Tidligere amerikansk etterretningstopp advarer mot vestlig Kina-hysteri
Kina er ikke i ferd med å passere USA militært, mener den tidligere amerikanske etterretningstoppen Dennis Blair. Han advarer mot vestlig hysteri om kinesisk militærmakt.
Blair er pensjonert admiral og hadde sentrale posisjoner i Det hvite hus både under presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan.
Han har også vært øverstkommanderende for USAs militære styrker i Stillehavsregionen og var under president Barack Obama øverste leder for USAs 18 etterretningsorganisasjoner.
I siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs tar han et oppgjør med det han omtaler som myten om Kinas militærmakt og advarer mot vestlig panikk.
– Realiteten i dag er at Kina ikke er i stand til å erobre Taiwan. Det er heller ikke sannsynlig at landet vil oppnå denne evnen særlig snart, mener Blair.
Favoriserer USA
– Dagens militærteknologiske trender favoriserer nå Taiwan og USA, ikke Kina, argumenterer han.
Dersom ledelsen i Beijing virkelig hadde hatt planer om å erobre Taiwan med militærmakt, burde de i så fall ha satset på å bygge opp angrepsstyrker som raskt kan nå øya via sjøveien og fra luften, påpeker Blair.
I stedet har Kina bygd store og kostbare hangarskip som først og fremst er egnet som maktdemonstrasjon i fredstid.
– I mine samtaler med kinesiske generaler siden 1999 har mange av dem vist svimlende uvitenhet om grunnleggende maritim krigføring, konstaterer den tidligere admiralen.
Tror ikke
Pentagon tror heller ikke at Kina vil være i stand til å innta og ta kontroll over Taiwan, viser en rapport fra desember i fjor.
Rapporten peker på at Kina mangler skip og fly som trengs for å transportere tilstrekkelige mengder soldater og kjøretøy over Taiwan-stredet.
Kinas marine og flyvåpenet har heller ikke nok ildkraft til å nedkjempe Taiwans forsvar og deres amerikanske støttespillere, og Folkets frigjøringshær har heller ikke lagt vekt på å fremme nødvendig improvisasjonsevne, konkluderer Pentagon.
Selv om et angrep på Taiwan skulle lykkes innledningsvis, vil Kina ikke kunne holde øya og oppnå målet om gjenforening, mener Blair.
En mislykket okkupasjon vil derimot gjøre gjenforening enda mindre sannsynlig og undergrave det kinesiske kommunistpartiets autoritet på hjemmebane, mener han.
Imponerer ikke
Blair har derfor lite til overs for det han kaller alarmistiske spådommer om at Kina er i ferd med å passere USA militært.
– Selv om det kinesiske forsvaret er formidabelt, er det ikke overlegent. Kinas militære opprustning er ikke så imponerende som den kan virke, mener han.
Ifølge Blair er deler av Kinas militære investeringer sløst bort i massiv korrupsjon, og bestikkelser og krav til personlig lojalitet har bidratt til at det ikke nødvendigvis er de best skikkede som innehar toppstillinger i landets væpnede styrker.
To av landets tidligere forsvarsministre, Wei Fenghe og Li Shangfu, ble i mai i år dømt til døden for korrupsjon, og det kinesiske forsvaret har de siste årene også blitt rystet av en rekke andre korrupsjonsskandaler.
Høy pengebruk
Kina har utvilsomt styrket grenseforsvaret, marinen og flyvåpenet betydelig de siste årene og er nå langt bedre rustet til å motstå et angrep utenfra enn tidligere, konstaterer den amerikanske tankesmia CSIS.
Landets offisielle forsvarsbudsjett er i år på drøyt 2700 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra i fjor.
Pentagon og det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri anslår at landet i realiteten bruker mer, men likevel trolig bare en tredel av det USA bruker på forsvaret.
Strategiske atomvåpen
Kina har blant annet bygd opp kostbar romkapasitet som trengs for å kunne operere globalt, og landet har også utvidet sitt arsenal av atomvåpen.
Blair og andre eksperter understreker at det er snakk om strategiske atomvåpen, det vil si interkontinentale våpen som kan ramme mål på den andre siden av jorda og som først og fremst er ment å avskrekke.
Som en påminnelse om dette prøveskjøt Kina for få dager siden for første gang en interkontinental rakett fra en atomubåt i Stillehavet.
Viktig rolle
Mens atomvåpen tidligere spilte en begrenset rolle i maktforholdet mellom Kina og USA, kommer slike våpen åpenbart til å spille en viktigere rolle i stormaktsrivaliseringen heretter, konstaterte en av verdens fremste eksperter på atomvåpen, Hans Kristensen, under et seminar på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i mai.
Kina er nå det eneste landet som har undertegnet ikkespredningsavtalen (NPT), og som i betydelig grad utvider sitt atomarsenal, påpeker Kristensen, som er tilknyttet Federation of American Scientists (FAS) i Washington.
Nye våpensystemer
Til tross for at Kina stadig øker forsvarsbudsjettet, har USA likevel et stort forsprang, mener Blair.
Han viser til at USA stadig utvikler nye våpensystemer som de deler med allierte som Taiwan, Japan og Filippinene, og at angrepskrigen mot Iran var et eksempel på amerikanernes forsprang.
Amerikanske marinefartøy opererte i ukevis innenfor rekkevidde av langtrekkende iranske raketter, men uten å bli truffet en eneste gang. Dette til tross for at både Kina og Russland ifølge Blair forsøkte å bistå Iran ved å spore de amerikanske skipene.
Spørsmålet er derfor hvor effektive Kinas egne raketter vil være i en eventuell konflikt, mener han.
Iran-erfaringer
USAs militære ledelse skaffet seg gjennom Iran-krigen også verdifull erfaring med komplekse og langtrekkende angrep, mens Kinas militære ledere er uten slik operativ erfaring, påpeker Blair.
Kina bør derfor dempe nasjonalistisk skryt om militær styrke og sine overdrevne påstander om amerikansk svakhet, lyder hans råd.
Rakettangrep mot Kyiv
Ukrainas hovedstad er under angrep fra russiske raketter, og det er hørt eksplosjoner i byen.
Folk har hørt flere eksplosjoner sentralt i byen, melder nyhetsbyrået Reuters.
Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko sier at det dreier seg om et ballistisk rakettangrep.
Trump vil ha lege og politisk rådgiver som ny FDA-sjef
President Donald Trump har nominert Heidi Overton som ny sjef for det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA.
Det skriver presidenten selv på sin plattform Truth Social onsdag.
Heidi Overton (37) er utdannet lege og jobber i dag som rådgiver i Det hvite hus' innenrikspolitiske utvalg.
– Hun har vært en rockestjerne i min administrasjon der hun har jobbet sammen med minister Kennedy og doktor Oz og deres team for å levere den mest transformative helsedagsorden i historien, skriver Trump, med henvisning til helseminister Robert F. Kennedy Jr. og Mehmet Oz, som er sjef for helseprogrammene Medicaid og Medicare.
Det er Senatet som må godkjenne ansettelsen av Overton. Hun vil i så fall etterfølge Marty Makary, som gikk av som FDA-sjef i mai.
En marin kuldebølge skylte over Vestlandet i sommer
Badeglade vestlendinger har hutret betydelig mye mer i år enn i fjor. Fisken derimot, nyter godt av den marine kuldebølgen.
«Årets sommer har beviselig vært et mageplask av en badesesong», skriver Havforskningsinstituttet (HI).
Badetemperaturen har vært mellom 10 og 14 grader siden midten av juli på Vestlandskysten.
En ny rapport fra HI viser at overflatetemperaturen i havet utenfor Vestlandet ble definert som en marin kuldebølge fra 20. juli fram til 2. august.
Årsaken? Dårlig vær.
Årets kuldebølge står i kontrast til fjoråret. Da opplevde nemlig Vestlandet den kraftigste marine hetebølgen på minst 30 år.
Gode nyheter for fisken
Vestlandskysten har nok opplevd et synkende antall badende fra i fjor til i år, og det er ikke bare kuldeflyktende vestlendinger som har forsvunnet fra kysten.
Lakselusen trives nemlig dårlig i kaldt vann.
Mens fjorårets hetebølge førte til en oppblomstring av lakselus, har det til glede for fisken vært vesentlig mindre lakselus i oppdrettsanleggene på Vestlandet i år.
Også annen fisk som torsk trives bedre i kaldt vann. Er vannet varmt, flykter den ned til dypere og kaldere vann.
«Kanskje en liten trøst for vestlendinger som har blitt snytt for svømmeturer i behagelig badetemperatur», skriver HI.
Naturlig variasjon
Andre vestlendinger vil kanskje trøste seg med at det i det minste er et godt tegn med tanke på global oppvarming.
HI-forsker Geir Ottesen utelukker den tanken.
– Nei, klimakrisen er nok fremdeles like ekte, aktuell og menneskeskapt.
Han forklarer at årets lave overflatetemperatur skyldes en naturlig variasjon, både i luften og havet. Noen somre er rett og slett kaldere enn andre.
– Ser man på det store bildet, er likevel tendensen helt klar. Tiår for tiår blir havet varmere, og forskerne er enige om at det er utslippene våre som har mesteparten av skylden.
Ny skogbrann i Spania
Brannmannskaper kjemper mot en ny skogbrann vest for Madrid, bare uker etter noen av de verste brannene i regionens historie.
Ni brannfly deltar i kampen mot brannen, som brøt ut nær Aldea del Fresno, rundt 50 kilometer vest for Madrid, opplyser nødetatene.
Myndighetene har beordret de rundt 3500 innbyggerne i Aldea del Fresno til å holde seg innendørs, og flere boliger i utkanten av byen er evakuert.
Det er gode forhold for brannen, med temperaturer opp mot 36 grader i tillegg til sterk vind, som blåser liv i flammene.
Forrige måned tvang skogbranner som herjet gjennom det vestlige Madrid og den tilgrensende provinsen Ávila nærmere 60.000 mennesker til å evakuere, inkludert innbyggerne i Aldea del Fresno.
Brannene la rundt 270 kvadratkilometer land øde i 17 kommuner i Madrid-regionen alene.
Flere land i Europa har opplevd ekstrem sommerhete i år, noe som har bidratt til ideelle forhold for en rekke skogbranner som har herjet på kontinentet.
Forskere sier at klimaendringer, drevet av forbrenning av fossile brensler, øker lengden, hyppigheten og intensiteten av slikt ekstremvær.
Næringslivet betalte 234 milliarder mer for strøm etter energikrisen
Norske bedrifter har betalt 234 milliarder kroner mer for strøm i de fire og et halvt årene etter energikrisen i 2022, enn i tilsvarende periode før.
Det melder E24, som viser til tall NVE-myndigheten RME har utarbeidet for Energidepartementet.
Næringslivet betalte totalt 580 milliarder kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, mot 346 milliarder i tilsvarende periode før 2022. Det er en oppgang på 234 milliarder, tilsvarende 68 prosent.
Energidepartementet understreker at anslagene hviler på flere forutsetninger, og at det er usikkerhet om tallene.
– Dette er en storstilt konfiskering av verdier fra næringslivet som heller kunne ha gått til å utvikle næringslivet og øke konkurransekraften, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp).
Han vil kutte skatter og avgifter for næringslivet og begrense norsk strømeksport.
Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet avviser Frps kritikk.
– Der Frp økte strømavgiftene, har Arbeiderpartiet redusert elavgiften på nettleien, som gir lavere strømregninger for næringslivet, sier han.
Sikorsky donerer heliport til Det hvite hus
USAs president Donald Trump sier at helikopterprodusenten Sikorsky vil betale for heliporten som bygges ved Det hvite hus.
Trump er i prosessen med å få bygget en landingsplass av marmor til presidenthelikopteret Marine One, som en del av den omstridte oppussingen av Det hvite hus.
Renoveringen inkluderer også den mye omtalte ballsalen og et seks etasjers underjordisk kompleks som skal romme bomberom, sykehus og militære installasjoner.
Prisantydningen til den nye heliporten ligger mellom 5 og 6 millioner dollar, eller mellom 46 og 56 millioner kroner, og skal ifølge Trump finansieres fullt av Sikorsky, skriver The Guardian. Sikorsky er også produsenten av Marine One.
Heliporten kan åpnes så snart som 21. september, ifølge Trump.
Over 7300 ekstra dødsfall under hetebølgen i Frankrike
Franske myndigheter har registrert over 7300 ekstra dødsfall under hetebølgene i mai, juni og juli.
Det melder landets helsedepartement onsdag.
Siden midten av juni har det vært hetebølge i 52 dager i Frankrike, viser nyhetsbyrået AFPs analyse av meteorologiske data.
En to uker lang hetebølge i juni ble raskt fulgt opp av 16 dager i juli og en 22 dagers hetebølge fra slutten av juli. Sistnevnte pågår fortsatt.
Siden den første hetebølgen begynte 17. juni, har det kun vært to korte pauseperioder på tre og åtte dager. Store deler av landet er dårlig rustet til å håndtere ekstremvarme, og aircondition er lite utbredt.
I perioden fra 2. til 22. juli registrerte folkehelsemyndigheten Santé Publique France 1243 flere dødsfall enn normalt.
Dette kommer i tillegg til 5764 tilfeller av overdødelighet registrert fra 17. til 30. juni, samt 300 under den første hetebølgen i slutten av mai. Tallene er foreløpige.
Nesten tre fjerdedeler av de ekstra dødsfallene gjelder personer over 75 år, men de rammer alle aldersgrupper fra 45 år og oppover, ifølge helsedepartementet.
Dødsfallene skyldes ulike årsaker og kan foreløpig ikke definitivt tilskrives varmen, opplyser myndigheten. Endelige tall ventes å foreligge til høsten.
Miljødirektoratet anbefaler treårig tillatelse til gruvedumping i Førdefjorden
Miljødirektoratet anbefaler at regjeringen godkjenner søknaden om midlertidig utslippstillatelse for tre år i Førdefjorden.
– Etter vår vurdering er den omsøkte virksomheten akseptabel sett i lys av forurensningslovens formål og retningslinjer, skriver Miljødirektoratet i sin vurdering.
Gruveselskapet Nordic Mining har søkt om en midlertidig tillatelse til å fortsette å tømme gruveavfall i Førdefjorden. Den opprinnelige tillatelsen ble kjent ugyldig av Høyesterett etter en lang søksmålsprosess fra flere miljøorganisasjoner mot staten.
Dermed må regjeringen nå gjøre en ny vurdering av tillatelsene. Søknaden om midlertidig tillatelse i mellomtiden har vært på høring hos Miljødirektoratet, og direktoratets uttalelse kommer i etterkant av den høringsrunden.
– Vil ikke påvirke miljøtilstanden
Direktoratet mener at tre nye år med dumping av gruveavfall ikke vil føre til en forringelse av den økologiske tilstanden i Førdefjorden.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sa i etterkant av høyesterettsdommen at det ikke var rimelig å pålegge gruveselskapet å stanse driften i påvente av midlertidig utslippstillatelse.
– I den korte perioden som vil gå mens man vurderer en midlertidig tillatelse, vil ikke deponeringen påvirke miljøtilstanden i Førdefjorden, sa Eriksen i slutten av juni.
Han sa at en stans kan skape usikkerhet for arbeidsplasser og svekke tilgangen på et kritisk råstoff.
– Ikke til å tro
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom reagerer sterkt og stiller spørsmål ved direktoratets faglige integritet, skriver de i en pressemelding.
– Dette er ikke å tro! Miljødirektoratets oppgave er å sørge for at det blir tatt hensyn til miljøet i fjorden, men de virker mer opptatt av å legge forholdene til rette for gruveselskapet. Det er på høy tid at de tar ansvaret og sørger for at de strenge forurensningsreglene også gjelder for Nordic Mining, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Hvis de får tillatelse til å fortsette dumpingen av flere millioner tonn med gruveavfall de neste årene, frykter vi alvorlige konsekvenser for livet i fjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Øyfjellet Wind anker ugyldig konsesjon til Høyesterett
Lagmannsretten konkluderte i juni med at konsesjonsvedtaket for Øyfjellet vindkraftverk i Vefsn er ugyldig. Nå anker vindkraftselskapet.
I juni konkluderte Hålogaland lagmannsrett med at konsesjonsvedtaket, altså tillatelsen Øyfjellet Wind AS har fått til å bygge vindkraftverk i Vefsn, var ugyldig. Årsaken er at det ikke er tilstrekkelig utredet.
Øyfjellet Wind er Norges største vindkraftverk.
Lagmannsretten konkluderte da med at vindkraftselskapet må betale sakskostnader for Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt på rundt 4 millioner kroner og for Berit Kristine Hætta på 2,2 millioner kroner.
Nå har kraftselskapet bestemt seg for å anke avgjørelsen til Høyesterett.
– Om lagmannsrettens avgjørelse får bli stående, vil det skape uklarhet og usikkerhet for mange prosjekter, sier advokat Pål Martin Abell i Haavind, som representerer selskapet, til NRK.
Konflikten har pågått i flere år. Allerede i 2014 påklaget reindriften kraftverkets konsesjonsvedtak, skriver Europower.
Putin beordrer gjenoppbygging av lagre ødelagt i ukrainske angrep
President Vladimir Putin har beordret den russiske regjeringen til å bistå i å gjenoppbygge lagerbygninger som har blitt ødelagt av ukrainske luftangrep.
Ukraina har gjennomført droneangrep mot over 20 sentrallagre tilhørende Russlands største netthandler Wildberries siden 18. juli. Store deler av lagerkapasiteten til selskapet, også kjent som Russlands Amazon, er ødelagt som følge av angrepene.
Putin, uten å nevne selskapet ved navn, sier at en rekke logistikkanlegg må gjenoppbygges med statlig involvering, og han ber regjeringen om å arbeide med dette.
Til tross for vestlige sanksjoner og ukrainske angrep på industrianlegg, uttalte Putin under en TV-sendt økonomikonferanse der ministre og næringslivsledere deltok, at den russiske økonomien vokser.
– Slike angrep har selvfølgelig ikke forårsaket, og kunne ikke forårsaket, kritiske konsekvenser. De påfører likevel skade, det er åpenbart, og vi forstår og erkjenner det fullt ut, sa Putin.
Ukraina sier strategien bak angrepene er å øke kostnadene for Russland.
I løpet av de kommende månedene skal EU innføre de mest vidtrekkende sanksjonene mot Russland så langt, kunngjorde EUs utenrikssjef Kaja Kallas tidligere denne uken.