Nyhetsstudio

Kina er ikke i ferd med å passere USA militært, mener den tidligere amerikanske etterretningstoppen Dennis Blair. Han advarer mot vestlig hysteri om kinesisk militærmakt.

Blair er pensjonert admiral og hadde sentrale posisjoner i Det hvite hus både under presidentene Jimmy Carter og Ronald Reagan.

Han har også vært øverstkommanderende for USAs militære styrker i Stillehavsregionen og var under president Barack Obama øverste leder for USAs 18 etterretningsorganisasjoner.

I siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs tar han et oppgjør med det han omtaler som myten om Kinas militærmakt og advarer mot vestlig panikk.

– Realiteten i dag er at Kina ikke er i stand til å erobre Taiwan. Det er heller ikke sannsynlig at landet vil oppnå denne evnen særlig snart, mener Blair.

Favoriserer USA

– Dagens militærteknologiske trender favoriserer nå Taiwan og USA, ikke Kina, argumenterer han.

Dersom ledelsen i Beijing virkelig hadde hatt planer om å erobre Taiwan med militærmakt, burde de i så fall ha satset på å bygge opp angrepsstyrker som raskt kan nå øya via sjøveien og fra luften, påpeker Blair.

I stedet har Kina bygd store og kostbare hangarskip som først og fremst er egnet som maktdemonstrasjon i fredstid.

– I mine samtaler med kinesiske generaler siden 1999 har mange av dem vist svimlende uvitenhet om grunnleggende maritim krigføring, konstaterer den tidligere admiralen.

Tror ikke

Pentagon tror heller ikke at Kina vil være i stand til å innta og ta kontroll over Taiwan, viser en rapport fra desember i fjor.

Rapporten peker på at Kina mangler skip og fly som trengs for å transportere tilstrekkelige mengder soldater og kjøretøy over Taiwan-stredet.

Kinas marine og flyvåpenet har heller ikke nok ildkraft til å nedkjempe Taiwans forsvar og deres amerikanske støttespillere, og Folkets frigjøringshær har heller ikke lagt vekt på å fremme nødvendig improvisasjonsevne, konkluderer Pentagon.

Selv om et angrep på Taiwan skulle lykkes innledningsvis, vil Kina ikke kunne holde øya og oppnå målet om gjenforening, mener Blair.

En mislykket okkupasjon vil derimot gjøre gjenforening enda mindre sannsynlig og undergrave det kinesiske kommunistpartiets autoritet på hjemmebane, mener han.

Imponerer ikke

Blair har derfor lite til overs for det han kaller alarmistiske spådommer om at Kina er i ferd med å passere USA militært.

– Selv om det kinesiske forsvaret er formidabelt, er det ikke overlegent. Kinas militære opprustning er ikke så imponerende som den kan virke, mener han.

Ifølge Blair er deler av Kinas militære investeringer sløst bort i massiv korrupsjon, og bestikkelser og krav til personlig lojalitet har bidratt til at det ikke nødvendigvis er de best skikkede som innehar toppstillinger i landets væpnede styrker.

To av landets tidligere forsvarsministre, Wei Fenghe og Li Shangfu, ble i mai i år dømt til døden for korrupsjon, og det kinesiske forsvaret har de siste årene også blitt rystet av en rekke andre korrupsjonsskandaler.

Høy pengebruk

Kina har utvilsomt styrket grenseforsvaret, marinen og flyvåpenet betydelig de siste årene og er nå langt bedre rustet til å motstå et angrep utenfra enn tidligere, konstaterer den amerikanske tankesmia CSIS.

Landets offisielle forsvarsbudsjett er i år på drøyt 2700 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra i fjor.

Pentagon og det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri anslår at landet i realiteten bruker mer, men likevel trolig bare en tredel av det USA bruker på forsvaret.

Strategiske atomvåpen

Kina har blant annet bygd opp kostbar romkapasitet som trengs for å kunne operere globalt, og landet har også utvidet sitt arsenal av atomvåpen.

Blair og andre eksperter understreker at det er snakk om strategiske atomvåpen, det vil si interkontinentale våpen som kan ramme mål på den andre siden av jorda og som først og fremst er ment å avskrekke.

Som en påminnelse om dette prøveskjøt Kina for få dager siden for første gang en interkontinental rakett fra en atomubåt i Stillehavet.

Viktig rolle

Mens atomvåpen tidligere spilte en begrenset rolle i maktforholdet mellom Kina og USA, kommer slike våpen åpenbart til å spille en viktigere rolle i stormaktsrivaliseringen heretter, konstaterte en av verdens fremste eksperter på atomvåpen, Hans Kristensen, under et seminar på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) i mai.

Kina er nå det eneste landet som har undertegnet ikkespredningsavtalen (NPT), og som i betydelig grad utvider sitt atomarsenal, påpeker Kristensen, som er tilknyttet Federation of American Scientists (FAS) i Washington.

Nye våpensystemer

Til tross for at Kina stadig øker forsvarsbudsjettet, har USA likevel et stort forsprang, mener Blair.

Han viser til at USA stadig utvikler nye våpensystemer som de deler med allierte som Taiwan, Japan og Filippinene, og at angrepskrigen mot Iran var et eksempel på amerikanernes forsprang.

Amerikanske marinefartøy opererte i ukevis innenfor rekkevidde av langtrekkende iranske raketter, men uten å bli truffet en eneste gang. Dette til tross for at både Kina og Russland ifølge Blair forsøkte å bistå Iran ved å spore de amerikanske skipene.

Spørsmålet er derfor hvor effektive Kinas egne raketter vil være i en eventuell konflikt, mener han.

Iran-erfaringer

USAs militære ledelse skaffet seg gjennom Iran-krigen også verdifull erfaring med komplekse og langtrekkende angrep, mens Kinas militære ledere er uten slik operativ erfaring, påpeker Blair.

Kina bør derfor dempe nasjonalistisk skryt om militær styrke og sine overdrevne påstander om amerikansk svakhet, lyder hans råd.