Skuespillerne fikk brev med rolletilbud: – Trodde det var fra en gal mann
Regissøren Tore Vagn Lid sender brev til skuespillerne han ønsker å ha med i sine prisvinnende oppsetninger. Det fikk skuespillerne til å lure.
– Jeg fikk et brev i posten som jeg først trodde var fra en gal mann, røper Bjørn Sundquist.
Han spiller Brunsneglen i «Triggersystemet», den Heddapris-belønte forestillingen som skal på Riksteater-turné til hele landet til høsten. Det handler om forskeren som prøver å berge alskens småkryp fra samtidens syndflod.
– Jeg fikk også et brev, sier Trond Espen Seim.
Det gjorde at han sa ja til en rolle i «1984 dub», selv om stykket ikke er skrevet ennå. Det er en forestilling fritt etter George Orwell-klassikeren «1984» og har undertittelen «Kunsten å overvåke (seg selv)». Det får premiere i februar 2027.
Bak begge forestillingene som skal ut med Riksteatret i kommende sesong, står Tore Vagn Lid (53), multiprisbelønt regissør, forfatter, dramatiker, musiker, professor i dramaturgi og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen.
Teateret trygt
I brevet han fikk, ble Trond Espen Seim blant annet bedt om å tenke etter om det finnes et trygt sted i dag – med kameraovervåking og KI og tvil om våre egne følelser og forestillinger.
For i Vagn Lids samtidsversjon av «1984» er det ikke lenger i like stor grad «Partiet» og «Storebror» som står for overvåkingen: «I algoritmenes og den kunstige intelligensens tidsalder kan overvåking i større grad handle om kunsten å overvåke seg selv», heter det i omtalen.
Selv mener Tore Vagn Lid at teateret nærmest er det siste trygge stedet der vi kan stole på det vi ser:
– I vår tid – når vi har grunn til å tvile på det vi leser, det vi ser på bilder og videoer og hvem som egentlig har skrevet noe – er teateret et sosialt rom som nesten er uforfalskbart. Bjørn Sundquist er der. Vi selv er der. Dermed har teateret for meg noe utopisk ved seg – noe tillitvekkende.
– Ville vært skremt
Da Riksteatret presenterte den kommende sesongen, delte man ut pocketutgaven av George Orwells «1984», skrevet i 1949. Der skriver forfatteren (1903–1950) om et overvåkingssamfunn og om «versifikatorer», maskiner som produserer litterær tekst av seg selv.
– Men Orwell klarte ikke å forutse de sosiale mediene. Han ville vært bergtatt – og skremt – av dem, tror Vagn Lid, som tar det kommende stykket inn i vår tid med boken som startpunkt.
Han påpeker at Orwell i et brev til sin tidligere lærer Aldous Huxley, kjent for den like dystopiske «Brave New World», skrev at han ikke trodde at samfunnet de skrev om, kom til å være sånn – men at vi ville se tendenser.
Utrygg med teknologi
– De tendensene ser vi nå. Orwell frykter at menneskene slutter å tenke, slutter å stille spørsmål, slutter å bruke språket kritisk. Hva hvis vi ikke trenger å tenke? Ikke trenger å bruke språk? Og om språket er standardisert, automatisert, har vi ikke noe å tenke ut fra. Det er en situasjon som plutselig er reell, hevder Tore Vagn Lid, og legger til:
– I dag kan vi ikke engang stole på farens tale i en konfirmasjon. Teknologien har gjort oss utrygge. Det tangerer det Julia og Winston møter i «1984».
I boken prøver hovedpersonene Julia og Winston desperat å finne et skjulested, et punkt der de ikke er overvåket, som er trygt.
– De tviler på alt, inklusive hverandre. Også i dag søker vi etter noe genuint og trygt som vi kan stole på. Og der tror jeg teateret har noe å bidra med i dag, som det ikke har hatt tidligere. Det er min hypotese, og det er slik jeg tenker med mine stykker.
Musikalsk rom
Tore Vagn Lid blir selv med «Triggersystemet» ut i landet fra turnépremieren i Bodø 15. september. Da sitter han sammen med et lite band ved scenen og spiller gitar. Også i «1984 dub» blir det musikk.
– Teateret er et musikalsk rom. Å utvide det, i stedet for å gjøre det til et rent litterært rom, er veldig viktig. For meg er det noe av hemmeligheten i teaterrommet og en av grunnene til at jeg har forelsket meg i det, sier multitalentet.
Vagn Lid har gjerne en gitar med når han regisserer og har alltid med musikk i stykkene sine, noe han forklarer slik:
– Alle mennesker kjenner på hvordan musikken kan snakke på andre måter enn man normalt kan snakke. Hvorfor lytter millioner av mennesker på en låt som treffer dem midt i noe som de ikke helt klarer å forklare? Det er jo fordi det er noe der som musikken gjør, som andre ting ikke kan gjøre.