Nyhetsstudio

Norge øker spenningen og tar en risiko ved å kjøpe langtrekkende våpen og slutte opp om Frankrikes atomvåpeninitiativ, sier landets ambassadør Nikolaj Kortsjunov.

Kortsjunov ble denne uka intervjuet av den Kreml-vennlige avisen Izvestia, og den russiske ambassaden i Oslo har gjengitt en oversettelse.

I intervjuet langer den russiske ambassadøren ut både mot norske myndigheter og Nato, som han beskriver som «en militaristisk allianse som er aggressiv av natur».

– Vi har ikke de minste illusjoner om Natos intensjoner overfor vårt land, sier han.

Ifølge Kortsjunov demonstrerte Nato-toppmøtet i Ankara nylig at forsvarsalliansen har «en krigsagenda».

Kritisk til Norge

Ambassadøren er også sterkt kritisk til Norges økte satsing på forsvar og trekker blant annet fram beslutningen om å gjenopprette Finnmarksbrigaden ved grensen til Russland.

Kreml har også merket seg at Norge anskaffer langtrekkende sørkoreanske rakettartillerisystemer «som vil være rettet mot den russiske Kolahalvøya», påpeker han.

At Natos felles luftoperasjonssenter etableres i Bodø, har heller ikke gått ubemerket hen.

– Alvorlige risikoer

– Ved å oppmuntre til eskalering av spenningen, og ved å plassere anlegg og våpen på sitt territorium som er rettet mot Russland, påtar Oslo seg alvorlige risikoer, sier Kortsjunov i intervjuet.

Ifølge ham blir Norge dermed systematisk omgjort til Natos utgangspunkt for operasjoner mot Russland.

Atomsamarbeid

Russland misliker også sterkt at Norge har sluttet opp om atomvåpeninitiativet til Frankrikes president Emmanuel Macron.

– Den russiske siden har en svært negativ holdning til et slikt samarbeid mellom Nato-landene og betrakter det som en undergraving av ikkespredningsavtalen, sier han.

– Jeg vil understreke at Russland ikke truer noen og ikke er interessert i en væpnet eller «hybrid» konfrontasjon verken med Norge eller andre Nato-land, sier han.

– Men vi vil ikke la trusler rettet mot oss forbli ubesvarte, legger han til.