Slik vil skattekommisjonen endre skattene
Noen grep er upopulære, men folk vil i sum komme bedre ut, mener skattekommisjonens leder Eigil Knutsen. Kommisjonen var splittet om en rekke av endringene.
Etter et halvt år med intensivt arbeid kunne skattekommisjonen onsdag legge fram sine anbefalinger. De vil:
* Senke formuesskatten. Øke bunnfradraget.
* Kutte i skatt på inntekt/trygd. Øke personfradraget.
* Sette 67 års aldersgrense for personskattefradrag for pensjonister. Gradvis innføring.
* Oppheve skattefritak for salg av hytter og fritidsboliger.
* Øke krav til tre års botid for skattefri gevinst ved boligsalg for å unngå boligflipping.
* Øke moms på overnatting, transport, kultur. Utrede moms på skadeforsikring.
* Bort med elbil-fritaket.
* Kilometeravgift skal erstatte veibruksavgiften.
* Selskapsskatten beholdes som den er. Også utbytteskatt er uendret.
* Utflyttingsskatt (exit-skatt) lempes noe.
* Foreslår ikke arveavgift.
– Må se på helheten
Det har vært en rekke medieoppslag om at skattekommisjonens forslag ville føre til økt ulikhet, men det stemmer ikke, mener Knutsen. Han understreker at kommisjonens anbefalinger må ses som en helhet.
– Alle kan komme bedre ut i sum. Det har vært kommisjonens mål med våre forslag for å sikre at det kan stå seg over tid med et flertall i Stortinget, sier Knutsen.
Samlet vil skattenivået bli kuttet med mellom 4,1 og 23 milliarder kroner. Årsaken til at det er vanskelig å si hva nivået blir, skyldes at man ikke har landet endelig på innretning for formuesskatten.
Et viktig mål med skattekommisjonen er å legge grunnlag for et bredt flertall i Stortinget. Men Frp står utenfor, og Rødts medlem trakk seg. I rapporten er det minst 12-15 dissenser. Flest handler om den mye omdiskuterte formuesskatten.
Strides om formuesskatten
Dette var også det vanskeligste punktet å enes om, sier Knutsen, som har bakgrunn som finanspolitiker for Arbeiderpartiet.
Kommisjonen er enig om at det fortsatt skal være formuesskatt her i landet, men at innretningen skal forbedres og nivået skal ned.
– Formueskatten er temaet i norsk politikk der skillelinjene mellom partiene er tydeligst, sier Knutsen, som var fornøyd over at det lyktes kommisjonen å komme fram til et forslag de kunne legge fram.
Norge skiller seg fra andre land ved å ha formuesskatt. Men vi har avskaffet arveavgift - og denne vil kommisjonen ikke foreslå å innføre igjen. Knutsen var ordknapp om vurderingene.
– Jeg kan ikke referere fra diskusjonen internt i kommisjonen, sier han.
Økt moms - kan omfordeles
Et grep er å endre moms-ordningen. Det skal ikke være to nivåer på 12 og 15 prosent, men samles til ett.
Økt moms betyr mer penger i statskassa, som igjen kan veksles ut i skattekutt på andre områder som gjør at folk kommer bedre ut.
Men det er en utfordring å nå folk som ikke står i arbeid, erkjenner Knutsen.
– De med de laveste inntektene betaler ikke skatt. Det gjør at vi ikke kan gi dem skattelette, fordi den er null allerede, sier han.
Kommisjonen foreslår at økte inntekter fra moms kan brukes til omfordeling, men hvordan det skal skje, ligger utenfor kommisjonens mandat, påpeker han videre.
Første skritt
Om forslagene blir noe av, er fortsatt uvisst. Kommisjonens rapport er kun første skritt på veien til et mulig skatteforlik i Stortinget senere.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) tok imot rapporten onsdag. Nå går Finansdepartementet i gang med anbefalingene, og arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding.
Stoltenberg er tydelig på at Ap vil beholde formuesskatten.
– Men vi ser at det er svakheter. Blant annet ved at det er hull og tilpasningsmuligheter som de rikeste benytter seg av, sier han.

