Slik er avgiftsnivået på bensin og diesel
Kjøper du en liter bensin til 25 kroner, er omtrent halvparten avgifter og moms til staten.
Krigen i Midtøsten har sendt bensin- og dieselprisene kraftig oppover, og debatten om avgiftskutt er i gang.
For hver liter bensin du kjøper fra pumpen på bensinstasjonen er avgiftene slik:
CO2-avgift: 3,80 kroner
Veibruksavgift: 3,77 kroner
Disse avgiftene er faste.
12,57 kroner til staten
I tillegg kommer merverdiavgift (moms), som er 25 prosent av utsalgsprisen – inkludert avgiftene.
Det betyr at dersom du kjøper bensin til 25 kroner literen på en bensinstasjon – som omtrentlig var prisen mange steder fredag – så er fem kroner av dette moms.
Samtidig betaler du totalt 7,57 kroner i avgifter, slik at statens inntjening blir på 12,57 kroner per liter, altså litt over halvparten.
Bensinstasjonene sitter igjen med omtrent samme sum, som går til å dekke innkjøp av bensin, deres driftsutgifter og inntjening.
For diesel er regnestykket nokså likt. Der er CO2-avgiften litt høyere (4,42 kroner per liter) og veibruksavgiften litt lavere (2,28 kroner), så de totale avgiftene er på 6,70 kroner per liter. Og moms kommer i tillegg.
Omtrent ikke marginer på diesel
NTB har vært i kontakt med analytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy for å finne ut sånn cirka hvordan innkjøpsprisen er for bensinstasjonene.
Han opplyser at bensinprisen fredag lå på 20 dollar mer per fat enn oljeprisen, ifølge Argus. Noe som ga en pris på 120 dollar. Omregnet får man da en literpris på 7,5 kroner per liter.
Dieselen lå ifølge de samme beregningene på 11,3 kroner per liter.
Flere steder i Norge kunne man fredag få kjøpt diesel til rundt 25 kroner, noe som i så fall betyr at bensinstasjonene omtrent ikke har noe margin på dieselen de selger.
Stoltenberg utelukker ikke tiltak
Denne uken har bensin- og dieselprisene vært godt over 20 kroner, og noen steder nærmere 30 kroner literen.
– Det vi har sett så langt på drivstoffprisene, er en økning på fire kroner fra januar til det som var gjennomsnittsprisen i går. Fra rundt 20 kroner til i overkant av 24 kroner, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Stortinget onsdag.
Flere partier har tatt til orde for avgiftskutt, og Stoltenberg utelukket ikke at det kan komme tiltak i forbindelse med budsjettarbeidet.
– Relativt stabile marginer
Einar Gotås er fagsjef i Drivkraft Norge, en NHO-organisasjon som organiserer bensinstasjoner og andre selskaper som selger drivstoff.
Han forteller at avgiftene historisk sett har ligget på omtrent 60 prosent av pumpeprisen, mens innkjøpsprisen for diesel og bensin har vært på rundt 30 prosent. De siste ti prosentene har gått til å dekke drift og inntjening for bensinstasjonene.
– Marginen holder seg relativt stabil på rundt ti prosent. Det som beveger seg mest er innkjøpsprisens andel av pumpeprisen. Med det prishoppet vi har hatt nå, så er det naturlig at den andelen går opp, og at avgiftenes andel av prisen går ned.
– Alle ser jo at oljeprisen har gått mye opp. Og det påvirker direkte innkjøpspris på bensin og diesel. Det er hovedårsaken at prisene har gått rett til værs.
– Henger sammen med situasjonen i Midtøsten
NTB har vært i kontakt med bensinstasjonskjeden Circle K for å høre hvilke innkjøpspriser de har. De opplyser at de ikke kan gå ut med informasjon om dette på grunn av konkurranselovgivningen.
– Generelt kan vi si at økningene vi har sett nå henger også sammen med høyere internasjonale innkjøpspriser, blant annet som følge av krigen og den økte uroen i Midtøsten, opplyser leder for kommunikasjon og bærekraft Kjetil Foyn.
Han viser også til den nevnte tommelfingerregelen om at drivstoffprisene normalt består av rundt 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspriser og 10 prosent til drift og andre utgifter på bensinstasjonene.