Nyhetsstudio

Sverige skal kjøpe droneforsvar for rundt 9 milliarder kroner, opplyser forsvarsminister Pål Jonson.

Det svenske forsvaret har blant annet inngått avtaler med Bofors og Saab.

– Luftvern har høy prioritet under den pågående opprustningen av forsvaret, sa Jonson under en pressekonferanse torsdag.

Beløpet som nå investeres inngår som ledd i en større satsing på luftvern, kostnadsregnet til 15 milliarder kroner, som regjeringen presenterte tidligere i år, melder SVT.

Russisk luftvern har skutt ned flere ukrainske droner nær et oljeraffineri i republikken Basjkortostan, ifølge den lokale guvernøren.

Ifølge guvernør Radij Khabirov ble dronene skutt ned nær oljeraffineriet i byen Ufa.

Rester av en av de nedskutte dronene traff en boligblokk, men ingen kom til skade, ifølge Khabirov.

Oljeraffineriet i Ufa er det største i Basjkortostan, som ligger i den sørlige delen av Uralfjellene, over 1500 kilometer øst for Ukraina.

USAs eksport av raffinerte oljeprodukter nådde rekordnivåer i mars måned, idet Europa, Asia og Afrika har måttet se dit fremfor det stengte Hormuzstredet.

Amerikansk eksport av bensin, nafta, diesel og jetdrivstoff nådde rundt 3,11 millioner fat per dag i mars måned, en økning fra rundt 2,5 millioner fat per dag i februar. Det viser tall fra analysefirmaet Kpler.

Tallene for mars måned er de høyeste månedstallene siden Kpler begynte registreringene i 2017.

Amerikansk drivstoffeksport til Europa gikk opp nesten 27 prosent fra februar til mars. Eksport til Asia mer enn doblet seg. Eksport til Afrika økte hele 169 prosent.

Et klart flertall av nordmenn sier nei til norsk deltakelse i en militær operasjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet, viser en ny måling.

I målingen, som InFact har gjort for Nettavisen, svarer 60,6 prosent at Norge ikke bør delta i en slik operasjon. 17,8 prosent mener Norge bør bidra, mens 21,7 prosent svarer at de ikke vet.

Spørsmålet som ble stilt var: «Hormuzstredet er en sjøvei mellom Oman og Iran som brukes til transport av olje og gass fra Persiabukta. Er du enig eller uenig i at Norge bør delta i en militær operasjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet?»

Bakgrunnen er at USAs president Donald Trump har bedt Nato-allierte om hjelp til å sikre Hormuzstredet. Hittil har ingen Nato-land sagt seg villig til å hjelpe Trump med å sikre skipstrafikken gjennom stredet.

Rundt 20 prosent av verdens olje går gjennom det smale Hormuzstredet mellom Iran og Oman.

Målingen ble gjennomført 30. mars blant 1059 respondenter.

Oljeprisen steg etter at USAs president Donald Trump i en tale til nasjonen sa at Iran skal bombes hardt i enda en tid fremover.

Trumps tale så ikke ut til å dempe markedets bekymringer rundt det stengte Hormuzstredet, melder nyhetsbyrået AFP.

Etter at Trumps tale var over, steg prisen på nordsjøolje med 4 prosent til 105,55 dollar fatet natt til torsdag. Amerikansk lettolje steg 3 prosent til 103,16 dollar fatet.

Før Trumps tale hadde oljeprisene falt.

Nasas oppskyting av Artemis II-oppdraget er vellykket og fire astronauter er nå på vei til månen. Men de skal ikke sette beina på månen.

Oppskytingen skjedde klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag, norsk tid.

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.

Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.

På grunn av banen rundt månen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.

Fire astronauter

De fire astronautene - Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada - tilbrakte to uker i karantene før oppskytningen.

Astronautene satt i romkapselen Orion, på toppen av bæreraketten SLS (Space Launch System) under oppskytingen. Dette er den kraftigste raketten som Nasa noen gang har brukt. Den benytter flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff.

Rakettens første trinn ble koblet fra som planlagt etter få minutter. Rakettens andre og siste trinn kobles av etter nærmere tre og en halv time fra oppskytingstidspunktet.

Forbiflygning

Romkapselen Orion, som er utviklet av Nasa, Esa (Det europeiske romfartsbyrået) og Lockheed Martin, fortsetter deretter ferden mot månen på egen hånd, ved hjelp av en hovedmotor, styremotorer og solcellepaneler.

Forbiflygningen av månen skal skje ved at Orion passerer månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til jorden ved hjelp av månens tyngdekraft.

Oppdraget varer rundt ti dager og skal teste systemer som er nødvendige før en faktisk månelanding, blant annet systemer for å holde mannskapet i live, navigasjon langt fra jorden, kommunikasjon, varmebeskyttelse ved retur og samspillet mellom SLS-bæreraketten og Orion-fartøyet.

2028-landing

I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til månen, men da uten mennesker.

Nasas mål er å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, noe Kina har planlagt til 2030.

Den planlagte bemannede månelandingen i 2028 skal skje som del av Artemis IV-prosjektet. Før den tid, i 2027, skal Nasa gjennomføre Artemis III-oppdraget, som fokuserer på testing av sammenkobling mellom Orion og månelanderen som skal brukes i 2028. Både SpaceX og Blue Origin har utviklet månelandere, og det blir en av disse som skal benyttes.

President Donald Trump truet med å stanse leveranser av våpen til Ukraina som svar på allierte lands motstand mot å delta i gjenåpningen av Hormuz-stredet, melder Financial Times.

Avisen siterer kilder som har innsyn i dette problemkomplekset, men som vil være anonyme.

USA ønsket at allierte land i Europa skulle delta i en «koalisjon av villige land» som skulle sørge for å sikre fri passasje for skip gjennom Hormuz-stredet.

FT skriver at Trump truet med å stanse leveranser av våpen til PURL, som er navnet på Natos våpenprogram for Ukraina. Dette initiativet innebærer at amerikanske våpen som går til Ukraina blir betalt av europeiske land.

Elon Musks romfartsselskap SpaceX forbereder børsnotering, melder Bloomberg. Et forslag til søknad er sendt til amerikanske tilsynsmyndigheter.

Det er kilder med innsyn i saken som opplyser dette til nyhetsbyrået Bloomberg.

En formell søknad til USAs finanstilsyn er et skritt på veien til børsnotering i juni, noe som kan bety at SpaceX er det første av de amerikanske gigaselskapene som går til dette skrittet.

Det er ventet at også KI-selskapene Open AI og Anthropic sikter mot det samme.

SpaceX kan ved børsnotering bli verdsatt til mer enn 16.500 milliarder kroner, ifølge kildene.

Utkastet til finanstilsynet er i utgangspunktet et fortrolig dokument som gir SpaceX mulighet til å justere den formelle søknaden i tråd med de innledende reaksjonene fra tilsynet.

Space X ble opprettet av Tesla-milliardæren Elon Musk, og han er en av selskapets største eiere.

Ifølge leder for privatmarked i Gudbrandsdal Energi, Thomas Mathisen, vil norgespris lønne seg for de aller fleste hytteeiere i sør.

Mellom 20 og 25 prosent av hytteeiere i Sør-Norge har ikke norgespris, viser tall fra Elhub, som er med på å forvalte ordningen.

– Med de prognosene vi ser nå, betyr det i praksis at mange risikerer å betale mer enn de må, helt unødvendig, sier Thomas Mathisen.

Norgespris låser strømprisen på 50 øre/kWh inkludert moms.

Ifølge Mathisen vil norgespris lønne seg for alle prisområder unntatt Nord-Norge, hvor prisen ligger på 37 øre/kWh.

Prognosene for snittpriser ut 2026 er 99 øre/kWh for Sørøst-Norge, 107 øre/kWh for Sørvest-Norge, 97 øre/kWh for Vestlandet og 66 øre/kWh for Midt-Norge.

Mathisen advarer likevel mot høyt strømforbruk.

– Mange følger ikke så godt med på forbruket som de gjør hjemme. Selv med norgespris på hytta kan man likevel fort få en overraskende høy faktura, siden norgespris kun dekker de første 1000 kWh man bruker, sier Mathisen.

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget i 1972. Natt til torsdag prøver Nasa på nytt.

Klokken 00.24 norsk tid kan fire astronauter bli de første på flere tiår til å sette kursen mot månen, dersom Nasas oppskytning av Artemis II-oppdraget går som planlagt.

Den 98 meter høye raketten er allerede rullet ut og står klar på oppskytningsrampen på Kennedy Space Center. Fra naborampen ble den siste Apollo-raketten skutt opp i 1972, som var forrige gang mennesker satte sin fot på månen.

Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et 10 dager langt oppdrag rundt månen. På grunn av banen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.

Mannskapet på fire har vært to uker i karantene før oppskytningen.

I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til Månen – men da uten mennesker.

Nasa jobber hardt for å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, etter planen i 2030.

Været ligger an til å bli bra nok for oppskytning onsdag ettermiddag (natt til torsdag norsk tid). Hvis det likevel ikke skulle gå, er Nasa innstilt på å forsøke igjen fram til mandag. Hvis ikke, blir det tidligst 30. april.

Oppskytningen har vært utsatt to ganger allerede i år.