Nyhetsstudio

Ariana Grande har gått til søksmål mot anonyme hackere som har lekket uutgitt musikk og videoopptak av henne.

Ifølge Grandes advokater har hackerne fulgt et mønster der de ulovlig skaffet seg tilgang til de personlige kontoene til fotografer og produsenter som samarbeidet tett med artisten.

Deretter skal de ha solgt det stjålne materialet for «betydelige pengesummer», skriver Variety, som har sett sakspapirene.

Blant annet fikk hackere i 2019 tak i innloggingsinformasjonen til en Dropbox-konto som tilhørte en fotograf som jobbet med Ariana Grande. Året etter hacket de mobiltelefonen til en produsent som jobbet med henne og fant uutgitte masteropptak, demoer og opptak fra innspillingsøkter.

Bare i 2023 skal hackerne ha skaffet seg tilgang til 45 uutgitte sanger av Grande, som deretter ble lekket. I søksmålet hevder Grande og hennes advokater at hundrevis av lekkasjer har funnet sted siden hun debuterte som artist i 2011.

Nå ønsker hun å få avdekket identiteten til dem hun mener står bak handlingene, «slik at de kan holdes ansvarlige for sin krenkende og forkastelige opptreden», heter det i søksmålet.

En ansatt i det amerikanske teknologiselskapet Nvidia er pågrepet på Taiwan for å ha deltatt i smugling av databrikker til Kina, sier en informert kilde til AFP.

Mannen ble pågrepet etter en ransaking av boligen og arbeidsplassen hans 24. juli, opplyser påtalemyndigheten i Keelung-distriktet. Nvidias navn er ikke nevnt i kunngjøringen.

Formelt heter det at mannen er mistenkt for å ha forfalsket forretningsdokumenter.

USA har innført strenge begrensninger på eksporten til Kina av de mest avanserte KI-brikkene som er produsert av Nvidia.

Amerikanske tjenestemenn sa i mai at de gransket forsendelser av avanserte KI-servere som det Nasdaq-registrerte selskapet Super Micro sto bak. Forsendelsene skal blant annet ha inneholdt Nvidia-brikker myntet på Kina, Macau og Hongkong, sier den ikke navngitte kilden til AFP tirsdag.

Den ukrainske presidenten har landet i Washington og sier at det viktigste i samtalen med Trump-administrasjonen er å sikre Ukraina luftvern mot russiske raketter.

Møtet med president Donald Trump er satt til klokka 15.30 norsk tid tirsdag ettermiddag. Det skal ikke være åpnet for pressen. Bakteppet for samtalen med Trump er at både Ukraina og Russland den siste tiden har trappet opp sine angrep dypt inn på hverandres områder.

Samtidig har diplomatiske bestrebelser som USA har satt i gang, kjørt seg fast. Forholdet mellom Trump og Zelenskyj har lenge vært ansett for å være anstrengt, men i de siste ukene har den amerikanske presidenten vist seg mer lydhør for Ukrainas behov.

President Zelenskyj skal også delta i begravelsen til senator Lindsey Graham som nylig døde, 71 år gammel. Graham var en markant og høylytt forkjemper for mer støtte til Ukraina, og han har besøkt landet minst ti ganger siden den russiske invasjonen.

I sin andre periode i Det hvite hus har Trump i all hovedsak innstilt leveransene av militært utstyr fra USA til Ukraina. Det er nå landene i Europa som kjøper og betaler for utstyret, og sender det til fronten i Ukraina.

Under det forrige besøket, i oktober i fjor, klarte ikke Zelenskyj å overtale Trump til å gi Ukraina Tomahawk-raketter. Nå er mye av oppmerksomheten rettet mot luftforsvarssystemet Patriot, der Trump har åpnet for lisensproduksjon i Ukraina.

Klimaendringene gjør at skogbrannsesongen i Europa blir stadig lengre og mer intens. Eksperter advarer om at det vil bli flere ekstreme branner i framtiden.

– Vi ser en ekstrem brannatferd i Sør-Europa. Det er en voldsom situasjon, sier seniorforsker ved RISE Fire Research, Ragni Fjellgaard Mikalsen, til NTB.

Hun forteller at en sommer med langvarig tørke, høye temperaturer og sterk vind, gir forhold som utløser skogbrann.

Også Norge har nylig opplevd en påminnelse om faren ved knusktørre forhold og uforutsigbar vind. Fredag 17. juli startet det som omtales som den største brannen i morderne tid i Krokstadelva i Drammen. Samtidig opplever flere land i Sør-Europa de verste brannene siden andre verdenskrig.

Skogbrannsesongen blir lengre

Ifølge seniorforskeren øker klimaendringer faren for tørke og hete. Sommeren er høysesong for skogbrann både i Norge og Europa, men likevel er det en endring i hvor lenge sesongen varer.

– Vi ser allerede at brannsesongen blir lenger. Juni og juli er høysesong for skogbranner, men nå begynner sesongen allerede i mai og varer ut til september i Europa.

Hun understreker at en skogbrann krever flere faktorer for å oppstå.

– Det må være brennbart materiale, det må være tørt og det må være tennkilde. Lynet er den desidert vanligste grunnen til at naturen selv starter skogbrannen.

På vei mot nord

Ifølge Mikalsen ser forskerne at de mest intense skogbrannene gradvis beveger seg nordover.

– Men det er mindre sannsynlig at de kommer til Norge på grunn av klimaet og vegetasjonen.

Hun understreker likevel at faren for større skogbranner i Norge vil øke.

– Det vil bli villere, varmere og våtere. Vi vet ennå ikke nøyaktig hvor, men at det vil bli flere ekstreme skogbranner i Norge og Europa, er ganske sikkert.

Mikalsen mener utviklingen viser hvor viktig det er å satse på forebygging og beredskap.

– Det blir vanligere og vanskeligere å kontrollere. I enkelte områder i Europa har de gitt opp å slokke enkelte branner. Vi må investere i beredskap slik at vi er rustet for fremtiden.

Krevende skogbrannsesong

Avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Johan Marius Ly, sier til NTB at årets skogbrannsesong i Europa er krevende.

– Når en brann blir stor nok, kan den utvikle sitt eget lokale værsystem, som gjør den enda vanskeligere å kontrollere. Slike forhold kan føre til svært rask og uforutsigbar brannutvikling, sier Ly.

Han peker på at Europa de siste årene har opplevd flere store og krevende skogbranner, også i land som tidligere ikke har vært særlig utsatt, som Nederland. Ifølge EUs skogbrannovervåking har flere av de siste årene vært blant de mest omfattende som er registrert.

– Det kan ikke utelukkes at Norge kan oppleve større skogbranner enn vi har hatt til nå.

Frykter flere branner samtidig

Ifølge avdelingsdirektøren er fagfolk bekymret for at flere skogbranner kan oppstå samtidig. Det vil legge et betydelig press på både nasjonale og internasjonale beredskapsressurser, inkludert EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Samtidige hendelser kan gjøre det vanskeligere å få tilgang til personell, luftressurser og annet materiell når behovet er størst.

Ly oppfordrer folk til å overholde forbudet mot bruk av åpen ild og engangsgriller når de ferdes i naturen i perioder med høy skogbrannfare.

– Store skogbranner viser hvor viktig det er å oppdage branner tidlig, forstå hvordan de kan utvikle seg og fatte raske beslutninger om innsats og eventuell evakuering.

– Hetebølger er ikke lenger en gladnyhet. Det synker gradvis inn i folk ute i Europa at dette antagelig er den kaldeste sommeren de vil oppleve, sier Jonas Kittelsen.

Klimaaktivisten og talspersonen for Extinction Rebellion Norge har akkurat tatt toget rundt i Europa og opplevd hvordan samtalen om hetebølgen har snudd mens solen steker og branner herjer.

– Vi er litt etter i Norge, som er et slags annerledesland som må vekkes, sier Kittelsen, som snart vender tilbake fra ferie for å gjøre forfatterdebuten.

«Flertallet»

For samtidig som han er i gang med å samle ulike solidaritetsbevegelser til en bredere folkebevegelse i klimakampen, har han tatt seg tid til å skrive bok.

– Boken er først og fremst skrevet for dem som i likhet med meg ikke ser fram til fremtiden vi går i møte, sier han til NTB om «Verden venter på oss» med undertittelen «et kampskrift for en levelig framtid».

– Jeg vil prøve å nå ut til dem som føler seg passive og hjelpeløse. De som vet at noe må gjøres, men føler at det er nytteløst. Studier viser at det er flertallet av nordmenn, sier Kittelsen.

Han tilføyer – med et ordvalg som i hetebølgetider har blitt ladet:

– Det må en gnist til, og den prøver jeg å tenne hos alle dem som føler seg overveldet.

«Bare handler»

– Med det du kaller et kampskrift?

– Det er en ærlig invitasjon til det arbeidet som står foran oss, som vil kreve modighet. For det blir en kamp, konstaterer Kittelsen, som har over 50 aksjoner mot fossilindustrien bak seg, og legger til:

– Det er reelle motsetninger her.

På spørsmål om hvordan han selv klarer å opprettholde håpet om at det nytter, lyder svaret:

– Det er noe privilegert å tro at man må ha håp for å handle. Hvis huset ditt brenner ned, eller du står med vann til knærne, snakker du ikke om håp. Du bare handler og gjør det som må gjøres.

«En plikt»

Jonas Kittelsen ser ikke lyst på fremtiden, men kjemper videre fordi det kommende tiåret blir «avgjørende for menneskets framtid og våre livsutsikter».

– Da gjelder det å gjøre alt i sin makt for å dytte i gang de prosessene som må til. Det føles som en plikt og det eneste rasjonelle å gjøre.

For ham er det å skrive boken del av det samme engasjementet som førte ham inn bak FNs klimatoppmøte og inn i den globale klimabevegelsens strategimøter.

Boken utkommer 18. august på Forlaget Oktober og lanseres på Kunstnernes Hus i Oslo.

«Var trygt»

Alt startet på Grønland i Oslo, der Jonas Kittelsen var blant de få etnisk norske og med skolekamerater fra andre land som hadde erfart krig og global urett.

– Jeg fikk et globalt blikk, og så også hvordan Norge var et trygt, godt sted å komme til, minnes han.

Da unge Jonas hørte om «disse klimagreiene» da han var i tenårene, trodde han ikke det var så ille, fordi de voksne ikke reagerte. Etter videregående studerte han kinesisk i Shanghai et år.

– Hver morgen så jeg ut av vinduet for å se om lyktestolpen over veien var synlig. Var den ikke det, var luftforurensningen så stor at jeg ikke kunne trene. Jeg lærte at man ikke kunne flykte fra naturens realiteter.

«Redd tjueåring»

Vel tilbake i Norge lette han etter bøker og studier for å se hvor han kunne bidra. Boken han selv nå har skrevet, er den han gjerne ville funnet da han var «en redd tjueåring».

– Jeg har skrevet fordi jeg mener det jeg har å si er viktig og nødvendig. Jeg har også vært bevisst på at man må ha innestemme noen ganger, sier han med glimt i øyet.

Ifølge forfatteren handler boken både om de dype strukturelle og kulturelle endringene som faktisk må skje og hva det betyr for håp og demokrati. Men den kommer også inn på strategi – hvordan komme oss dit vi må.

– Det vil uansett kreve modighet, for det vil bli ukomfortabelt. Mennesker, ofte en liten gruppe mennesker som begynte kampen, har tatt kontroll over sin skjebne før, sier Kittelsen.

Samler organisasjonene til én folkebevegelse

Jonas Kittelsen avslutter boken «Verden venter på oss» med å omtale det han nå er i gang med.

– Vi prøver å samle de ulike solidaritetsbevegelsene, enten det er klima, Palestina-, freds- eller kvinnerettsbevegelsen, til én folkebevegelse. Jeg oppfatter at alle ser de ikke er sterke nok alene, sier Extinction Rebellion-talspersonen.

Han snakker om hvordan arbeiderbevegelsen klarte dette i starten av forrige århundre: Å samle brede samfunnslag, noe som endret Norge og gjorde landet til det det er i dag.

– Vi har allerede snakket med lederne av mange organisasjoner, mange bevegelser, og er godt på vei med å utvikle felles narrativ og plattformer for et tett samarbeid. Eksempler er kursing og store fellesmarsjer – slik man har sett med No Kings og i Minneapolis. Bevegelsen kommer nok til å hete Solidaritet, sier han til NTB.

Apple gikk mandag forbi Nvidia og gjenerobret tronen som verdens mest verdifulle selskap.

Markedsverdien økte til rundt 4940 milliarder dollar, noe som er hakket mer enn Nvidias 4830 milliarder dollar.

Apples markedsverdi tilsvarer svimlende 48.000 milliarder norske kroner.

Investorer har i økende grad sett på Apples tilbakeholdne investeringsstrategi som en styrke, særlig sammenlignet med konkurrenter som bruker enorme summer på KI-infrastruktur.

Mens selskaper som Alphabet og Tesla har trappet opp investeringer i blant annet datasentre og robotdrosjer, har Apple kuttet utgifter den siste tiden – selv om selskapet også videreutvikler Apple Intelligence.

Torsdag legger Apple fram sin kvartalsrapport, og investorer kommer til å se etter signaler om selskapets KI-strategi framover.

Det blir også den siste kvartalsrapporten for administrerende direktør Tim Cook før han går inn i rollen som styreleder fra 1. september. John Ternus, som har vært sjef for selskapets maskinvare, ventes å ta over som toppsjef.

Brannvesenet er bekymret for turistene etter flere skogbranner og stor skogbrannfare i Agder de siste ukene. Nå skal både Color Line og Fjord Line lære opp turistene på vei til Kristiansand.

– Turister som ankommer Kristiansand gjennom Color Line og Fjord Line, skal nå få informasjon om bord om at det er totalt brannforbud. Dette vil ha stor betydning så lenge vi er i den situasjonen vi er i, sier brannsjef Jan Røilid i Kristiansandsregionen brann og redning (KBR) til Fædrelandsvennen.

Både Color Line og Fjord Line bekrefter at brannforbudet skal bli opplyst om på norsk, engelsk og tysk på digitale flater om bord.

I løpet av forrige uke ble det meldt om mellom ti og tolv terreng- og skogbranner i Agder, ifølge avisen. Brannsjefen er bekymret for at flere av turistene tenner opp bål i naturen i stedet for å besøke de ordinære campingplassene.

– Man skulle tro at tilstrømmende europeere hadde mer kunnskap om situasjonen rundt brannfaren, spesielt når vi ser omfanget av brannen som pågår for eksempel i Frankrike. Det er for mange som ikke er klar over brannforbudet, mener Røilid.

DSB setter en beredskap på seks skogbrannhelikoptre de neste dagene. Så langt i år har helikoptrene rykket ut til 50 branner.

– Det er besluttet å sette beredskap med fem ekstra helikoptre fra 28. -30. juli, skriver Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) i en oppdatering.

I tillegg til de fem ekstra, er det ett helikopter i fast beredskap på Geiteryggen i Telemark.

De neste dagene vil to av de ekstra helikoptrene være på Geiteryggen, og tre vil være plassert på Hamar.

– Så langt i 2026 har skogbrannhelikopteret vært i innsats på 50 skogbranner, en industribrann i Rogaland og storbrannen i Krokstadelva, skriver DSB.

Bare mellom torsdag og søndag i forrige uke ble det rapportert om åtte branner i gress- eller innmark og ni i skog- eller utmark.

Det er sendt ut varsel om stor skogbrannfare i deler av Agder og Telemark de neste dagene, og skogbrannfare på Østlandet og deler av Agder.

Fram til fredag i forrige uke var det noen dager med ni helikoptre i beredskap, men det ble da nedjustert til fem på fordi det skulle komme regn.

Flere eksperter og medier sier at USA er nær å gå tom for ammunisjonen som de bruker mot Iran. Trump avviser dette.

Flere amerikanske medier har skrevet om at stansen i den amerikanske bombingen i Iran, kan skyldes at landets ammunisjonslagre er i ferd med å tømmes etter fem måneder med bombing. Også en rapportfra tankesmien Center for Strategic and International Studies ( CSIS) peker på det samme.

Ifølge eksperter som NRKhar snakket med, vil det ta svært lang tid å erstatte disse missilene.

Mandag avviser USAs president Donald Trump at det er manko på ammunisjon:

– Vi har mye ammunisjon, mer enn vi noen gang kan bruke uansett hva som skjer, sier Trump til journalister om bord på Air Force One.

Amerikanske myndigheter forklarer pausen i krigshandlingene med at forhandlinger skal få rom til å utspille seg, men Iran sier de ikke er involvert i noen samtaler for øyeblikket.