Sitkagran og lupin truer halvville enger i norsk natur
Slåttemark og beiteområder som ikke gjødsles, er svært rik på ville planter. Men de trues av altfor levedyktige arter som lupin, sitkagran og platanlønn.
Enger som gjødsles sparsomt eller ikke i det hele tatt, og som beites og slås, kalles på fagspråket semi-naturlig eng. Nye undersøkelser fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at denne naturtypen har gått sterkt tilbake. Den er blant de mest truede naturtypene på land.
– I ny rødliste for naturtyper, publisert i november 2025, er alle typer av semi-naturlig eng vurdert som kritisk truet. Det er en forverring sammenlignet med vurderingen i 2018, da semi-naturlig eng ble vurdert som sårbar, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
De halvville engene er i første omgang blitt overvåket fra 2021 til 2025. Målet er å få oversikt over hvor store arealer som fins med slike enger, artsmangfoldet der og tilstanden på områdene.
Overvåkingen er gjort både ved hjelp av flyfoto og feltarbeid. Rapporten viser at det estimerte arealet av såkalt semi-naturlig eng er mellom 2200 og 4500 kvadratkilometer – tilsvarende 0,7–1,5 prosent av Norges landareal. Det er betydelig mer enn tidligere antatt, ifølge direktoratet.
Samtidig viser rapporten at 60 prosent av disse arealene er i ferd med å gro igjen.
– Når engene går ut av bruk og ikke holdes åpne gjennom slått eller beiting, vil busker og trær etablere seg, og arealet vil gro igjen og til slutt bli til skog, skriver Miljødirektoratet.
Fremmede arter
Såkalt fremmede arter – som mennesker har spredd utenfor det naturlige utbredelsesområdet – regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet på verdensbasis.
Det gjelder også i disse norske truede naturområdene. Forskerne fant flere problemarter og fremmede arter i enger som ikke er i bruk.
32 prosent av engene har ifølge rapporten innslag av fremmede arter. Invaderende arter som platanlønn, sitkagran og hagelupin er særlig utbredt.
I tillegg er 92 såkalte problemarter registrert, hvorav einer, mjødurt og einstape er de vanligste. Bringebær, som mange gleder seg over, kan også bli et stort problem. Disse artene hører jo hjemme i Norge, men kan skape problemer når de sprer seg for mye og dermed fortrenger andre viktige planter i engene. En kjenning fra hagen kan være et like stort problem for ville planter, nemlig skvallerkål.
Over 120 arter i én eng
Forskerne som har kartlagt engene, fant mest av undertypen naturbeitemark, men også mye slåttemark og noe hagemark.
Artsmangfoldet viste seg å være størst i slåttemark og naturbeitemark. Til sammen har forskerne registrert over 700 plantearter, og den mest artsrike enga hadde over 120 plantearter.
Enger på Sørlandet og Østlandet har i gjennomsnitt flere plantearter enn resten av landet. Men artsmangfoldet minker naturlig nok i de gjengrodde engene. Forskerne fant ifølge rapporten 35 rødlistede arter – altså en art som står i fare for å dø ut eller forsvinne fra et område.
Overvåkingen skal fortsette i år, ifølge Miljødirektoratet. Alle enger som ble kartlagt i den første perioden, skal oppsøkes på nytt fram mot 2030 for å undersøke hvordan de endrer seg over tid.