Skuffet over at tarenæringen blir forbigått i havbruksmeldingen
Tang og tare kan erstatte både fôr, plast og drivstoff. Men næringen som utgjør to tredeler av havbruket i verden, utgjør bare 1 prosent i Norge. Tarenæringen rister på hodet over havbruksmeldingen, der de ikke er nevnt.
Under havoverflaten på vestlandskysten ligger det rammer svære som fotballbaner. På tvers av rammene går det tau, og på disse har det vokst tare siden september i fjor. Nå blir den verdifulle biomassen dratt opp på høstebåten av Harald Sveier, daglig leder i Ocean Forest. Selskapet er en av de største tareprodusentene i Europa.
– Den havbruksmeldingen som har kommet nå, hvor mange ord står det om tare der? De ordene kan du telle på én hånd, sier han til Nynorsk pressekontor.
Kan erstatte alt fossilt
Tare, blåskjell og tunikater er eksempler på såkalte lavtrofiske arter, som betyr at de er lavt i næringskjeden. De trenger verken fôr, landareal eller ferskvann for å vokse.
– Dette er definitivt en del av framtiden. Norge som havnasjon bør i mye større grad stimulere til at også den virksomheten kommer på plass, sier Sveier.
Ocean Forest, som er sameid av sjømatkonsernet Lerøy og miljøstiftelsen Bellona, jobber med å utvikle teknologi for å produsere lavtrofiske arter.
Prosjektleder for bioøkonomi Alexander Ugland i Bellona forteller at biomassen fra havet kan erstatte mange ting som er belastende for miljøet.
– Dyrefôr, plast, energi og drivstoff, alt vi produserer av fossilt i dag, kan vi produsere av biomasse.
Når regjeringen nå kommer med en havbruksmelding som skal legge rammeverket for framtidens havbruk, er Sveier og Ugland skuffet over at det ikke er større oppmerksomhet om denne næringen.
Må gjøre jobben selv
På verdensbasis er om lag to tredeler av alt havbruk lavtrofisk, mens i Norge er under 1 prosent av havbruket av denne typen. Her er det oppdrettslaksen som dominerer.
Forskningsinstituttet Sintef anslo i 2012 at Norge innen 2050 har potensial til å produsere 20 millioner tonn tang og tare, til en verdi av 40 millioner kroner.
Likevel produserte vi i 2024 ikke mer enn 3000 tonn lavtrofiske arter. Norwegian Seaweed Association (NSA) har som mål at Norge skal tidoble produksjonen til 300.000 tonn tare innen 2030.
Det er et stykke unna innrømmer rådgiver Marit Gjerstad i NSA.
– Havbruksmeldingen er sinnssykt skuffende. Det blir en lengre vei når vi ikke har støtte fra staten.
Hun forteller at en viktig del av jobben for næringen er å overtale kommuner til å sette av areal til dyrking i kystsonene.
– Der kunne havbruksmeldingen vært god for oss, der man ga et tydelig signal til lokale myndigheter og forvaltning om at dette er noe vi vil snakke om. Men da må vi gjøre det arbeidet selv, sier hun.
Konkurrerer med laksen
Mens de i Kina kan reise ut med lettbåt, hente taren, og legge den til tørk i sola, er det større produksjons- og driftskostnader i Norge. Ifølge Ugland sliter mindre selskap med å etablere seg. Han tror flere investorer vil bli interesserte hvis de ser at Norge legger mer til rette for lavtrofisk havbruk.
– Slik havbruksmeldingen ser ut nå, er den ikke bra. Vi må legge av areal så taren ikke konkurrerer med laksen, for da vil laksen alltid vinne. Da vil vi ikke få den veksten i det hele tatt, sier han.
Havbruksmeldingen, som ble lagt fram i april, er nå på høring fram til tirsdag 13. mai. I juni skal den behandles i Stortinget.
Ingen mål for tare
Statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet sier at regjeringen ikke har et tallfestet mål for hvor mye tare som skal produseres.
– Hvorfor fokuserer ikke havbruksmeldingen mer på å legge til rette for lavtrofisk havbruk?
– Med meldingen ønsker regjeringen å legge til rette for høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at regelverket er teknologinøytralt, og at det gir aktørene mulighet til å drifte slik de selv finner det mest hensiktsmessig – både når det gjelder arter og produksjonsmetoder, så lenge de drifter innenfor akseptable påvirkninger, skriver han i en epost til Nynorsk pressekontor.
– For å utvikle oppdrett på alle arter har vi et omfattende virkemiddelapparat, og regjeringen legger vekt på å ha et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av nye arter.
VG endrer KI-verktøy etter Vendela-tabbe
VG justerer sitt KI-verktøy etter at de torsdag morgen publiserte sitater fra Vendela Kirsebom som ikke var ekte.
Vendela Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta» og ble tillagt to falske sitater i VG-artikkelen. Nå bekrefter rampelys-sjef Randi Elise Midtskog at de gjør endringer til Journalisten.
Sitatene kom i en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.
– Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier Midtskog til Journalisten.
Arbeider skadet under fjellsikring i Trollstigen
En person er skadet og blir hentet av helikopter etter en arbeidsulykke i forbindelse med fjellsikring i Trollstigen fredag ettermiddag.
– En person er skadet. Han er våken og oppegående, men blir hentet av helikopter for å få legetilsyn og behandling, skriver operasjonsleder Arild Even Reite i Møre og Romsdal politidistrikt i politiloggen.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 43,3 øre per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 56,6 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 3,1 øre lavere enn fredag og 18,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,91 kroner per kWh og snittprisen var 1,83 kroner.
Maksprisen lørdag på 56,6 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 3,6 øre lavere enn fredag og 18,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 93,1 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 23,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 5,1 øre per kWh lørdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 5,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 14,9 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 0,2 øre lavere enn fredag og 5,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 12,9 øre per kWh og snittprisen var 12,3 øre.
Maksprisen lørdag på 14,9 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 0,5 øre høyere enn fredag og 14,9 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 32,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 1,8 øre per kWh mellom klokken 12 og 13 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 9,1 øre per kWh lørdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 9,1 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 14,2 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn fredag og 1,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 13,1 øre per kWh og snittprisen var 12,4 øre.
Maksprisen lørdag på 14,2 øre per kWh er mellom klokken 11 og 12 på formiddagen. Den er 7,6 øre lavere enn fredag og 15,6 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 40,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 5,2 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 68,5 øre per kWh lørdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 68,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 92,8 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 13,6 øre lavere enn fredag og 42,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,91 kroner per kWh og snittprisen var 1,83 kroner.
Maksprisen lørdag på 92,8 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 22 og 23. Den er 11,9 øre lavere enn fredag og 55,07 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,38 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 92,8 øre, dekkes 16,08 øre.
Minsteprisen blir på 26,7 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 64,3 øre per kWh lørdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 64,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 89,3 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 14,4 øre lavere enn fredag og 39,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
For tre år siden var maksprisen 1,91 kroner per kWh og snittprisen var 1,83 kroner.
Maksprisen lørdag på 89,3 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 11,6 øre lavere enn fredag og 51,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,34 kroner.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 89,3 øre, dekkes 12,9 øre.
Minsteprisen blir på 26,06 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Makspris på 92,8 øre per kWh for strøm lørdag
Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 92,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 89,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 14,2 øre, i Nord-Norge blir den 14,9 øre, og i Vest-Norge blir den 56,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,38 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 12 og 13 i Nord-Norge, da på 1,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 26,06 øre, Sørvest-Norge 26,7 øre, Midt-Norge 5,2 øre og Vest-Norge 23,9 øre.
Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,048 kroner per kWh og 1,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 37,8 øre per kWh og -0,01 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Rubio tror Nato-landene vil enes om 5 prosent-mål
På Nato-toppmøtet i juni kommer medlemslandene til å bli enige om et mål om å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, sier USAs utenriksminister Marco Rubio.
– Vi nærmer oss et toppmøte der så godt som alle Nato-medlemmene vil ligge på 2 prosent eller høyere, mange er over 4 prosent og alle vil være enige om et mål på 5 prosent det neste tiåret, sier Rubio i et intervju med Fox News.
USAs president Donald Trump kuttet i forsvarsbidraget til Nato mot slutten av sin forrige periode og har ofte klaget over at USA betaler mer enn sin rettmessige andel til alliansen.
Tysklands utenriksminister Johann Wadepuhl sa tidligere i uken at landet støtter Trumps krav om at Nato-landene må øke forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Torsdag gikk imidlertid forsvarsminister Boris Pistorius noe tilbake på dette.
– Prosentandelen er ikke så viktig. Det som er viktig, er at Nato setter seg kapasitetsmål og at de oppfylles raskt, sa Pistorius da han møtte sin britiske kollega John Healey i Berlin. Den tyske forsvarsministeren sier det er mer sannsynlig med samtaler om å øke målet til 3 prosent.
Tyskland kunngjorde i januar at de i fjor nådde det eksisterende målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar.
Ifølge årsrapporten til Natos generalsekretær Mark Rutte i mars, lå Norge an til å bruke 2,21 prosent på forsvar i 2024.
Fritt Ukraina har levert 500 biler til fronten
Organisasjonen Fritt Ukraina, som samler inn penger til utstyr til de ukrainske styrkene, leverte denne måneden bil nummer 500 til fronten i Ukraina.
Bil nummer 500 var en av ni biler som var med på den 75. transporten som Fritt Ukraina har levert til fronten, skriver organisasjonen på sine nettsider.
– Bilen var i god stand, og jeg håper den kan tjene ukrainerne i kampen deres, slik 499 biler har gjort tidligere, sier Mikkel Stabell Hagelund, som kjørte bilen fra Norge.
Samtlige biler i denne transporten gikk til den ukrainske droneenheten Magyars Birds.
I tillegg ble det levert en sekshjuls ATV til Donetsk og tusenvis av livreddende turnikeer – som det er kritisk og konstant behov for ved fronten.