Nyhetsstudio

Russland fyrte av flere droner mot Ukraina i mars enn noen annen måned siden fullskalainvasjonen i 2022, viser en analyse.

Analysen fra nyhetsbyrået AFP tar utgangspunkt i daglige rapporter fra det ukrainske luftforsvaret. Den viser at Russland fyrte av minst 6462 droner mot Ukraina i mars, som er en økning på nesten 28 prosent fra februar.

Antall raketter gikk samtidig ned. Rusland fyrte av 138 raketter mot Ukraina i samme periode, som er en nedgang på rundt 52 prosent sammenlignet med måneden før.

Av missilene og dronene sa det ukrainske luftforsvaret at de hadde skutt ned nesten 90 prosent, viser analysen.

24. mars gjennomførte Russland krigens største luftangrep på dagtid. Over 400 droner skal ha blitt avfyrt, og åtte personer ble drept.

Samtalene mellom Russland og Ukraina, som USA har lagt til rette for, har i stor grad stoppet opp etter at USA sammen med Israel gikk til krig mot Iran.

Russland nekter for at de angriper sivile mål, og landet har ifølge AFP trappet opp produksjonen av droner siden krigen begynte.

Ukraina har forsøkt å trappe opp sitt luftforsvar som svar på dette, og har satt inn billige avskjæringsdroner for å ødelegge sine russiske motparter.

En person er fraktet til sykehus etter at en beboer skal ha utøvd vold mot ansatte i et bofellesskap på Våland i Stavanger torsdag ettermiddag.

Politiet ble varslet om hendelsen litt etter klokka 15 torsdag ettermiddag og rykket til bofellesskapet på Våland med flere patruljer. Det var flere ansatte på stedet som var blitt utsatt for vold. En var kommet til skade, skriver Sørvest politidistrikt i politiloggen.

– De fikk selv kontroll på mistenkte – politiet var på stedet etter kort tid sammen med ambulanse. En ansatt har blitt skadet og har blitt tatt med til sykehuset, skriver operasjonsleder Jostein Jaarvik Reiestad.

Det har blitt brukt en skarp gjenstand i forbindelse med voldsutøvelsen, men politiet kan ikke gå inn på hva slags gjenstand eller hvor på kroppen den skadede er rammet.

– Det er sannsynlig at skaden til den ansatte kommer etter bruk av denne gjenstanden. Fornærmede var bevisst og kommuniserte adekvat da vi kom fram. Videre er alvorlighetsgraden ukjent for politiet, opplyser operasjonslederen.

Politiet har satt i gang etterforskning.

Toneangivende indekser på USA-børsene falt bratt fra start da aksjehandelen i New York åpnet skjærtorsdag.

Drøyt fem minutter etter åpningstid hadde den brede S&P 500-indeksen falt rundt 1,4 prosent, mens Nasdaq var ned 1,9 prosent. Dow Jones falt 1,3 prosent.

Investorene er tilsynelatende skuffet over at USAs president Donald Trump kvelden før ikke varslet noen snarlig slutt på krigen, men heller sa at Iran skal bombes tilbake til steinalderen.

Prisen på nordsjøolje har i løpet av dagen steget med over 9 dollar til rundt 109 dollar fatet. Onsdag var det betydelig oppgang i aksjemarkedene, og oljeprisen var på et tidspunkt så vidt under 100 dollar fatet, etter uttalelser fra Trump som ga håp om at krigen snart kunne være over.

Østerrike gjør som flere andre europeiske land og har avvist USAs forespørsel om militære overflygninger i forbindelse med angrepskrigen mot Iran.

– Det har vært forespørsler, og de ble avvist fra starten av, sier en talsperson for landets forsvarsdepartement, oberst Michael Bauer.

Han viser til at beslutningen er i tråd med Østerrikes nøytralitetspolitikk, og sier at lignende forespørsler fra andre land som er involvert i krig, også vil bli avvist.

Frankrike og Spania har tidligere kunngjort at de nekter USA å bruke sitt luftrom i forbindelse med krigen mot Iran.

I midten av mars opplyste Sveits at de har gjort det samme.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene torsdag 2. april.

Iran varsler knusende svar på Trumps bombetrussel

Iran truer med å rette knusende angrep mot USA og Israel etter at president Donald Trump i en tale natt til torsdag sa at Iran skal bombes «tilbake til steinalderen».

– Vær forberedt på våre enda mer knusende, mer omfattende og ødeleggende handlinger, het det i en uttalelse fra det iranske forsvarets operative kommando, gjengitt på statlig TV.

Iransk rakettangrep mot Israel etter Trumps tale

Fire ballistiske raketter ble ifølge den israelske hæren skutt mot det nordlige Israel natt til torsdag, kort tid etter at president Donald Trump uttalte at krigen mot Iran nærmer seg slutten og at hovedmålene snart er oppnådd. Ingen av rakettene forårsaket skader, ifølge The Times of Israel.

Pasteur-instituttet i Teheran rammet i angrep

Det over 100 år gamle Pasteur-instituttet i Teheran er rammet i et angrep og har fått omfattende skader, ifølge det iranske helsedepartementet. Det er ikke meldt om drepte eller sårede.

Ifølge Irans visehelseminister er minst 190 helseinstitusjoner rammet i amerikanske og israelske angrep siden 28. februar.

Iran: Har angrepet USA-tilknyttede stålverk i regionen

Iran har angrepet flere USA-tilknyttede stålverk og aluminiumsfabrikker i regionen, opplyser Revolusjonsgarden til statlige iranske medier.

USA og Israel har den siste uka gjennomført gjentatte angrep mot to av Irans største stålverk, som begge er satt ut av drift.

Dersom angrepene fortsetter vil Iran trappe opp sin angrep mot tilsvarende mål i regionen, advarer Revolusjongarden.

Ekspert: Iran har fortsatt betydelig militær kapasitet

Militæranalytiker Andreas Krieg ved King's College London avviser påstandene fra USAs president Donald Trump og forsvarsminister Pete Hegseth om at Irans militære styrker er nøytralisert.

– Vi er langt unna en situasjon der iranerne ikke er i stand til å avfyre prosjektiler inn i Gulfen, eller til og med inn i Israel, sier Krieg til Al Jazeera.

Børsnedgang i Asia og Europa etter Trumps tale

Asiatiske og europeiske børser falt torsdag etter president Donald Trumps tale, der han beskrev de amerikanske angrepene mot Iran som en stor suksess, men varslet ingen snarlig slutt på krigen. Nikkei-indeksen i Tokyo stengte 2,7 prosent ned.

Dax-indeksen i Frankfurt var noen timer før stenging 2,6 prosent ned, mens CAC 40-indeksen i Paris var 1,5 prosent ned.

Macron hardt ut mot Trump

President Emmanuel Macron sier det er urealistisk å tro at Hormuzstredet kan gjenåpnes ved bruk av militærmakt.

Han sier også at angrep på Iran ikke vil løse atomspørsmålet på lang sikt og anklager president Donald Trump for til stadighet å motsi seg selv.

Iran: Ingen planer om å høyanrike uran

Irans ambassadør til IAEA, Reza Najafi, fastholder at anklagen om at landet planlegger å anrike uran til et nivå som kreves i atomvåpen, er «løgn». Han advarer også mot angrep på sivile atomanlegg, etter at USA og Iran de siste ukene har gjennomført tre angrep nær atomkraftverket i Bushehr.

– Ethvert angrep på atomkraftverket vil være i klar strid med folkeretten, sier Najafi.

Russland vil sende nok et tankskip lastet med olje til Cuba, som opplever energikrise som følge av USAs drivstoffblokade.

Det russiskregistrerte tankskipet Anatolij Kolodkin ankom denne uka Matanzas på Cuba med 730.000 fat råolje om bord.

Ifølge Russlands energiminister Sergej Tsivilev er et annet nå i ferd med å bli lastet med olje som skal til Cuba.

– Vi vil ikke forlate cubanere i nød, sier han til statlige russiske medier.

USA har truet med å innføre straffetoll mot land som forsyner Cuba med olje, men tillot tidligere i uka den russiske leveransen av «humanitære grunner».

Dette var den første oljelasten Cuba hadde mottatt siden januar.

President Donald Trump sa sist helg at han «ikke har noe problem» med at Russland sender olje til Cuba.

– Cuba er ferdig. De har et dårlig regime. De har svært dårlig og korrupt ledelse, og en båtlast med olje til eller fra kommer ikke til å endre noe, sa han.

Irans militære kapasitet er fortsatt betydelig og sofistikert, sier militæranalytikeren Andreas Krieg ved King's College London.

USAs president Donald Trump hevdet i en TV-tale natt til torsdag at USA har hatt «overveldende seire på slagmarken» i Iran, og at landet ikke lenger utgjør noen stor trussel.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth hevdet for få dager siden at Irans militære styrker var nøytralisert.

– Aldri før har et lands militære blitt så raskt og effektivt nøytralisert, sa han.

Militæranalytikeren Andreas Krieg ved King's College London er ikke enig og sier at Iran fortsatt har betydelig og sofistikert militær kapasitet.

– Vi er langt unna en situasjon der iranerne ikke er i stand til å avfyre prosjektiler inn i Gulfen, eller til og med inn i Israel, sier Krieg til Al Jazeera.

Iran er faktisk i stand til å treffe mål mye mer presist enn tidligere fordi de har rammet amerikanske og andre lands forsvarssystemer i regionen, påpeker han.

Krieg har heller ingen tro på Hormuzstredet kan gjenåpnes ved bruk av militærmakt.

– Det finnes ingen militær måte å tvinge denne porten åpen på, sier han.

– Enhver form for løsning må være en diplomatisk en … med eller uten amerikanerne, sier han.

Nødetatene er på stedet etter en melding om en ulykke mellom to personbiler på Økern i Oslo. Personskadene er større enn antatt, ifølge politiet.

– Det fremstår som at de involverte ikke har brukt bilbelter, og at det dermed er større personskader enn man først kunne anta ut fra stedet dette har hendt, sier oppdragsleder Sveinung Eide Myklebust til pressen.

Tre personer er involvert, opplyser politiet i politiloggen.

Det skal ikke være trafikale problemer på stedet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,1 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,24 kroner.

Fredagens snittpris per kWh er 8,4 øre lavere enn torsdag og 55,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 8,4 øre lavere enn torsdag og 55,04 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 85,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,85 kroner per kWh og snittprisen var 1,27 kroner.

Maksprisen fredag på 1,24 kroner per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 2,8 øre lavere enn torsdag og 5,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,77 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,24 kroner, dekkes 44,2 øre.

Minsteprisen blir på 85,5 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 27,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 50,9 øre.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn torsdag og 26,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Fredagens snittpris per kWh er 4,9 øre høyere enn torsdag og 26,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 35,5 øre per kWh og snittprisen var 34,3 øre.

Maksprisen fredag på 50,9 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 26,4 øre høyere enn torsdag og 49,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 68,9 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 16,5 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.