Ledige stillingerNyhetsbrevNyhetsstudioTips ossPodkast

Ledige stillingerNyhetsbrevNyhetsstudioTips ossPodkast
Abonner
22:00:15

Nyhetsstudio

SisteMest lest
05:45 - NTB, Redaksjonen

SpaceX børsnoteres – blir tidenes største

En av SpaceX' raketter her avbildet i 2018. Selskapet skal nå børsnoteres på Nasdaq-indeksen Foto: John Raoux/AP/NTB

SpaceX er blant flere store internasjonale selskaper som skal børsnoteres i år. Fredag er det ventet at rakettselskapet gjør et brak på børsen.

SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet som «SPCX», og det er allerede kjent at det norske oljefondet sannsynligvis bli en av eierne av disse aksjene.

Selskapet, som eies av Elon Musk, har i forkant av børsnoteringen satt en fastpris på 135 dollar pers aksje og dermed et mål om en verdivurdering på 1750 milliarder dollar, eller rundt 16.000 milliarder kroner.

I forbindelse med børsnoteringen er det altså planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.

Oljefondet kjøper sannsynligvis

Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har Nicolai Tangen sagt.

Fredag bekreftet oljefondet til Finansavisen at SpaceX kommer til å bli «fast tracked» inn i fondets referanseindeks. Det vil si at børsnoteringen inkluderes i indeksen bare noen dager etter, i stedet for å måtte vente rundt ett år.

– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sa Tangen i Helgemorgen på NRK lørdag.

Oljefondet må rett og slett forholde seg til børsnoteringen når den skjer, og da må man sannsynligvis kjøpe seg inn, la han til.

– Det kommer vi nok til å gjøre.

Ingen kinesere tillatt

Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene på grunn av amerikanske restriksjoner på eksport av kritisk teknologi, og da særlig forsvarsrelevant teknologi. Det meldte Bloomberg før helgen.

Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.

Advarer om beregninger

Analytikere hos Morningstar har sagt at verdsettelsen på 1,75 billioner dollar kan være altfor høyt sammenlignet med den reelle verdien. Dersom selskapet faktisk når målene sine, er det helt berettiget, men basert på nåværende resultater er det bare verdt 780 milliarder dollar, melder Financial Times.

Askjeanalytiker Nicolas Owens advarte om at børsintroduksjonen er blitt løftet av «nesten alle investeringsbanker på planeten», stor investorvillighet på KI og tidlig inkludering på Nasdaq-indeksen.

Nåværende beregninger kan være oppnåelige, mente Owens.

– Bare vit at dersom det er det du kjøper, betaler du for et mulig – men ikke helt sannsynlig – scenario, sa han.

Samles under ett

SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom sattelittkommunikasjonssystemet Starlink.

Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.

I tillegg til SpaceX er det flere enorme børsnoteringer som er ventet i USA i år. Med bare en uke mellom seg, leverte KI-gigantene OpenAI og Anthropic hver sin søknad om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet (SEC) i starten av juni. Nå gjenstår det at SEC gjennomgår søknadene før de to selskapene også børsnoteres, sannsynligvis til høsten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Glava
Gamle vinduer kan bli en viktigere råvare for byggebransjen
Tips oss

Ansvarlig redaktør

Kristina Fritsvold Nilsen

Nyhetsredaktør

Tor M. Nondal

  • RSS-feed forside
  • Facebook
  • Linkedin
  • Bsky
  • Nyhetsbrev
  • Vilkår og bruksbetingelser
  • KI-retningslinjer

All journalistikk er basert på Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten

© 1995-2026 Teknisk Ukeblad Media AS