Russiske myndigheter: En person drept i ukrainsk droneangrep i nærheten av Krim
Ifølge russiske myndigheter er en person drept i et ukrainsk droneangrep på en ferge sør i Russland tirsdag. Ytterligere fem personer skal være såret.
Angrepet skjedde 12 kilometer fra Kertsjbroen mellom Russland og den annekterte Krim-halvøya.
– Dessverre er det skadede og døde blant mannskapet og havnepersonalet, sier guvernør Venjamin Kondratjev i Krasnodar.
I løpet av krigen har Ukraina rammet en rekke russiske marinefartøyer i Svartehavet, men vellykkede angrep så langt øst er sjeldne. Halvøya Krim er et viktig knutepunkt og forsyningsvei for den russiske hæren.
Krim-halvøya ble annektert av Russland i 2014. Ukraina og et svært stort flertall av verdens land anser fortsatt Krim som ukrainsk territorium.
To til sykehus etter kollisjon på E6 i Levanger
To biler har kollidert på E6 i Levanger, og veien er sperret.
– Det er snakk om en kollisjon mellom to biler i på Gråmyra, skriver operasjonsleder Svein Helgetun i Trøndelag politidistrikt på politiloggen.
To personer er kjørt til sykehuset, men skadeomfanget er ukjent. Trafikken på E6 er sperret, og det jobbes med å finne omkjøring.
Hageplanter truer naturen ved Oslofjorden
Syrin og andre hageplanter sprer seg fra hytter og hus og kveler truede planter ved Oslofjorden.
– Funnene fra overvåkingen understreker behovet for målrettede tiltak mot fremmede arter, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Hageplanter fra hytter og hus langs Oslofjorden sprer seg ukontrollert og ødelegger en sterkt truet naturtype. Dekningen av fremmede arter har mer enn doblet seg på bare fem år – fra i gjennomsnitt 14,4 prosent til 30,6 prosent per undersøkte område i det som heter åpen grunnlendt kalkmark.
Fremmede arter som syrin og gravbergknapp etablerer seg lett i natur som har lite busker og annen vegetasjon. Disse artene fortrenger stedegne arter, flere av dem på rødlista, heter det i en ny overvåkingsrapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).
I tillegg sliter turgåere i hjel naturen. Tre steder langs kysten har fått dårligere tilstand på grunn av økt tråkk. De strandnære områdene er populære blant folk i det tettbebygde området, men den kortvokste vegetasjonen tåler dårlig slitasje.
Nina har på oppdrag fra Miljødirektoratet overvåket endringene i denne naturtypen siden 2020.
Innspurt i fiskeriforhandlingene med Russland
Blir Norge og Russland enige om et videre fiskerisamarbeid? I dag er siste forhandlingsdag i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.
Forhandlingene startet mandag og skal etter planen være ferdige innen fredag.
Fredag i 16-tiden pågår forhandlingene fortsatt, opplyser Fiskeridepartementet, som sier at det har hendt før at det tar over en uke.
Årets forhandlinger har vært mer krevende enn tidligere, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.
På forhandlingsbordet ligger forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde. Partene skal bli enige om kvoter for neste år.
Forhandlingene foregår digitalt og ledes fra norsk side av departementsråd Mette I. Wikborg i Nærings- og fiskeridepartementet.
De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.
Kilder til Reuters: – Sivilt skip i brann etter russisk angrep mot ukrainsk havn
Et sivilt fartøy har begynt å brenne etter at et havneområde i Odesa fylke sør i Ukraina ble rammet av et russisk angrep, oppgir to kilder til Reuters.
Kildene er ikke navngitt. Det er heller ikke kommet flere opplysninger om angrepet eller hva slags båt som står i brann.
Det ukrainske luftvåpenet har meldt om russiske rakett- og droneangrep mot området.
Staten avviser naturhensyn – sier ja til ny vindkraft på Jæren
– Vi har lagt avgjørende vekt på behovet for fornybar energiproduksjon, sier kommunalministeren, som sier ja til ny vindkraft i Hå kommune på Jæren.
Både statsforvalteren i Rogaland og fylkeskommunen var imot Hå kommunes planer om å etablere vindkraft på Elgane.
Motstanden dreier seg om naturverdier i området og nærheten til kulturminner.
– Dette er en sak hvor ulike nasjonale interesser står mot hverandre, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Han begrunner avgjørelsen om å si ja til ny vindkraft med behovet for mer fornybar energiproduksjon.
Det er flere truede naturtyper innenfor planområdet, deriblant slåttemyr, som er kritisk truet. Men ifølge regjeringen er det ikke planlagt direkte inngrep i området med slik myr.
Selv om innsigelsene fra statsforvalteren og fylket ikke ble tatt til følge, betyr ikke det at siste ord er sagt i saken.
Nå starter prosessen der Hå kommune og forslagsstiller starter prosessen med en overordnet områderegulering. I tillegg trengs det konsesjon etter energiloven.
I disse prosessene skal det endelig avgjøres om hensynene som taler for vindkraft her, er sterkere enn det som taler imot.
Equinor dropper flytteplaner
Equinor har konkludert med å bli værende på Forus der de holder til i dag.
– Vi har balansert mange dilemmaer og hensyn i denne prosessen og beslutningen. Jeg er trygg på at det å bli værende på Forus Øst, er et godt valg, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Selskapet opplyser at bygget på Forus vil bli betydelig oppgradert.
– Med oppgraderingen og ombyggingen som skal gjøres, vil vi få et moderne hovedkontor. Det har vært viktig for oss å ta hensyn til at ansatte er bosatt i hele regionen hvor Forus ligger sentralt, og er tett på kollektivakser og flyplass. Forus Øst har tjent oss godt i 40 år og vil gjøre det også i tiårene som kommer, sier Opedal.
Equinor satte i gang med et prosjekt om nytt hovedkontor i 2024, som følge av at leieavtalen i det nåværende bygget utløper i 2030.
De vurderte å beholde dagens bygg, bygge på en egen eiendom på Forus Vest eller flytte til kontorer et annet sted i regionen.
Eiendomsaktører spilte inn tolv forslag til ny plassering, og disse ble etter hvert snevret ned til tre: Forus Øst, Paradis nær Stavanger sentrum og Elveparken i Sandnes.
Totalt jobber det rundt 4500 ansatte i bygningene på Forus.
(NTB)
Statnett får 1,5 millioner i bot
Statnett brøt reglene for markedsadferd da selskapet ventet i seks timer med å informere markedet om et utfall på en strømkabel mellom Norge og Tyskland i 2023.
Det har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) nå avgjort. Statnett må derfor betale en bot på 1,5 millioner kroner.
Utfallet reduserte overføringskapasiteten på forbindelsen fra 1444 MW til 685 MW. Statnett skulle ha publisert informasjonen senest én time etter at utfallet fant sted.
RME mener Statnett brøt plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon etter NEM, samt transparensforordningen artikkel 10.
– RME oppfatter ikke at Statnett bevisst har unnlatt å publisere markedsmelding om utfallet, men regelverket forutsetter ikke at handlingen skal være et bevisst valg. Markedet er potensielt skadelidende uavhengig om handlingen er tilsiktet eller ikke, sier seksjonssjef Inger Cathrine Bugge, ifølge NVE.
RME mener det er sannsynlig at informasjonen om utfallet ville påvirket prisen på flere engrosenergiprodukter merkbart dersom den ble offentliggjort.
De varslet også brudd på forbudet mot innsidehandel i forhåndsvarselet til Statnett. Etter en ny vurdering har RME kommet til at hendelsen ikke faller inn under forbudet mot innsidehandel.
(NTB)
Flere norske skogområder vernes: – 1330 truede arter
32 nye skogområder i elleve fylker vernes fordi det er leveområdene til mange truede arter.
– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.
Han sier at dagens vernetiltak bidrar til å sikre artenes framtid. Det omfatter 41 kvadratkilometer, der 26 kvadratkilometer er produktiv skog.
Produktiv skog er skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.
Åtte skogområder vernes i både Møre og Romsdal og Agder, fire områder i Vestfold, tre i Buskerud og i Akershus, og ett hver i Innlandet Østfold, Vestland, Rogaland, Telemark og Oslo.
Nesten 40 grader i temperaturforskjell i Norge
Det var store forskjeller i temperatur i landet i morgentimene i dag. I nord er det kaldt, mens i sør er det mildt, noe som ble nesten 40 grader i forskjell.
Det skriver Meteorologisk institutt i en værmelding.
– Kaldt i Nord-Norge og mildt i Sør-Norge. Nesten 40 grader forskjell mellom nord og sør i dag tidlig, står det i værmeldingen.
I Bergen var det nemlig 10 grader i morgentimene. Det er 37 grader varmere enn i Karasjok, hvor temperaturen var nede i 27 minusgrader.
Likevel påpeker meteorologene at det er langt unna rekord.
– Blar vi oss langt tilbake i bøkene våre, til 31. desember 1885 var det klokka 9 minus 51,3 i Karasjok og samtidig 6,6 grader i Bergen, står det i meldingen.
Det betyr at det var helt opp i 57,9 grader i forskjell mellom disse plassene.
Gruveselskap anker dom – mener miljøorganisasjonene må betale mer i sakskostnader
Nordic Mining har anket dommen fra Sogn og Fjordane tingrett. De krever nå at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom må betale hele sakskostnaden.
I tingretten ble de to organisasjonene dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader til gruveselskapet, men nå har Nordic Mining anket spørsmålet om sakskostnader med krav om at miljøorganisasjonene skal betale hele sakskostnaden på 4,7 millioner kroner.
– Dette viser at gruveselskapet er mer opptatt av å slå oss konkurs med grovt urimelige pengekrav, enn å få gjennomført en fair rettsprosess som gjelder Førdefjordens framtid, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.
Angrep
Gruveselskapets anke ble sendt 10. desember, dagen etter at miljøorganisasjonene anket saken til Gulating lagmannsrett, og leder Sigrid Losnegård i Natur og Ungdom kaller det et skittent angrep mot hele miljøbevegelsen og naturens rettssikkerhet.
Administrerende direktør Finn Ivar Marum i Nordic Mining avviser påstandene i en epost til NTB.
– Det er ikke ment som et angrep på miljøbevegelsen, men er en konsekvens av at de har tapt saken i tingretten, og at de har anket, skriver han, og fortsetter:
– Deres krav innebærer i praksis en nedleggelse av vår virksomhet, og rettsprosessen er omfattende og kostbar. Sakskostnadene reflekterer det arbeidet som er lagt ned av advokater og eksperter, og følger gjeldende regler for sakskostnader.
Krever balanse
Han understreker at Nordic Mining har respekt for organisasjonenes engasjement og retten til å prøve saker for domstolene.
– Når de velger å føre en aktiv kamp i rettsapparatet mener vi det også må være en balanse i forhold til kostnadsansvaret, avslutter Marum.
Miljøorganisasjonene tok gruveselskapet til tingretten etter at Borgarting lagmannsrett i august slo fast at tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig. Da regjeringen ikke ville trekke utslippstillatelsen, men i stedet anket saken til Høyesterett, ba organisasjonene om et midlertidig forbud mot gruvedumping.
Dommen fra Sogn og Fjordane tingrett kom 10. november. Retten la vekt på at det ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste 6–12 månedene. Det er miljøorganisasjonene sterkt uenig i.