Nyhetsstudio

Er såkalte «spedup» og nedkortede låter musikkbransjens framtid? Iallfall på Tiktok har trenden med å skru opp tempoet på sanger vært tydelig i flere år.

Selv om slike hurtigspilte låter – remikser som fremskynder tonehøyden og tiden for sangens kildemateriale med 10–35 prosent – lenge har vært en utbredt trend på Tiktok, er det langt fra noe nytt.

Faktisk er nightcore, som sjangeren opprinnelig ble kalt, oppkalt etter en norsk duo ved samme navn som remikset eurodancelåter på 2000-tallet, og som på den tid var et YouTube-fenomen.

Røtter i Alta

Thomas S. Nilsen og Steffen Ojala Søderholm fra Alta laget låter med superkjapt tempo og høy vokal for et skoleprosjekt. I et intervju med New York Times på tampen av 2022 sa de at de var «sjokkert» over at deres nightcore-lydbilde var blitt et verdensfenomen.

– Vårt hovedfokus var å gjøre triste og gjenkjennelige låttekster gladere å høre på, sa Nilsen og Søderholm den gang til avisen.

Dagens Tiktok-trend har også sterke røtter i hiphopens «chipmunk soul» – oppspeedede remikser og samplinger av R & B-låter der vokalen ble høy og pipete – som var å høre på 2000-tallet. Dette ifølge The Guardian.

Gjenoppdager gamle godlåter

I dag tar det ikke lang tid fra artister slipper ny musikk, til slike kjappkjappe versjoner av låtene spres av private brukere på Tiktok.

Mange ganger får hurtigversjonene større gjennomslag på plattformen enn originalen. Emneknaggen #spedupsounds hadde 9,6 milliarder visninger på Tiktok i fjor.

Men samtidig kan de også kjøre de ofte gamle originallåtene opp på listene og gi dem nytt liv, har Billboard tidligere rapportert. Et eksempel var Billy Joels «Vienna» fra 1977, som ble oppdaget av en yngre målgruppe takket være en spedup versjon på Tiktok. Også ABBA-låten « Angeleyes» og Marius Müllers « Den du vet» har for lengst fått samme behandling.

Spotify tar opp kampen

Flere artister og plateselskaper slipper nå for tiden egne spedup-versjoner av sin musikk. Et eksempel er amerikanske Sabrina Carpenter. Hennes 2024-låter «Espresso» og «Please Please Please» finnes begge i spedup-versjoner på Spotify.

I april i år kom dessuten nyheten om at Spotify tar opp kampen om spedup-låtene gjennom å utvikle et verktøy som skal gjøre det mulig for brukerne å selv remikse og hurtigspole musikk i appen.

– Det øker rekkevidden til låtene, og engasjerer et nytt publikum som kanskje ikke fantes der tidligere, fremfor alt i den yngre målgruppen, sier Andreas Hindenäs, markedsansvarlig for svenske artister i Universal Music Sweden. Han ser positivt på fenomenet.

Kortere låter

Ifølge Hindenäs er det stor etterspørsel etter at artister skal slippe spedup-versjoner av sin musikk på musikktjenestene.

– Det er en avveining man får ta. Som oftest ser vi effekten på originallåtene. De vokser samtidig som trenden vokser på Tiktok, og da får man den effekten man ønsker, sier han til TT.

Men Damon Krukowski, trommeslager kjent fra Galaxie 500 og aktiv i Union of Musicians and Allied Workers, uttrykte overfor The Guardian sin bekymring over hvem som egentlig laget – og tjente penger – på spedup-sangene.

– Vi ser hvordan disse plattformene kontrollerer vår interaksjon med lytterne. De kontrollerer måten vi kan tjene til livets opphold på gjennom våre innspillinger. Alle som lager ny musikk, taper. Plateselskapene behøver ikke finne nye artister, de kan bare skape tre til fem versjoner av det de allerede har, og selge det på nytt.

– Uunngåelig

Musikkforskeren Anders Reuter ved universitetet i svenske Lund tror at trenden kommer til å vare.

– Jeg tror det kommer til å bli flere låter i høyt tempo og med «highpitchede» stemmer, og at låtene blir kortere, sier Reuter.

– Vi lever i en tid der alt går raskere, fra hvordan vi lever, til hvordan vi bruker sosiale medier. Det ville vært rart om det ikke påvirket hvordan vi skaper og lytter til musikk også, sier han.