Nyhetsstudio

Stålleverandøren Smith Stål sier at flere leverandører begrenser nye bestillinger som følge av økte energipriser etter krigen i Midtøsten.

Flere europeiske stålverk har meddelt at de per nå ikke kan forplikte seg til nye leveranser. Årsaken er betydelig usikkerhet i energimarkedet, særlig innen gass og elektrisitet, skriver Bygg.no.

– Etter vår vurdering er dette et nødvendig og midlertidig tiltak for å sikre forsvarlig drift og prising, sier Eirik Berg, direktør for innkjøp og drift i den norske stålleverandøren Smith Stål, i en pressemelding.

De opplyser at de øker prisene med 7 prosent som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen. Berg sier til nettstedet at energi normalt utgjør mellom 15 og 30 prosent av de totale produksjonskostnadene avhengig at produksjonsmetode.

– Gassprisen har alene mer enn doblet seg siden inngangen til året, sier Berg.

Ifølge Berg melder stålverkene om midlertidig stans i opptak av nye bestillinger, først og fremst for å få oversikt over det nye kostnadsbildet og rekalkulere prisnivåene. Smith Stål forventer oppdaterte avklaringer fra flere av verkene i starten av neste uke, noe som vil gi dem og markedet et bedre grunnlag for å vurdere videre prisutvikling.

– En midlertidig stans som denne håndteres normalt greit i en kort periode, men dersom den skulle vare flere uker, kan det få praktiske konsekvenser. Denne stansen er ikke meldt som langvarig, sier han.

Flere forsikringsselskaper sier til NTB at de fortsatt får henvendelser fra reisende som er påvirket av krigen i Midtøsten, men at pågangen har gått noe ned.

Onsdag fikk Fremtind nær 400 telefonsamtaler med spørsmål relatert til Midtøsten-situasjonen, skriver kommunikasjonssjef Anette Grønby Rein i en epost til NTB.

Antall henvendelser er avtagende, men det er fortsatt pågang.

– Mange av disse lurer på mulighetene for avbestilling. De fleste har ikke reise før om en stund, men ønsker å avbestille allerede nå. Det gjelder både kunder som skal reise til/oppholde seg i et berørt område, og de som har mellomlanding i for eksempel Doha, skriver Grønby Rein.

Henvendelser fra reisende til andre land

Fremtind ser også at noen er bekymret for reiser de har bestilt til andre land – for eksempel til Tyrkia, Kypros og Egypt. Disse henvendelsene gjelder avreiser nå i mars og fram til sommeren.

Forsikringen dekker kun avbestilling hvis det kommer reiseadvarsel der også, eller om det er reiseadvarsel på en mellomlanding på vei til destinasjonen 72 timer før avreise som ikke var der før man bestilte.

– Kundene er forståelsesfulle

Fremtind har fått flest spørsmål om hjemreise fra kunder som sitter fast i Dubai og Thailand, men også fra personer som skal hjem fra Australia og som må finne en alternativ rute.

– Kundene er forståelsesfulle med tanke på at de må forholde seg til ombooking av reise litt fram i tid, og at det er få reelle muligheter til å komme seg hjem raskt, og vi opplever et godt samarbeid, skriver Grønby Rein.

Fortsatt mange henvendelser fra bekymrede kunder

Storebrand får fortsatt mange henvendelser fra bekymrede kunder – både fra de som er i utlandet på reise, og fra de som lurer på hva de skal gjøre med sin framtidige reise.

– Som vi «lærte» under pandemien, som også er et gjentakende tema ved flystreik, så er det flyselskapene som har ansvar for å booke om eller finne ny mellomlanding, sørge for eventuell nødvendig overnatting og mat, og refundere det kundene har krav på ved kansellering, sier skadeforebygger Hanne Iversen Rye i Storebrand.

Hun sier at kundene forstår dette, men at mange forteller at de blir mer usikre og sitter igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha vært i kontakt med fly- eller reiseselskapet sitt.

– Det er for øvrig ingen lett tilgjengelig informasjon om hvordan krigen i Midtøsten kan påvirke flyginger hos SAS eller Norwegian – verken på nettsider, i app eller på presserom, sier Rye.

Ikke avbestill flybilletter selv

Storebrand forstår at flyselskapene venter i det lengste med å kansellere flyginger, men Rye understreker samtidig at mye tyder på at konflikten kommer til å vare en stund. Mange som er eller skal på reise, blir dermed sittende igjen med stor usikkerhet.

– Vi råder også alle kundene våre til å ikke avbestille selv. Da mister de rettighetene sine, sier hun.

Storebrand oppfordrer de som er på reise, til å følge med på lokale myndigheters oppfordringer, informasjon fra UD og å bruke appen Reiseklar.

– Nå går det fort mot påske, normalt en høytid for utenlandsreiser, og vi forventer at mange tar kontakt også de neste ukene, sier Rye.

Gjensidige skriver i en epost til NTB at de har passert 1000 henvendelser angående Midtøsten. Også her har pågangen gått noe ned, men fortsatt er det mange som kontakter dem.

En feil i sikkerhetsoppdateringen førte onsdag til at 2100 PC-er gikk i svart ved Universitetet i Oslo (UiO). Alle maskinene skal reinstalleres torsdag.

Onsdag opplevde mange ansatte ved UiO at deres stasjonære datamaskin gikk i svart. Ledelsen ved universitetet opplyser at dette gjaldt 2100 Windows-maskiner, skriver Uniforum.

I en epost fra kommunikasjonsdirektør Berit Kolberg Rossiné blir det opplyst at årsaken er en feil i en sikkerhetsoppdatering. Alle maskinene skal reinstalleres i løpet av torsdagen, heter det i meldingen.

Alle berørte ble anbefalt å bruke en alternativ enhet torsdag, som trolig betyr en bærbar datamaskin.

Professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum (KHM), som var en av dem som opplevde problemet, mener dette kan gå ut over viktige arbeidsoppgaver.

– Her på KHM står vi blant annet midt i svært hektiske prosesser med arbeid fram mot åpningen av Vikingtidsmuseet. Hver time betyr mye når man ikke får gjort det man skal, sier hun.

Iran har foreløpig ikke bedt Russland om militær støtte etter at USA og Israel startet sine angrep lørdag, sier Kreml-talsperson Dmitrij Peskov.

– I denne saken har det ikke vært noen forespørsler fra iransk side, sier Peskov til journalister torsdag.

Russland anklager USA og Israel for å trekke arabiske stater inn i en større Midtøsten-konflikt.

– De har med overlegg provosert Iran til å gå til motangrep i noen arabiske land, noe som har ført til humanitære og materielle tap, som den russiske siden beklager på det sterkeste, heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.

– Ved å gjøre dette forsøker de å trekke arabiske land inn i en krig som handler om andres interesser.

Å stoppe aggresjonen er den eneste måten å hindre ytterligere destabilisering i Midtøsten, heter det videre.

Et tankskip lastet med råolje ble natt til torsdag angrepet utenfor den irakiske havnen i Khor al-Zubair.

Ifølge operatørselskapet Sonangol Marine Services resulterte angrepet i at det Bahamas-registrerte tankskipet Sonangol Namibe fikk et hull i skroget, men det skal ikke være i ferd med å synke.

Tankskipet ble angrepet av en mindre båt klokka 1.20 og en av ballasttankene lekker vann, ifølge mannskapet om bord.

– Den lille båten nærmet seg babord side av tankeren, og kort tid senere ble det hørt et høyt smell, opplyser Sonangol Marine Services i en uttalelse.

Khor al-Zubair ligger nær den irakiske byen Basra innerst i Persiabukta.

Varsom har sendt ut oransje farevarsel om sørpeskredfare for Troms og deler av Nordland. Varselet gjelder fra fredag morgen.

– Flere skredhendelser ventes. Noen kan få store konsekvenser, heter det i varselet.

Stigende temperatur og mye nedbør øker faren for sørpeskred. Fare for utløsning av sørpeskred gjelder særlig i områder med mer enn 50 cm snø, opplyser Varsom.

Varselet gjelder fram til lørdag kveld.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil ikke publisere en ugradert versjon av deres forsvarsanalyse. Det reagerer Høyres Peter Frølich på.

De siste fire årene har FFI gitt ut Forsvarsanalysen, som er en intern rapport om Forsvarets utvikling på både kort og lang sikt.

Tidligere år har de publisert en ugradert versjon som har vært tilgjengelig for offentligheten, men ikke i år, bekrefter FFI til Forsvarets forum.

– På grunn av det pågående arbeidet med videreutviklingen av Forsvaret er årets rapport kun laget i en gradert versjon, skriver pressevakt Marit H. Berger i en epost.

Regjeringen er midt i arbeidet med å gå gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren. I fjorårets rapport ble det estimert at det manglet 78 milliarder kroner for å finansiere planen, som ble iverksatt i januar 2025.

Nå får man ikke vite hvor langt unna forskerne mener at planene er fra det vedtatte budsjettet.

Det reagerer stortingsrepresentant Peter Frølich (H) på.

– Dette skjønner jeg lite av. Det er uforståelig at det ikke er offentlighet om noe som er så viktig, og det bryter også med tidligere praksis, sier han til Forsvarets forum.

Aserbajdsjan har innkalt Irans ambassadør på teppet etter at to iranske droner skal ha rammet en flyplass og like ved en skole.

Aserbajdsjan fordømmer det de kaller angrep mot landet etter at de to dronene krysset inn i luftrommet til den aserbajdsjanske eksklaven Nakhitsjevan, som ligger klemt mellom Iran, Armenia og Tyrkia.

To sivile personer ble såret, og en flyplassbygning ble ødelagt, opplyser aserbajdsjanske myndigheter.

– En drone falt på terminalbygget på Nakhitsjevan flyplass, mens en annen drone falt i nærheten av en skolebygning i landsbyen Shekerabad, opplyser utenriksdepartementet torsdag.

Innkalt på teppet

Departementet understreker også at Aserbajdsjan har rett til å iverksette «passende gjengjeldelsestiltak», og at angrepet strider imot normer og prinsipper i folkeretten samt bidrar til økt spenning i regionen.

Irans ambassadør til Baku er dessuten innkalt på teppet for å gi en forklaring på hva som har skjedd, og motta en kraftig protest.

Videoer på nettet viser at det stiger røyk opp fra flyplassen.

Iran har foreløpig ikke kommentert anklagene.

I allianse med Israel

Iran har lenge uttrykt bekymring for at Israel, en nær alliert av Aserbajdsjan, vil kunne bruke aserbajdsjansk territorium til å angripe Iran.

I juni i fjor, i forbindelse med at Israel innledet en tolv dager lang krig mot Iran, forsikret Aserbajdsjan om at de ikke ville la Israel bruke landets territorium.

Iran har i mange år også vært bekymret for at landets aserbajdsjanske minoritet, som består av rundt 10 millioner mennesker, ønsker å løsrive seg fra Iran.

Statkrafts resultat for fjerde kvartal i 2025 endte på minus 42 millioner kroner etter skatt, en nedgang fra 1,5 milliarder kroner året før.

Helårsresultatet etter skatt var på minus 413 millioner kroner. Dette ble drevet av høyere skattekostnad, særlig grunnrenteskatt som følge av høyere norsk vannkraftproduksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.

Det underliggende driftsresultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) var på 8,3 milliarder i 2025, opp fra 7,1 milliarder året før.

Kraftproduksjonen var på 19,4 TWh, den høyeste produksjonen i fjerde kvartal noensinne. Årsproduksjonen til selskapet oversteg for første gang 70 TWh

– Statkraft leverte sterke underliggende resultater i fjerde kvartal, støttet av høyere priser, høy produksjon og god drift i Norge og Sverige, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft i en pressemelding.

Iran angriper kurdiske militsgrupper i nabolandet Irak og advarer dem mot å slutte seg til USAs og Israels krigføring mot regimet i Teheran.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna ble det natt til torsdag avfyrt tre raketter mot hovedkvarteret til det som omtales som «anti-iranske separatister» i Irak.

Statlige Press TV viste opptak som skal vise angrepet.

Et medlem av en kurdisk-iransk eksilgruppe ble drept i angrepet, opplyser en representant for gruppen.

– Vi vil ikke tolerere dem på noe som helst vis, sier lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd, Ali Larijani.

Torsdag morgen ble flere anlegg i Iraks Suleimania-provins, som iranske opposisjonsgrupper har benyttet for å kringkaste TV-sendinger og annen kommunikasjon, angrepet, opplyser sikkerhetskilder til Reuters.

Snakket med ledere

President Donald Trump snakket tidligere i uka med flere kurdiske ledere i Irak.

Ifølge kilder i Nord-Irak kontaktet han både lederen for Kurdistans demokratiske parti (KDP), Masoud Barzani, og Bafel Talabani som leder Kurdistans patriotiske union (PUK).

Amerikanske medier som CNN melder samtidig at USA planlegger å væpne kurdisk-iransk milits for å få dem med på krigen mot regimet i Teheran, og at de også vil få amerikansk luftstøtte om de rykker over grensa.

Britiske ITV melder det samme, men meldingene avvises av Det hvite hus.

– Ingen av våre mål bygger på å støtte eller bevæpne noen bestemt styrke. Det andre aktører måtte gjøre, er vi klar over, men våre mål dreier seg ikke om det, sa forsvarsminister Pete Hegseth onsdag.

Forbereder seg

Ifølge kurdiske kilder forbereder flere kurdisk-iranske grupper i Nord-Irak seg på å gjennomføre operasjoner inne i Iran.

En talsmann for Det kurdiske frihetspartiet (Pak) opplyser at de har flyttet noen av sine styrker nærmere grensa i Suleimania-provinsen.

Ifølge Khalil Nadiri ble de kontaktet av amerikanske tjenestemenn om en mulig operasjon, men han vil ikke gi ytterligere detaljer. Pak har tidligere tatt på seg ansvaret for angrep inne i Iran.

En talsperson for Komala, en annen kurdisk-iransk gruppe, opplyste onsdag at også de har styrker som er klare til å krysse grensa innen ti dager.

– Vi venter på at forholdene skal bli passende, sa talspersonen, som av sikkerhetshensyn ville være anonym.

Motsetninger

Kurdisk-iranske grupper har en lang historie med motstand mot regimet i Teheran, både under sjahens styre og etter revolusjonen i 1979.

Selv om de ønsker å styrte dagens prestestyre, er de på kant med flere andre iranske opposisjonsgrupper, blant dem monarkistene som ledes av den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi.

Pahlavi anklager kurderne for å være separatister som vil dele opp Iran.

Kurderne i Nord-Irak frykter også å bli direkte involvert i krigen i nabolandet, og de er derfor tilbakeholdne.

Iran og iranskstøttet irakisk milits har de siste dagene gjennomført flere droneangrep mot amerikanske militærbaser i Nord-Irak, noe som har resultert i strømbrudd og stans i gassutvinning.

PUK understreker i en kunngjøring at «en tilbakevending til forhandlingsbordet er den beste løsningen».

Avtale

Irakiske myndigheter er heller ikke lystne på å bli trukket med i krigen og inngikk i 2023 en avtale med Teheran om å avvæpne de kurdisk-iranske opposisjonsgruppene i Nord-Irak.

Som følge av avtalen ble gruppene flyttet vekk fra sine baser nær grensa til Iran og til leirer som ble utpekt av regjeringen i Bagdad.

Militssoldatene fikk samtidig begrenset bevegelsesfrihet i Irak, men fikk beholde sine våpen.

Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver Qassim al-Araji understreket onsdag at Irak er forpliktet til å «hindre at grupper infiltrerer eller krysser den iranske grensen eller utfører terrorhandlinger fra irakisk territorium», og han opplyste videre at det var sendt militære forsterkninger til grensa.

Det lever rundt 30 millioner etniske kurdere i Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Nord i Irak har de sin egen autonome region.