Nyhetsstudio

Det er i år registrert minst elleve ulveflokker i Danmark. Nå varsler regjeringen at ulvene har etablert seg så godt at det trolig kan åpnes for ulvejakt neste år.

Så langt i år er det født minst 61 ulvevalper i Danmark, men det reelle tallet er trolig høyere, ifølge en ny vurdering fra Naturhistorisk Museum Aarhus og Aarhus universitet.

Minister for natur og dyreevelfærd Christian Rabjerg Madsen sier til DR at bestanden nå nærmer seg et nivå der man kan begynne med regulering, noe han mener vil åpne for jakt.

I dag er den danske ulvebestanden beskyttet av EU, og det kan kun åpnes for jakt under helt spesielle betingelser.

Oversikten viser også at ulvene sprer seg til stadig nye områder på Jylland, og det er også ventet at bestanden vil øke ytterligere neste år.

I alt regner forskerne med at antallet ulv vil ende på 77 i år. Det skyldes at flere av de 61 valpene er ventet å forsvinne.

– Noen vandrer ut av landet, andre blir kjørt ned, og andre forsvinner i den kryptiske dødelighet hvor det tydeligvis er noen som skyter ulv i Danmark, sier seniorforsker Kent Olsen ved Naturhistorisk Museum Aarhus til DR.

I 2017 registrerte Danmark landets første innfødte ulver på 200 år. Da ble tre valper registrert i Vest-Jylland. Fem år tidligere ble de første ulveobservasjonene gjort.

I fjor ble over 1200 husdyr drept av ulv i Danmark. Det er også meldt at flere av ulvene viser manglende skyhet overfor mennesker, og i enkelte områder har innbyggere blitt redde for å la barn bevege seg ute alene.

Ulven har vært fredet i Danmark siden 1992.

Gjennomsnittsprisen på diesel i EU-området er på rekordhøye 2,23 euro literen, melder AFP.

Nyhetsbyrået har beregnet gjennomsnittsprisen ut fra medlemslandenes data slik de formidles av EU-kommisjonen torsdag.

Prisen på 2,23 euro tilsvarer rundt 24,50 kroner.

Den rekordhøye prisen er hovedsakelig et resultat av krigen mellom USA og Iran, der betydelige oljeleveranser til store deler av verden blir blokkert av forholdene i Hormuzstredet.

EU-prisen på diesel tilsvarer 9,63 dollar per gallon i USA, en helt utenkelig pris i et land der denne enheten med diesel koster 3,70 dollar før Irankrigen brøt løs tidlig på året.

Den svenske kleskjeden H&M bidro til at Stockholmsbørsen lyste rødt torsdag morgen. Nedgangen knyttes til at salget fortsatt går tregt og følgene av Iran-krigen.

Kvartalsrapporten viser samtidig at selskapets driftsresultat ble bedre enn ventet. I perioden mellom 1. juni og 31. august lå det på 6 milliarder svenske kroner, mens analytikere på forhånd ventet seg et resultat på 5,3 milliarder.

Likevel bidro salgstallene til at selskapets aksjeverdi sank med 2,5 prosent da børsen åpnet. Kjeden solgte varer for ialt 57,3 milliarder svenske kroner, noe som innebærer en økning på «kun» 1 prosent, i tråd med markedsprognosen.

Nedgangen merkes spesielt i Sør-Europa og Vest-Europa, ikke minst i Tyskland og Storbritannia, mens det har vært oppgang i de nordiske landene.

Selskapet opplyser også at konsekvensene av eksterne faktorer ble verre enn ventet, først og fremst som følge av økte transportkostnader og forsinkelser av vareleveranser, som igjen er knyttet til krigen i Midtøsten.

H&M skal i løpet av 2026 stenge cirka 170 butikker og åpne 90 nye. Det varsler også at det vil trappe opp bruken av kunstig intelligens (KI) og bli mer datadrevet.

– Sommerkolleksjonene våre ble tatt godt imot og bidro til en bedre salgsutvikling, framfor alt i den siste delen av kvartalet. Samtidig ble salget påvirket av blant annet vedvarende forstyrrelser i logistikknettverket i Europa og i den globale forsyningskjeden, skriver administrerende direktør Daniel Ervér i kvartalsrapporten.

Minst sju personer ble drept i morgentimene torsdag under et russisk droneangrep mot et landbruksforetak i Kharkiv-regionen, opplyser statsminister Sergiyj Korestkyj.

Minst ti personer ble såret.

President Volodymyr Zelenskyj, som er i New York, opplyser at minst to personer er drept i et russisk luftangrep mot hovedstaden.

Russiske myndigheter melder at et industiområde i Krasnodar i landet står i brann, men at det ikke er personskader. Hendelsen skal ha blitt utløst av brennende deler av fra en nedskutt ukrainsk drone.

– Sivile mål nok en gang

– Nok en gang har Kyiv og sivil infrastruktur - boliger, et barselsykehus, energianlegg og logistikkanlegg - vært hovedmålene for russiske angrep. To personer er allerede drept, skriver Zelenskyj i et innlegg på meldingstjenesten Telegram.

Zelenskyj, som er i New York i forbindelse med FNs høynivåuke, la ut innlegget natt til torsdag norsk tid.

I en uttalelse torsdag morgen sier Russlands forsvarsdepartement at forsvarsfasiliteter, logistikksentre og fartøy som brukes av det russiske militæret var mål for angrepene.

Sårede leger

Litt tidligere på natten kom de første meldingene om at Kyiv var under angrep. Da var status én drept og to såret, ifølge hovedstadens ordfører Vitalij Klitsjko.

De to sårede er leger, uttalte ordføreren, kort tid etter at det var kommet meldinger om rundt ti kraftige eksplosjoner i byen.

Forut hadde myndighetene utsendt farevarsel om at ballistiske missiler var på vei mot byen og områdene rundt, samt regionen Tsjernihiv nord for Kyiv.

Zelenskyj i FN

Bare noen timer tidligere sto Zelenskyj på talerstolen i FNs generalforsamling. Der sa han at Russland utgjør en eksistensiell trussel mot landet.

I en tale i FNs sikkerhetsråd samme dag sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at russerne «ikke kommer til å ta noen pause» i krigen mot Ukraina.

Onsdag ble minst syv personer drept i russiske angrep mot Ukraina.

Polske myndigheter har mistanke om sabotasje mot et Starlink-anlegg i det sentrale Polen, opplyser visestatsminister Krzysztof Gawkowski til Reuters.

Brannen i basestasjonen for satellittkommunikasjon som blant annet dekker Polen og Ukraina, ble oppdaget onsdag, sier visestatsministeren.

Anlegget skal nå være reparert og fullt operativt. Polen er i skjerpet beredskap for å forsvare luftrom og landområder mot krenkelser som følge av krigen i Ukraina, enten bevisste eller ved uhell.

– Både kraftstasjonen og generatoren var overtent. Dette er en klar sabotasjehandling der målet var å lamme internettkommunikasjonen til flere instanser, blant annet ukrainske forsvarsmyndigheter, sier Gawkowski.

Advart mot hybridkrig

Han legger til at alt utstyret virker som det skal, men viser til statsminister Donald Tusk som flere ganger har advart mot såkalte hybridkriger, der visse deler av samfunnsmaskineriet blir satt ut av drift uten at det er utsatt for angrep i tradisjonell forstand.

Polske myndigheter har ikke bevis for at Russland står bak, men visestatsministeren sier at slike hendelser sammenfaller med den nye russiske angrepsdoktrinen.

Polske kampfly på vingene

Det polske luftforsvaret gjennomførte torsdag avskjæringsmanøvrer i grenseområdene mot Ukraina for å hindre russiske droner og raketter som var ment for ukrainsk område, men som av ulike årsaker kan komme inn over grensen til Polen.

Starlink er en satellittbasert internettjeneste som leverer et stabilt høyhastighetsbredbånd via et stort antall satellitter som går i bane rundt jorda. Tjenesten eies og utvikles av romfartsselskapet SpaceX, som igjen eies av Elon Musk.

Havtilsynet har gransket gassanlegget Hammerfest LNG på Melkøya etter flere varsler. De konkluderer med at det har vært lave eksponeringsnivåer, men fant en rekke alvorlige utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, risikostyring og oppfølging.

– Dette må Equinor tar tak i, sier Havtil-direktør Sigve Knudsen i en pressemelding.

Rapporten ble offentliggjort torsdag.

Tidligere har VG skrevet at arbeidere på Melkøya-anlegget hadde symptomer som hukommelsestap, oppkast og neseblod, samt at flere hendelser ikke var blitt varslet gjennom de ordinære kanalene.

Riksbanken har besluttet at den svenske styringsrenten holdes uendret på 1,75 prosent. Samtidig har sannsynlighetn økt for at den heves senere i år.

– Om inflasjons- og konjunkturutsiktene holder seg, ventes det at økningene av renten starter i år, heter det i en pressemelding fra Sveriges Riksbank.

Dermed kan svenskene få sin første renteheving siden 2023 i høst.

Den svenske renten er betydelig lavere enn den norske, som det ifølge analytikere er 50-50 sjanse for at heves fra 4,25 prosent til 4,5 prosent på torsdagens rentemøte.

Lavere lønnsvekst og en rekke statlige inngrep er blant årsakene til at den svenske inflasjonen er lavere enn i Norge.

Svenske myndigheter har innført avgiftskutt på mat og drivstoff, i tillegg til reduserte priser på kollektiv transport.

Europa begynner å få smaken på elbiler, og i august gikk mer enn én av fire solgte biler på strøm.

Tall fra bilprodusentenes europeiske bransjeforening (Acea) viser at 27,7 prosent av alle solgte biler i feriemåneden august var elbiler. Dette er 62,7 prosent flere elbiler enn i samme måned i 2025.

Det er særlig tyskere og franskmenn som har fått sansen for elbiler.

Tyskerne kjøpte 68.930 elbiler i august, en økning på hele 75,1 prosent. Franskmennene mer enn doblet salget med 36.159 biler, en økning på 112,8 prosent.

Siden nyttår er det kommet over 1,6 millioner nye elbiler i EU, en økning på 44,9 prosent fra samme periode i fjor.

Den danske bransjeorganisasjonen Mobility Denmark sier at 85,9 prosent av alle solgte biler i Danmark i august var elbiler.

– Omstillingen av bilparken er ikke noe vi venter på. Den er i full gang i Danmark og tar av for alvor i resten av Europa, heter det i en pressemelding.

Salget i august var dominert av Volkswagen Group som også eier merkene Skoda, Seat og Audi. For EU som helhet kom 25,9 prosent av alle nye elbiler fra Volkswagen Group.

Markedsandelen for modellene fra Volkswagen alene var 10,3 prosent i hele EU. Deretter følger Toyota, BMW, Mercedes Benz, Renault, Peugeot og Kia.

Bilister i Give i Danmark bes om å passe opp for kenguruer i veibanen.

Det skjer etter at forbipasserende har meldt til politiet at de har observert kenguru ved Tykhøjetvej.

Kenguru er vanligvis ikke en del av den danske faunaen. De aktuelle kenguruene har rømt fra en privat innhegning i Givskud nord for velje. Totalt er det tre kenguruer som har rømt.

Danmarks Radio var onsdag i kontakt med kenguruenes eier, Lasse Stærdal Sørensen, som sa at låsen til innhegningen var åpen og kenguruene vekk da han skulle sjekke på dyrene tirsdag.

Han var ikke spesielt optimistisk til muligheten for å få fanget dem inn igjen.

– Jeg vet det er kjempevanskelig. Jeg har tidligere vært med på å skulle ut og fange kenguruer som har stukket av, og det har ikke alltid lykkes, sier han.

Søk på brukte elbiler på Finn.no har økt med 44 prosent siden drivstoffprisene gikk opp 1. september. Naf slår et slag for disse bilene.

Finn.no viser til rekordmange søk på brukte elbiler etter at avgiftene på bensin og diesel kom tilbake 1. september.

– Det er stor forskjell på å fylle drivstoff til rundt 30 kroner literen og lade elbilen til norgespris hjemme, sier Nils Sødal, kommunikasjonsrådgiver i Naf, i en pressemelding.

Han slår et slag for de brukte elbilene på markedet.

– Utvalget av elbiler på bruktmarkedet er godt. Flere av dem leverer også god rekkevidde og rask lading, sier Sødal.

Naf og Motor har i en årrekke gjort batteritester på elbiler.

– På nyere elbiler vil du få nærmest samme rekkevidde som da bilen var ny, sier Sødal.