelmål for behandlingen, forklarer førsteforfatter bak studien, Kathrine F. Vandraas.

For pasienter med denne typen brystkreft med spredning, gir studien et viktig budskap: Moderne behandling ser ut til å føre til langvarig overlevelse også utenfor forskningsstudiene, oppsummerer forskerne.

Førstelinjebehandling

Bruken av kombinasjonsbehandling var et stort framskritt da den kom. Behandlingsmetoden ble godkjent i Norge i 2015, og det er standard førstelinjebehandling. Forskerne har sammenlignet pasientgrupper før og etter omleggingen.

* I gjennomsnitt økte overlevelsen fra 69 måneder til 96 måneder etter at den nye kombinasjonsbehandlingen (trastuzumab + pertuzumab + cellegift) ble innført.

* Det gjelder også «vanlige» og eldre pasienter (65 år eller eldre). Over halvparten av pasientene i den norske studien var eldre eller hadde andre helseutfordringer som ville hindre dem fra å delta i den opprinnelige forskningsstudien.

* Langtidsoverlevelse: Tidligere var prognosen dårlig for HER2-positiv sykdom, særlig med spredning. Men nå er sannsynligheten for å leve i ti år dobbelt så høy for HER2-positiv brystkreft med spredning sammenlignet med HER2-negativ brystkreft med spredning.

Over 4500 fikk brystkreft i fjor

Til sammen 4528 kvinner og 30 menn fikk brystkreft i fjor. Ved utgangen av året var det totalt 62.952 kvinner som levde med brystkreft her i landet.

Av disse hadde 6294 såkalt HER2-positiv sykdom og 638 levde med HER2-positiv sykdom med spredning.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til fredag 4. september.

Meklingen på Stortinget fortsetter på overtid

Meklingen i lønnsoppgjøret for de ansatte i Stortingets administrasjon pågikk fortsatt ved 5-tiden fredag morgen. På den ene siden står Unio, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Parat, på den andre Stortingets administrasjon.

Meklingen startet torsdag formiddag etter at forhandlingene om en ny tariffavtale brøt sammen tidligere i sommer. Det er varslet plassoppsigelse for 337 av de rundt 520 ansatte på Stortinget.

Dersom partene ikke finner en løsning, kan 42 ansatte gå ut i streik fredag morgen. En streik kan i verste fall føre til full stans i Stortingets arbeid.

Studie: Familier unngår områder med mange ikke-vestlige innvandrere

Familier i alle økonomiske grupper forsøker å unngå Oslo-områder med mange ikke-vestlige innvandrere, viser ny forskning publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Urban Affairs, ifølge forskning.no.

– Selv om politikken legger til rette for at mennesker fra ulike sosioøkonomiske lag skal kunne leve i samme nabolag, ser vi at befolkningen velger annerledes, sier professor Lena Magnusson Turner ved NOVA på Oslo Met.

Forskerne fant også at formue har større betydning enn inntekt for hvor familier bosetter seg, og at familier med døtre la større vekt på naboenes økonomiske situasjon enn familier med sønner.

Trump raser etter valgkart-nei fra høyesterett i Missouri

Høyesterett i Missouri har blokkert et nytt kongresskart fra å bli brukt ved mellomvalget i november. Kartet, tegnet av republikanerne, må godkjennes i en folkeavstemning før det eventuelt kan tre i kraft.

President Donald Trump kaller kjennelsen «forferdelig, latterlig og grunnlovsstridig» på Truth Social, og påpeker at det ikke vil være nok tid til å endre kartet tilbake før valget.

Kjennelsen vil bli anket til USAs føderale høyesterett, skriver delstatens republikanske statsadvokat Catherine Hanaway på X. Hun mener avgjørelsen er i strid med føderal lov og har kastet delstaten ut i en «fullstendig konstitusjonell krise».

Oljedepot i brann etter droneangrep i Sotsji

Et oljedepot i Sotsji begynte å brenne natt til fredag etter et ukrainsk droneangrep, opplyser myndighetene i Krasnodar-regionen.

Det har ikke kommet meldinger om andre skader, verken på bygninger eller mennesker.

To menn tiltalt for hallikvirksomhet i Stavanger

To rumenske menn på 52 og 59 år er tiltalt for å ha fremmet flere kvinners prostitusjon i Stavanger. Påtalemyndigheten vil inndra nærmere 1,6 millioner kroner de mener stammer fra hallikvirksomheten.

Mennene skal blant annet ha stilt boliger til disposisjon, mottatt betaling fra sexkjøpere og sørget for annonsering på nettet, skriver Stavanger Aftenblad. Begge nekter straffskyld.

Rettssaken starter i Stavanger tingrett 18. november, og det er satt av tre dager til behandlingen. Politiet ble kjent med saken under etterforskningen av en annen og angivelig langt større halliksak, som ennå ikke er påtaleavgjort.

Milei: – Falklandsøyene tilhører Argentina

Argentinas president Javier Milei sa i en tale til nasjonen at det ikke er noen tvil om at Falklandsøyene tilhører Argentina.

– Falklandsøyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, sa Milei.

Flere ganger i løpet av talen hevdet Milei Argentinas krav på Falklandsøyene og han hyllet soldatene som ble drept under den 74 dager lange konflikten i 1982.

– Falklandsøyene er vår fremtid. Vi må gjenerobre disse øyene som er nasjonalt relevante, det finnes ingen annen vei fremover. Det er den beste måten å hedre dem som ofret sine liv for denne saken, sa Milei.

Volkswagen kutter 50.000 nye stillinger og stenger fabrikker

Styret i den tyske bilgiganten Volkswagen har godkjent en plan som innebærer at ytterligere 50.000 stillinger kuttes, antall modeller halveres og at fire fabrikker stenges.

Selskapet har allerede gått inn for å kutte 50.000 stillinger, og målet er nå å kutte totalt 100.000 stillinger innen 2030.

Planen ble lagt fram av administrerende direktør Oliver Blume i et forsøk på å møte konkurranse fra Kina, sviktende etterspørsel og amerikansk toll. Volkswagen har rundt 650.000 ansatte. Selskapet meldte om en nedgang på 30 prosent nedgang i inntekt etter skatt for første halvår.

New Zealand godkjenner MDMA til PTSD-behandling

New Zealand er nå det andre landet i verden som godkjenner farmasøytisk MDMA til behandling av alvorlig PTSD. To psykiatere har fått godkjenning av landets legemiddelregulator Medsafe.

MDMA-assistert behandling skal kombineres med psykoterapi i kontrollerte kliniske omgivelser, og pasienter vil ikke få utlevert medikamenter til å ta med hjem.

Visestatsminister David Seymour sier PTSD ødelegger liv og er vanskelig å behandle, og at MDMA kan være svært effektivt gjennom psykedelisk-assistert terapi. Australia var først ute med å godkjenne stoffet i 2023.

Sør-Korea vurderer å bidra med militære ressurser for å sikre fri ferdsel i Hormuzstredet. Ingen beslutning er tatt, sier presidentens kontor.

Flere sørkoreanske medier meldte torsdag at regjeringen forbereder en utplassering før årsskiftet og kan be nasjonalforsamlingen om godkjenning allerede i september.

Et maritimt patruljefly, et logistikkfartøy og en avdeling for å oppdage og rydde miner skal være blant alternativene som vurderes.

En talsperson for presidentens kontor bekrefter at militære tiltak inngår i vurderingene, men avviser at regjeringen allerede har besluttet å sende styrker.

– Ingenting er besluttet, sier talspersonen.

Sør-Korea må blant annet vurdere de juridiske prosedyrene, den militære beredskapen på Koreahalvøya og behovet for godkjenning fra nasjonalforsamlingen. Utenlandsoppdrag for sørkoreanske styrker krever parlamentets samtykke.

Seoul skal ha drøftet et mulig bidrag med blant andre USA, Storbritannia og Frankrike. President Lee Jae-myung kan ta opp saken når han møter Frankrikes president Emmanuel Macron neste uke.

Forslaget kan møte motstand i befolkningen. I en måling fra Gallup Korea i mars var 55 prosent imot å sende sørkoreanske krigsskip til Hormuzstredet, mens 30 prosent støttet det.

I New Zealand kan personer som lider av alvorlig PTSD nå få farmasøytisk MDMA som del av behandlingen. To psykiatere har fått godkjenning av landets legemiddelregulator Medsafe.

MDMA-assistert behandling skal kombineres med psykoterapi, og pasienter vil ikke få utlevert medikamenter til å ta med hjem, opplyser landets helsedepartement.

– Behandlingen foregår i kontrollerte kliniske omgivelser under tilsyn av en autorisert psykiater og er en del av en helhetlig behandlingsplan, heter det i en uttalelse.

Visestatsminister David Seymour, som i fjor støttet godkjenningen av hallusinogene sopp til behandling av mennesker med alvorlig depresjon, sier PTSD ødelegger liv og er vanskelig å behandle.

– MDMA kan være svært effektivt til å behandle det gjennom psykedelisk-assistert terapi.

Ifølge Helsenorge er posttraumatisk stresslidelse (PTSD) en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som svært skremmende og belastende.

New Zealand blir det andre landet som godkjenner stoffet til behandling av PTSD. Først ut var Australia i 2023.

Statsforvalteren har åpnet tilsynssak etter at en fastlege på Jæren skal ha anbefalt en pasient å be til Gud for å bli frisk.

Pasienten varslet i sommer Statens helsetilsyn om det han mente var mangelfull oppfølging ved et legesenter, skriver Stavanger Aftenblad.

I varselet beskrev pasienten at fastlegen skal ha fortalt at flere alvorlige sykdommer var blitt helbredet ved hjelp av bønn. Legen skal deretter ha anbefalt ham å be til Gud hver kveld.

Helsetilsynet konkluderte med at helsehjelpen ikke hadde ført til svært alvorlig skade eller dødsfall. Saken falt derfor utenfor varselordningen for alvorlige hendelser, men ble sendt til Statsforvalteren i Rogaland for videre oppfølging.

– Vi ber om at fastlegen går gjennom klagen for å identifisere mulige punkter han kan forbedre seg på i sin yrkesutøvelse som lege, heter det i et brev til legesenteret fra Statsforvalteren.

Fastlegen skriver i sitt svar at han ikke husker hvordan temaet kom opp.

«Men jeg spurte ham om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn,» skriver fastlegen.

Legen opplyser at han senere beklaget overfor pasienten.

Et oljedepot i Sotsji begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep natt til fredag, opplyser russiske myndigheter.

Det er myndighetene i Krasnodar-regionen der byen ligger, som melder at et oljedepot begynte å brenne etter et ukrainsk droneangrep.

Det har ikke kommet meldinger om andre skader, verken på bygninger eller mennesker.

Argentinas president Javier Milei sier det ikke er noen tvil om at Falklandsøyene tilhører Argentina.

Uttalelsen kom under en direktesendt tale til nasjonen, skriver Sky News.

– Falklandsøyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, sa den argentinske presidenten.

– Vi må gjenerobre øyene

Flere ganger i løpet av talen hevdet han Argentinas krav på Falklandsøyene og han hyllet soldatene som ble drept under den 74 dager lange konflikten i 1982.

– Falklandsøyene er vår fremtid. Vi må gjenerobre disse øyene som er nasjonalt relevante, det finnes ingen annen vei fremover. Det er den beste måten å hedre dem som ofret sine liv for denne saken, sa Milei.

Den argentinske presidenten er en nær alliert av USAs president Donald Trump. Og kort tid før talen sådde Trump ny tvil om hvorvidt USA vil støtte Storbritannia i en ny konflikt om Falklandsøyene.

I et intervju med den britiske TV-kanalen GB News unngikk han å svare direkte på om USA ville «komme Storbritannia til unnsetning» i en ny konflikt om territoriet.

Unngått å ta stilling til striden

Også mandag fikk Trump spørsmål om suvereniteten over øygruppen. Da svarte han at han gjennomgår USAs holdning til Falklandsøyene.

– Jeg vurderer alltid alle synspunkter. Dette er bare ett av mange, sa Trump til journalister i Det ovale kontor.

USA har siden Falklandskrigen i 1982 i hovedsak unngått å ta stilling til striden mellom Storbritannia og Argentina.

Invaderte øyene i 1982

Falklandsøyene, som Argentina kaller Malvinasøyene, er britisk territorium, men Argentina gjør krav på øygruppen. Øygruppen ligger sør i Atlanterhavet utenfor Argentina.

Argentina invaderte øyene i 1982, men britiske styrker tok dem tilbake etter en kort, men blodig krig, hvor over 900 personer ble drept.

I en folkeavstemming på Falklandsøyene i 2013 stemte 99,8 prosent av innbyggerne for å fortsette som britisk oversjøisk territorium. Valgdeltakelsen var 92 prosent. Falklandsøyene har rundt 3500 innbyggere.

En Coca-Cola-fabrikk nær Kyiv ble truffet av russiske droner torsdag, opplyser president Volodymyr Zelenskyj. Han mener det var et russisk signal til USA.

Angrepet skjedde nær byen Brovary, øst for den ukrainske hovedstaden.

– Coca-Cola er tydeligvis en slik fiende at de satte den i brann med Shahed-dronene sine, sa den ukrainske presidenten i en tale torsdag kveld.

Han mener angrepet på fabrikken er et tydelig russisk signal til USA.

– Russerne kan ikke være uvitende om at dette er et amerikansk anlegg, sa Zelenskyj.

Andy Hunder, som er president i Det amerikanske handelskammeret i Ukraina, bekrefter at ingen av de ansatte ble skadet. Videoopptak fra nyhetsbyrået Reuters viser brannmannskaper på stedet, og røyk som steg opp over fabrikken.

En bedrift i Tromsø er ilagt en bot på 1,5 millioner kroner etter at en ansatt omkom i en arbeidsulykke i september 2024.

Ulykken skjedde da den ansatte kom i klem under arbeid på en dumper i Ramfjord, melder NRK.

Politiet mener lovbruddet skjedde under særlig skjerpende omstendigheter. Det vises blant annet til manglende risikovurdering, prosedyrebeskrivelse og sikkerhetsinstruks for arbeidet.

Bedriften er også ilagt å betale 195.000 kroner i oppreisning til de etterlatte.

Dersom forelegget ikke godtas, går saken til retten.