Nyhetsstudio

Avgiftskuttene på drivstoff kan være i strid med EØS-reglene, uttalte finansministeren fredag. Drivstoffbransjen krever avklaring.

– Vi har hatt tett dialog med Esa som er overvåkingsorganet for EØS-avtalen. De bekrefter at det er stor risiko for at disse avgiftskuttene er ulovlig statsstøtte, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til VG fredag.

Spesifikt gjelder det de fem gjenværende avgiftskuttene som blir innført fra 1. mai. Dette inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Stoltenberg sa også at bedrifter som mottar støtte, kan risikere å måtte betale tilbake.

Drivkraft Norge har spurt Finansdepartementet om en avklaring.

– De har ikke kommet med noe konkret svar på hva våre medlemmer som selger dette drivstoffet skal forholde seg til, sier administrerende direktør i Drivkraft Norge, Kristin Bremer Nebben, til Energi og Klima.

Drivkraft Norge representerer drivstoffleverandører som Esso, St1 og Circle K. Foreningen sier at deres medlemmer ikke kan legge ut for en eventuell regning.

– Hvis det viser seg at det er ulovlig, er vårt spørsmål hvordan det praktisk skal gjennomføres en tilbakebetaling.

De ønsker svar på hvem som blir ansvarlig for tilbakebetaling, hvordan volum og perioder skal dokumenteres og hvilken rolle omsetterne av drivstoff eventuelt skal ha.

Partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, mener Arbeiderpartiet sprer tvil og at Stoltenbergs utspill skaper usikkerhet.

– Grunnloven står øverst i styringen av Norge, og den slår fast at Stortinget vedtar avgiftsnivået. Han bør heller si at om Esa, mot formodning, skulle blande seg inn i dette så vil vi stå på Stortingets vedtak med grunnloven i hånd, sier han til NTB.

Strømprisene har vært usedvanlig høye i første kvartal. Dermed lønnet det seg for en typisk husholdning å velge norgespris i alle prisområder.

– Fra januar til mars var kraftprisene i alle de norske prisområdene høyere enn i samme periode i fjor. Sett opp mot kraftprisene de siste 15 årene var prisnivået i hele Norge høyt, sier seksjonssjef Magnus Buvik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

NVEs rapport for første kvartal viser at det kom mindre nedbør enn normalt i samtlige prisområder, noe som igjen bidro til høyere strømpris.

Norgespris sikrer husholdningene en fastpris på 50 øre/kWh inkludert moms. Alternativet er en spotprisavtale med strømstøtte-ordning.

Lønner seg

Da norgespris ble innført i fjor høst, var beskjeden at det trolig ville lønne seg sør i landet, men ikke i Nord-Norge.

Nå har prisene vært så høye, at hele landet ville vært tjent med norgespris-avtale i første kvartal.

– Strømregningen for husholdninger med spotprisavtale økte sammenlignet med samme kvartal i 2025. I alle prisområder ville en typisk husholdning vært tjent med norgespris fremfor spotpris med strømstøtte i første kvartal 2026, skriver NVE.

De har regnet på hvor mye en husholdning med et kraftforbruk på 20.000 kWh i året, har brukt på strøm i første kvartal.

– For en husholdning i Sørøst- og Nord-Norge ville norgespris gitt henholdsvis 3577 og 697 kroner lavere strømkostnad, skriver NVE i kvartalsrapporten.

Tusenvis å spare

De har beregnet følgende kostnad for strømmen i første kvartal for en husholdning med dette strømforbruket. Den første summen er strømprisen med spotpris og strømstøtte, mens summen i parentes er for norgespris:

* Sørøst-Norge (NO1): 11.106 kroner (7529 kroner)

* Sørvest-Norge (NO2): 11.036 kroner (7529 kroner)

* Midt-Norge (NO3): 10.675 kroner (7549 kroner)

* Nord-Norge (NO4): 6.193 kroner (5496 kroner)

* Vest-Norge (NO5): 11.127 kroner (7540 kroner)

Lav fyllingsgrad

NVE forteller at det var rekordlite snø i de norske fjellene ved utgangen av mars.

– Mindre snø i fjellet betyr mindre tilsig til vannmagasinene under snøsmeltingen gjennom våren og sommeren, sier Buvik.

Det meldes om store forskjeller i magasinfyllingen mellom nord og sør.

– Mens fyllingsgraden i Nord-Norge var godt over medianen, var den i sørlige Norge (NO1, NO2 og NO5) under medianen, opplyser NVE.

I Midt-Norge var det mer på normalen.

Foreløpig meldes det om en begrenset effekt av krigen i Midtøsten på strømprisene, men at det kan endre seg framover.

– Selv om høy gasspris isolert sett kan bidra til økte kraftpriser, var prisene i mars i store deler av Europa rundt samme nivå som for samme måned i fjor, skriver NVE.

Kostnadssprekk

Regjeringen har allerede vært ute og varslet at norgespris-ordningen blir dyrere enn ventet, på grunn av de høye strømprisene.

– Vi hadde laget et anslag ved inngangen til året i budsjettet, og så har jo prisene gått opp på grunn av det som skjer med energi, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere måneden.

I statsbudsjettet for 2026 har regjeringen satt av 9,1 milliarder kroner til ordningen.

Fornybar Norge har beregnet at staten brukte 9,3 milliarder kroner på norgespris i bare i årets første tre måneder.

Samtidig øker også statens inntekter med de høye strømprisene.

Den samme beregningen fra Fornybar Norge anslår at staten i januar-mars tjente rundt 13,6 milliarder kroner bare på den delen av strømprisen som overgår 40 øre per kilowattime.

Kina truer med mottiltak dersom EU vedtar de nye «Made in Europe»-reglene.

I mars la EU-kommisjonen fram forslaget til ny industrilov – Industrial Accelerator Act (IAA). Håpet er at den skal bidra til å få fart i europeisk industri.

«Made in Europe» er en viktig del av lovforslaget. Her stilles det krav om at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud, eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Kina har tidligere ytret seg kritisk mot loven, som de mener innebærer «systematisk diskriminering» av kinesiske selskaper. Nå går de et hakk videre:

– Hvis EU fortsetter arbeidet med loven, vil Kina ikke ha noe annet valg en å gå til mottiltak for å sikre legitime rettigheter og interesser til kinesiske selskaper, heter det i en uttalelse fra det kinesiske handelsdepartementet mandag.

Det er særlig kinesiske elbiler og batterier som vil rammet av IAA-loven.

En signalfeil rammet store deler av togtrafikken på Østlandet mandag formiddag. Problemene er nå løst.

Romerikes Blad meldte først om problemene.

Rundt klokken 11 opplyser pressevakt Gunnar Børseth til TV 2 at problemene er løst, men at det er enkelte forsinkelser som følge av stansen.

Årsaken til problemene er ikke kjent.

Nesten 11.000 uføre får mindre å rutte med når minstesatsene legges om fra 1. juli. Et svik mot syke og fattige, mener SV, som tar opp kampen.

Endringen ble varslet i statsbudsjettet i fjor høst, men fikk ingen oppmerksomhet, ifølge FriFagbevegelse. SV mener det har gått under radaren.

– Regjeringen gjør sitt beste for å snikinnføre dette kuttet og bruker ikke klarspråk. Denne endringen er et svik mot de som merker det økonomiske presset mest, sier SV-nestleder Marian Hussein.

Om lag 11.000 uføre vil få 6.500 kroner mindre i året når endringen trer i kraft i juli. Minstesatsen kuttes fra 309.651 kroner til 303.143 kroner, ifølge avisen.

Endringen rammer alle som var gift eller hadde en samboer da uførepensjon ble erstattet av uføretrygd i 2015. Hensikten med omleggingen var at det skulle være samme minstesats for alle gifte eller samboende uføre.

– Det er brutalt, oppsummerer Hussein om grepet. Hun sier SV vil ta opp saken i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett eller når trygdeoppgjøret skal behandles i Stortinget i juni.

Ifølge Hussein blir uføretrygdede som tidligere var enslige, men som nå enten har giftet seg eller fått seg samboer, dobbelt straffet med endringen i minstesatsen fra 1. juli. I tillegg til at de mister en prosentvis del av inntekten som samboer eller ektefelle, får de et ytterligere kutt på toppen når minstesatsen går ned.

Rundt 3 prosent av de uføre blir omfattet når minstesatsene legges om, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til FriFagbevegelse.

– Det er ikke urimelig at alle gifte og samboende uføre framover vil ha samme minstesats, skriver statssekretær Edvin Søvik (Ap) i en epost til avisen.

En sjåfør på det Russland-kontrollerte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina ble mandag drept i et ukrainsk droneangrep.

– I dag ble en sjåfør drept i et angrep fra en ukrainsk drone mot transportverkstedet ved atomkraftverket i Zaporizjzja, skriver kraftverkets pressetjeneste på Telegram.

Zaporizjzja er Europas største atomkraftverk og har vært under russisk kontroll siden invasjonen i 2022.

Kraftverket er i såkalt «kald nedstenging», som betyr at det kan klare seg i lengre tid uten kjøling og at det er redusert skadepotensial ved en eventuelt atomhendelse. Det ligger nær frontlinjen i det sørlige Ukraina, og partene har gjentatte ganger beskyldt hverandre for å risikere en atomkatastrofe gjennom angrep.

To fly fra Norwegian, det ene på vei fra Helsingfors til London, det andre fra Stockholm til Malaga, fikk begge teknisk trøbbel og landet på Arlanda.

– Begge fikk mindre tekniske problemer, sier Catharina Solli i Norwegian til NTB.

Hun understreker at flyene mandag morgen valgte å fly til Arlanda flyplass av praktiske årsaker – Norwegian har nemlig ikke teknisk base verken i London eller i Malaga.

Det var Aftonbladet som omtalte saken først.

Men på Arlanda har Norwegian både teknikere og ekstra fly stående, sier Solli. Derfor ble forsinkelsen for de rammede passasjerene ikke veldig lang.

– Ble flyene rammet av samme tekniske feil?

– Nei. Det er helt tilfeldig, ingen sammenheng og vidt forskjellige årsaker. Det er ikke noe dramatisk, understreker Solli.

Det ene flyet var et Boeing 737 og det andre et Boeing 737 Max, men Solli påpeker at Norwegian bare opererer disse flytypene.

I november 2025 hadde i overkant av 15 prosent av alle heltidsjobber en månedslønn tilsvarende millionlønn i løpet av året. Det er mest vanlig i oljenæringen.

– Mer enn hver tiende heltidsjobb hadde millionlønn i november 2025. I oljenæringen tjener over halvparten over 1 million kroner i året, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Det var i overkant av 309.000 heltidsjobber med en beregnet månedslønn på minst 84.000 kroner i november i fjor. Det ville gitt en millionlønn for året samlet sett, og tilsvarer 15,3 prosent av heltidsjobbene.

I tillegg var det nesten 39.000 deltidsjobber som ville hatt millionlønn i en heltidsstilling.

I oljenæringen var det i overkant av 35.000 heltidsjobber med en månedslønn over 84.000 i 2025. Også mer enn 35 prosent av heltidsansatte i finans og forsikring, og informasjon og kommunikasjon hadde millionlønn.

Det har blitt vanligere med millionlønn de siste ti årene, spesielt etter 2020.

– Etter pandemien har det blitt vanligere med millionlønninger fordi lønnsveksten har vært høyere enn årene før. Andelen med millionlønn har derimot vært stabil i overkant av 4 prosent de siste ti årene når vi justerer for lønnsveksten, sier Tonje Køber.

Det er minst vanlig med millionlønn innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet.

Den norske krona fortsetter stadig å styrke seg mot utenlandsk valuta. Ekspertene er samstemte om at det kan være lurt å bestille årets ferier nå.

– Min vurdering er at det er et godt vindu nå for å bestille utenlandsferier, sier sjefanalytiker Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken til NTB.

Det er for tiden gode tider for den norske krona, som stadig styrkes. Knudsen påpeker at den norske krona har styrket seg med nesten 9 prosent mot euroen siden nyttår.

Mandag koster én euro 10,90 kroner. På årets første dag var prisen for én euro 11,84 kroner.

– Vi må tilbake til innføringen av euroen i 1999 hvor vi så en nær tilsvarende sterk utvikling. Gitt den allerede historiske styrkingen er det naturlig å tenke at det skal mye til for at dette fortsetter, og heller peke mot en viss normalisering eller svekkelse av krona igjen, sier han.

Krona kan snu

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie sier det kan være smart å kjøpe feriereisene man har planlagt nå dersom man ønsker størst mulig forutsigbarhet.

– Krona har styrket seg mot mange valutaer de siste månedene, og vi tror det kan være rom for noe videre kronestyrking. Litt lenger ut i tid, tror vi imidlertid at kronen kan svekke seg igjen.

Østnor påpeker samtidig at utviklingen i valutakurser er høyst usikker.

– Samtidig er det på sin plass å minne om at valutakurs bare er en av faktorene som bestemmer kostnaden på en ferie. Prisnivået varierer stort mellom land, noe som kan mer enn veie opp for endringer i valutakurs, sier Østnor.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge stemmer i:

– Det kan være gunstig å betale regningene nå, siden kronen er på sitt sterkeste opp mot euroen på fire år. Da er man helt sikker på hva man faktisk betaler i norske kroner for ferien i sommer, og slipper å leve med usikkerheten, sier han.

Dollaren faller

En viktig årsak til at den norske krona er såpass sterk nå, er den høye renta. Men særlig konflikten i Midtøsten spiller inn, hvor olje- og gassprisene har økt og dermed gitt medvind til kronekursen.

En dollar koster nå 9,30 kroner. Også den har falt siden midten av januar, hvor den kostet 10,12 kroner. Året før der var den oppe i hele 11,40 kroner.

Nordea Markets venter en ytterligere svekkelse av dollaren i tiden fremover, og at den skal ned til 8,60 i slutten av året og ned i 8,40 i 2027. Kronekursen påvirkes historisk sett av hvordan det står til med dollaren, sier senior makro- og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets, som sier det dermed ventes stor bevegelse i tiden fremover.

– Når dollaren styrkes, har kronen hatt en tendens til å svekkes. Men siden vi venter en såpass mye svakere dollar de neste to årene, vil det også gi medvind til krona.

Gode tider for harryhandel

Norskekrona styrkes også stadig mer opp mot den svenske krona, som også har falt den siste tiden. Dette henger også tett sammen med oljeprisoppgangen så langt i år, påpeker Midtgaard.

– Det kan gjøre at det blir noe billigere å handle i Sverige, relativt til før. Det innebærer en kronestyrking på rundt 8 prosent så langt i år. Men vi må huske at prisveksten også vil tilta i Sverige, på samme måte som i Norge. Likevel kan vi oppleve at noen varer blir billigere å handle i Sverige enn hjemme.

Knudsen i Handelsbanken minner om at dagens nivå, hvor 100 svenske kroner koster rundt 101 norske, er den laveste kursen siden november/desember 2024.

– For norske forbrukere hvor den nominelle kjøpekraften er styrket med om lag 8 prosent siden nyttår vil nok dette bidra til at svenskehandelen kan øke i tiden fremover. At også den svenske matmomsen er halvert fra 1. april trekker også i samme retning.

Storbritannias kong Charles reiser på sitt første statsbesøk til USA denne uken. Der skal han blant annet tale til Kongressen og møte USAs president.

Mandag innleder kong Charles sitt første offisielle USA-besøk siden han ble monark i Storbritannia i 2022.

Sammen med dronning Camilla skal han være i USA i fire dager, og reisen skal markere USAs 250 år som uavhengig fra Storbritannia.

Besøket går av stabelen som planlagt til tross for skytingen i Washington natt til søndag, der USAs president Donald Trump trolig var målet, etter diskusjoner både i USA og i Storbritannia. Både Trump og justisminister Todd Blanche mener kongen kommer til å være trygg under besøket.

Ifølge det britiske slottet skal besøket anerkjenne den felles historien til de to landene, i tillegg til styrken av de nåværende båndene.

De består blant annet av dype mellommenneskelige forbindelser, ifølge slottet. Kong Charles skal møte Trump på turen.

Surnet forhold

Forrige gang de to møttes, var da Trump besøkte Storbritannia i september i fjor. Da rullet britene ut den røde løperen, og Trump ble tatt imot med pomp, prakt og gaver – i tillegg til en storslått bankett.

Siden da har forholdet mellom USA og Storbritannia blitt dårligere. Trump har vært sur for at Nato-landene ikke ville hjelpe ham med krigføringen mot Iran og situasjonen i Hormuzstredet. Han har langet ut mot Storbritannias statsminister Keir Starmer, og sagt at han «ikke er noen Winston Churchill» og omtalt britiske hangarskip som «leketøy».

Men kong Charles har han tilsynelatende sansen for. Tidligere i april skrev han på Truth Social at kongebesøket kom til å bli fantastisk.

Iran-krigen påvirker

Starmer selv har insistert på at statsbesøket er veldig viktig, og at bånd som monarkiet har bygget kan strekke seg gjennom tiårene i en situasjon som nå.

Men besøket skjer ikke uten reaksjoner fra britene. Noen politikere har bedt kong Charles om å avlyse eller utsette turen på grunn av de offentlige uenighetene mellom Trump og Starmer knyttet til Iran-krigen.

Trump er heller ikke særlig populær blant det britiske folket. Og i mars økte inflasjonen i Storbritannia – først og fremst på grunn av høyere priser på drivstoff som følge av Iran-krigen.

Uttrykket «trumpflasjon» har smått begynt å bre om seg – det har blant annet blitt brukt av The Guardian og i en ny, politisk kampanje fra partiet LibDems.

Tett program

Under USA-besøket skal kong Charles holde en tale til Kongressen. Han blir første britiske monark til å gjøre det siden moren hans, dronning Elizabeth, holdt en tale der i 1991 – kort tid etter Golfkrigen.

Kong Charles og dronning Camilla skal også drikke te med Trump og førstekvinne Melania Trump. Det blir også gallamiddag og inspeksjon av militære avdelinger.

Etter oppholdet i Washington reiser kongen og dronningen til New York, der de skal møte redningsarbeidere som jobbet 11. september 2001, og familiene til dem som ble drept.

Kongen skal også møte næringslivsledere og delta på en mottakelse om kulturelle forbindelser. Kongeparet reiser deretter til delstaten Virginia, hvor noen av de første britiske koloniene ble etablert.

De skal delta på en gatefest der for å feire årsdagen for USAs uavhengighetserklæring i 1776.

Epstein-ofre

Men kong Charles skal ikke snakke med overgrepsofrene til den avdøde milliardæren Jeffrey Epstein, ifølge en kilde nyhetsbyrået PA har snakket med.

Kongens bror, Andrew Mountbatten-Windsor, som tidligere var prins, er under etterforskning av britisk politi på grunn av tilknytningen hans til den overgrepsdømte Epstein.

En amerikansk politiker og familien til det avdøde Epstein-offeret Virginia Giuffre, som anklaget Mountbatten-Windsor for overgrep, har bedt kong Charles om å møte ofrene under statsbesøket.

Men det er ikke mulig på grunn av den mulige innvirkningen på etterforskningen, ifølge PA-kilden.