Nyhetsstudio

Natos generalsekretær Mark Rutte kom onsdag på besøk til Ukrainas hovedstad Kyiv.

Besøket var ikke kunngjort på forhånd. Nato-ambassadørene til alliansens medlemsland er med på reisen, skriver nyhetsbyrået DPA.

Bilder i ukrainske medier viser at Rutte ankom Kyiv på morgenen med nattoget.

I løpet av de siste ukene er Kyiv blitt rammet av flere omfattende russiske angrep. Natt til tirsdag ble minst seks mennesker drept og over 60 såret, ifølge byens ordfører Vitalij Klitsjko.

Nyhetsbyrået Reuters siterte onsdag en ikke navngitt tysk tjenesteperson som sa at det langsomt åpner seg et «vindu for dialog» mellom Russland og Europa om Ukraina.

Den tyske kilden tror denne prosessen kan ta måneder og at Tyskland, Frankrike og Storbritannia vil spille viktige roller. Alt må skje i samråd med Ukraina, understreker tjenestepersonen.

En tidligere leder i Forsvarsmateriell som varslet om ulovlige innkjøp og milliarder uten kontroll, har fått sparken. Nå varsler han søksmål mot sin tidligere arbeidsgiver.

Varselet fra lederen ble sendt til Forsvarsdepartementets varslingskanal oktober 2024, melder Dagens Næringsliv.

Det inneholdt blant annet påstander om at en avdeling i Forsvarsmateriell hadde gjennomført driftsanskaffelser «i milliardklassen» utenfor egne fullmakter, og at 131 avtaler til en samlet verdi på 2,6 milliarder kroner sto registrert med null kroner i forbruk.

Sommeren 2025 klaget lederen inn sin egen arbeidsgiver til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Etaten ble felt og måtte betale bot for et «grovt uaktsomt» brudd på regelverket.

I februar i år fikk lederen sparken. Begrunnelsen var brudd på tjenestepliktene og illojal opptreden.

Advokat Bjørn Flemming Iversen representerer varsleren. Han mener klienten er utsatt for gjengjeldelse.

– Det spesielle her er at arbeidsgiver gir beskjed om at han ikke skal varsle, og så bruker man den ordrenekten som begrunnelse for oppsigelse, sier advokaten.

Forsvarsmateriell avviser at det er en sammenheng mellom varslingssaken og oppsigelsen, og sier oppsigelsen ble støttet av ansettelsesrådet.

– Varsling etter arbeidsmiljøloven vil aldri bli møtt med arbeidsrettslige reaksjoner i Forsvarsmateriell, sier kommunikasjonssjef Sven Harald Halvorsen til Dagens Næringsliv.

Miljøstiftelsen Zero har sendt ut permisjonsvarsel på grunn av usikker økonomi, melder VG.

– Det er en trend at klima og miljø blir nedprioritert. Det ser vi også i politikken, sier daglig leder Stig Schjølset i miljøstiftelsen Zero til VG.

– Klima taper for andre kriser. Da merker vi og andre klimaorganisasjoner det på bunnlinjen, fortsetter han.

Det er sendt ut permitteringsvarsel til ansatte som tilsvarer to årsverk, ifølge Schjølset. Zero har for øyeblikket 25 årsverk.

Schjølset nevner at klimakrisen har kommet i skyggen av krigene i Ukraina og Midtøsten.

– Klimasaken trenger sterke krefter. Situasjonen for miljøorganisasjonene er ikke bra.

Miljøstiftelsens hovedkilde til inntekter er næringslivet, som står for 84 prosent av inntektene.

Alle de 37 gjenværende kabinansatte i flyselskapet Norse Atlantic med base i Oslo er permittert til over sommeren.

Det skriver FriFagbevegelse.

– Det er kjipt og føles urettferdig, men det er bedre enn flere oppsigelser, sier June Jensen-Hodne, permittert kabinansatt i Norse og klubbleder i Norse Cabin Union i Fellesforbundet.

I fjor høst mistet 43 kabinansatte jobben i Norse Antlantic. Jensen-Hodne sier klubbledelsen i mars ble kalt inn til nye drøftelser.

– Vi kom fram til en løsning med permitteringer, for å unngå flere oppsigelser og bevare jobbene våre, som er det viktigste, sier hun.

Norse har ingen planlagte avganger fra Oslo før i slutten av oktober. Selskapet varslet i mai at det planlegger å kutte 50 millioner dollar i kostnader årlig, etter flere år med store underskudd.

– Forventningen min er at vi kommer tilbake i jobb. Men forhåpningene er ikke så store blant medlemmene, sier Jensen-Hodne.

Norse skriver i en epost til FriFagbevegelse at selskapet er inne i en kraftig omstilling for å sikre overlevelse.

– Det har blant annet medført betydelige endringer, nedbemanninger, permitteringer og stengninger av kontorer, skriver kommunikasjonssjef Bård Nordhagen.

Selskapet opplyser at strategien framover er å fly sesongmessige lønnsomme ruter.

– Norge er for lite marked til å forsvare å fly langdistanse året rundt, derfor flyr vi bare deler av året fra Oslo, skriver Nordhagen.

Norsk Tipping ble tirsdag utsatt for et tjenestenektangrep. Dagen etter sier selskapet at situasjonen nå er under kontroll.

– Situasjonen er under kontroll, og trafikken var normal fra ca. klokka 23 i går kveld, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Roar Jødahl i Norsk Tipping til TV 2.

Angrepet overbelastet enkelte av Norsk Tippings tjenester, men det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet.

– Det var først og fremst KongKasino-spillene som ble rammet, siden dette er spill som går raskt. De andre spillene fungerte, selv om kundene kunne oppleve en viss treghet, sier Jødahl.

Han sier Norsk Tipping ikke vet hvem som sto bak.

Tjenestenektangrep, også kjent som DDoS-angrep, er teknisk enkle å gjennomføre, og fungerer ved å overbelaste systemer med trafikk slik at de krasjer eller blir utilgjengelige.

– Det startet litt før klokka halv ni i kveld med et par mindre angrep, før det kom et nytt og større angrep ved 21-tiden. Det pågår fortsatt, sa kommunikasjonsrådgiver Anne Marit Sletten hos Norsk Tipping til NTB tirsdag kveld.

Kraft- og energibransjen er blitt et attraktivt mål for fremmede stater, advarer Politiets sikkerhetstjeneste.

Advarselen fra PST kom under årets kraftberedskapskonferanse, der kraftforsyningens rolle i totalforsvaret sto på dagsordenen.

– Krigen i Ukraina viser hvor viktig kraftforsyningen er for de stridende partene. Det får konsekvenser for kraftforsyningssikkerheten også i Norge, sier enhetsleder for PST Vest, Torgils Lutro.

Alvorlig

Han sier den sikkerhetspolitiske utviklingen er alvorlig og preget av stor usikkerhet, og at de anser trusselen fra statlige aktører i 2026 som «betydelig».

PST understreker at Russlands invasjon av Ukraina endret sikkerhetssituasjonen i Europa markant. De venter økt aktivitet fra russisk etterretning i Norge, også rettet mot energisektoren.

– Norge er Europas største gasseksportør, og teknologien som ligger i vår kraft- og gassinfrastruktur, er attraktiv både for militære og industrielle formål i Russland, sier Lutro.

Ifølge PST kartlegger russisk etterretnings- og sikkerhetstjenester norsk kritisk infrastruktur, både fysisk og digitalt. Målet er å identifisere sårbarheter og samle kunnskap som i verste fall kan brukes i en fremtidig væpnet konflikt. På kortere sikt kan kunnskapen brukes i påvirknings- og sabotasjeoperasjoner.

Kina

Også Kina trekkes fram som en betydelig etterretningstrussel.

– Kina utnytter systematisk grensene mellom privat næringsliv, offentlige organer og partiet for å sikre at teknologisk kunnskap blir tilgjengelig for det kinesiske militæret. Gjennom kommersielle teknologiselskaper og internasjonale forskningssamarbeid forsøker kinesiske aktører å skaffe seg tilgang til sensitiv teknologi, også den som benyttes i norsk kraftsektor, sier Lutro.

Et vellykket angrep på norsk kraftproduksjon eller kraftdistribusjon vil kunne skape umiddelbare og omfattende forstyrrelser i sivile og industrielle sektorer, ifølge tjenesten.

– Dette vil igjen påvirke økonomien, beredskapen og befolkningens tillit til myndighetene, sier Lutro.

PST sier de ønsker tettere dialog med kraft- og energibransjen og ber om rapportering av unormale hendelser.

Høyere olje- og gasspriser bidro til at Norges handelsbalanse økte med 80 milliarder kroner i første kvartal. Samtidig falt Norges nettofordringer overfor utlandet kraftig.

Handelsbalansen endte på 226 milliarder kroner i første kvartal, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en økning fra 146 milliarder kroner i kvartalet før.

Oppgangen knyttes til høyere olje- og gasspriser etter stengningen av Hormuzstredet som følge av USA og Israels krig mot Iran.

Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 667 milliarder kroner i første kvartal, målt i løpende priser. Det er 1 prosent mindre enn i samme kvartal i fjor, men 6 prosent mer enn i fjerde kvartal.

Vareeksporten utgjorde 513 milliarder kroner, omtrent uendret fra første kvartal i fjor. Sammenlignet med fjerde kvartal økte vareeksporten med 11 prosent, drevet av høyere energipriser.

Importen av varer og tjenester var på 441 milliarder kroner. Det er 1 prosent mer enn i samme periode i fjor.

Driftsbalanseoverskuddet endte på 267 milliarder kroner i første kvartal, 4 milliarder kroner lavere enn i samme kvartal i fjor.

Samtidig gikk Norges nettofordringer overfor utlandet ned med 1600 milliarder kroner. Denne nedgangen skyldes uro i globale aksjemarkeder og en sterkere krone, ifølge SSB.

Verdien av norske investeringer i utlandet falt med rundt 900 milliarder kroner som følge av kursfall. Valutakursendringer trakk ned med ytterligere 615 milliarder kroner.

Statens pensjonsfond utland, oljefondet, sto for rundt 1400 milliarder kroner av nedgangen.

Til tross for verdifallet hadde Norge positive nettofinansinvesteringer på 250 milliarder kroner i første kvartal. Det betyr at Norge fortsatt investerte mer i utlandet enn det tok opp i gjeld.

Minst én person ble drept og flere såret i Irans droneangrep mot den internasjonale flyplassen i Kuwait onsdag.

Det opplyser Kuwaits utenriksdepartement.

Droneangrepet førte til at flytrafikken ble innstilt, og fly ble derfor omdirigert til andre flyplasser i regionen. Klokken 11.30 norsk tid opplyser luftfartsmyndighetene i Kuwait at flytrafikken gjenopptas.

Angrepet rammet Terminal 1-bygningen og førte til alvorlige skader på bygget, heter det i en melding fra landets luftfartsmyndighet.

Den internasjonale flyplassen i Kuwait ligger 15 kilometer sør for Kuwait by.

Skjør våpenhvile

Onsdagens angrep setter den skjøre våpenhvileavtalen mellom Iran og USA fra 8. april ytterligere på prøve. Våpenhvilen har holdt til tross for sporadiske angrep i denne perioden.

Iran har foreløpig ikke bekreftet at de står bak angrepet mot flyplassen, men det iranske utenriksdepartementet sier i en uttalelse at Kuwait og Bahrain er ansvarlige for USAs angrep mot Iran.

– Anlegg og landområder i Kuwait og Bahrain har blitt brukt til å støtte amerikanske militæroperasjoner mot Iran, og landene er derfor direkte ansvarlige for USAs angrep, hevder departementet.

– Lærepenge for USA

Den iranske revolusjonsgarden uttalte onsdag at Irans angrep må ses på som en lærepenge for USA, skriver Al Jazeera.

Revolusjonsgarden anklager USA for å ha angrepet en iransk oljetanker nær Hormuzstredet og sier at de angrep skipet MSC Panaya som motsvar på dette.

De skriver videre at amerikanske styrker også angrep et kommunikasjonstårn sør for øya Qeshm i Hormuzstredet. Iranske medier meldte natt til onsdag at det var hørt eksplosjoner ved Qeshm.

Som svar på dette angrep Revolusjonsgarden hovedkvarteret til USAs femte flåte, som ligger i Bahrain, samt utførte drone- og rakettangrep mot en amerikansk flybase i et annet land i regionen.

– Vi har tidligere advart om at enhver angrepshandling ville bli møtt med en annerledes og kraftig reaksjon, og vi har handlet i samsvar med dette. Dette bør ses på som en lærepenge. Vi gjentar at det amerikanske militæret vil betale dyrt for brudd på sikkerheten i Hormuzstredet.

– Ingen iranske raketter traff sine mål

USAs midtøstenkommando Centcom meldte tidligere natt til onsdag at ingen iranske raketter hadde truffet sine mål.

– Iran avfyrte flere ballistiske raketter mot naboland i regionen, men alle bommet på sine mål. To iranske raketter avfyrt mot Kuwait nådde ikke fram eller gikk i stykker i luften.

Styrker fra USA og Bahrain skjøt også ned tre ballistiske raketter Iran hadde skutt mot Bahrain, og amerikanske styrker skjøt også ned tre angrepsdroner som Iran sendte mot sivil skipsfart, ifølge Centcom.

Flere av landene i regionen som samarbeider med USA, inkludert Kuwait, har vært utsatt for drone- og rakettangrep i forbindelse med krigen USA og Israel innledet mot Iran for drøyt tre måneder siden.

Etter angrepene natt til onsdag ber Emiratene nå om et samlet standpunkt mot Iran fra Golfstatene. Golfstatene er en betegnelse for landene Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Emiratene.

Svindyre VM-billetter har skapt stor debatt før sluttspillet i USA. Fotballpresident Lise Klaveness varsler at det for framtiden må jobbes for å unngå dynamisk prissetting.

Klaveness uttaler seg om saken etter at det nylig ble kjent at delstatene New York og New Jersey innleder gransking mot Det internasjonale fotballforbundet (Fifa). Myndighetene ønsker full åpenhet rundt billettsalget til kamper som skal spilles i East Rutherford, der også Norge skal møte Senegal i annen puljekamp.

– Det er jo klart at dette med dynamisk prising ikke er noe vi er vant til. Det er jo noe de er vant til i USA, og vi må jo være ydmyke for at VM nå arrangeres i en annen kultur enn vår, sier Klaveness til NTB.

Dynamiske prissetting betyr at billettene blir dyrere eller billigere jo flere eller færre som er interesserte i dem. Uansett betyr det at billettene oftere ender opp med å bli dyrere enn ved «normal» prissetting.

Selv om amerikanske idretter i lang tid har brukt nettopp dette salgsprinsippet, er Fifa blitt anklaget for å blåse billettprisene opp.

– Å være ærlig om billettsalget er ikke komplisert. Det er en ære å være vertskap for VM, men arrangementet er ingen invitasjon til å utnytte våre innbyggere og besøkende, har New Jerseys statsadvokat Jennifer Davenport sagt.

Hun la til at grepet pålegger Fifa å utlevere informasjon.

Forstår kritikken

Fifa har gjentatte ganger snakket opp VM-etterspørselen, og forbundets president Gianni Infantino har forsvart prisnivået med at det gjenspeiler publikums «helt vanvittige» interesse.

I Norges Fotballforbund har de lenge fulgt med på prisdebatten, men det er ikke noe de har lagt seg ut med. Klaveness er ikke begeistret for at prisene kan bli ubegrenset høye. Ofte gjør det at de mest trofaste supporterne ender opp uten eller med dårligere billetter.

– Vi er fra en kultur der vi ikke ønsker at prisene skal være slik at bare de type supportere som ikke følger laget i tykt og tynt, får stå på første rad. Det har jo noe med økonomi å gjøre. En ting er oppblåste priser, en annen er hvilket publikum man ønsker at fotballen skal tiltrekke seg, sier Klaveness.

Hun forstår kritikken som har kommet mot de dynamiske prisene.

– Så vi er jo ikke politisk for dette, men litt av greia med å ha VM i ulike land er at man treffer på ulike kulturer. Så nå er jo VM i et land som har denne kulturen i sport og kapitalismen i sport. Så jeg følger bare med på dette, men det er ikke vanskelig å forstå kritikken.

Vil lobbyere

På spørsmål om hun tror den dynamiske prissettingen kan forplante seg i mesterskap som kommer, sier Klaveness at det er noe man må jobbe for at ikke skal skje.

– Jeg har ikke hatt den frykten foreløpig, men jeg tenker at det jo er det vi fotballpolitikere må være opptatt av. Det er jo noe vi bør stille oss spørsmål om etter VM, for man må jobbe med det proaktivt. Du får jo egentlig aldri gjort noe med det underveis i et mesterskap. Det er jo egentlig fram til neste mesterskap man kan jobbe og lobbyere og ... Så det vil vi gjøre. Vi har ikke begynt med det, men det bør vi se på, sier hun.

VM i 2030 arrangeres av Marokko, Portugal og Spania i tillegg til at tre utvalgte kamper skal spilles i Argentina, Paraguay og Uruguay i anledning 100-årsjubileet til det første VM.

Før det er det EM i Storbritannia. Da er Det europeiske fotballforbundet (Uefa) arrangør.

Flere personer er såret i ukrainske droneangrep i St. Petersburg i Russland, ifølge byens ordfører.

Ifølge St. Petersburg-guvernør Aleksandr Drozdenko har nærmere 60 droner blitt skutt ned i løpet av natta. Han skriver på Telegram at mobilt internett «kan bli påvirket», slik det har blitt stadig oftere i russiske storbyer de siste månedene. Ordfører Aleksandr Beglov skriver at «flere personer» er såret i angrepene.

Øyenvitner forteller om store røykskyer i utkanten av byen. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har dronene rammet en oljeterminal i byen, og russerne bekrefter at «infrastrukturobjekter» er blitt angrepet. Også marinebasen ved Kronstadt vest for byen skal ha blitt rammet.

Angrepet skjer mens byen ved Østersjøen arrangerer økonomikonferansen St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF).

Konferansen kalles «Putins Davos», og det er i år første gang USA sender en delegasjon siden 2017/2018, ifølge president Vladimir Putins nære rådgiver Jurij Usjakov.

Den amerikanske delegasjonen ledes av Rodney Cook fra US Commission of Fine Arts.

Konferansen holdes i St. Petersburg fra onsdag til lørdag.