Riksteatrets «Bonnie & Clyde»: – Hadde de egentlig noe valg annet enn utenforskap?
Riksteatret skaper historien om det fattige, hvite gangsterparet Bonnie & Clyde om til et aktuelt stykke om utenforskap i dagens mangfoldssamfunn.
– De tok valg som førte dem inn i et liv med kriminalitet. Men hadde de egentlig noe valg annet enn utenforskap? sier regissøren og koreografen Belinda Braza.
Hun står bak «Bonnie & Clyde»-forestillingen med urpremiere fredag, og hevder at klassesamfunnet bare blir sterkere og sterkere, også i velferdsstaten Norge.
– Antall barn som lever under fattigdomsgrensen øker. Folk har vanskelig for å snakke om klasseskiller, vi er så naive i troen på at det vi har fungerer. Tenk på skolesystemet, der barn sorteres ut fra tall og resultater og andre egenskaper ikke teller.
Braza, suksessrik koreograf fra en rekke storproduksjoner så vel som skaper av egne, legger ikke skjul på at skolesystemet ikke var noe for henne.
– Jeg var nok selv et av de barna som falt utenfor. Men heldigvis fant jeg mestring i dansen.
Arbeiderklassen
Virkelighetens Bonnie og Clyde kom fra fattigdom, der de vokste opp under tøffe kår i depresjonstiden på 1930-tallet i de urbane slumområdene i en storby i Texas.
– Jeg er veldig opptatt av stemmer og historier som ikke alltid er representert – som for eksempel fra arbeiderklassesegmentet, sier Braza.
Stykkets Clyde, spilt på gudbrandsdalsdialekt av artisten Sondrey – reflekterer over hvordan det var å «svømme rundt i gjørma» og se bankfolk og politikere leve fett: «Jeg ville ha det som dom hadde».
De levde sammen, ranet sammen, drepte sammen og døde sammen, heter det om paret. Bonnie, spilt av Siri Black, skrev dikt hvor hun forutså sitt og kjærestens endelikt. Det leses i forestillingen, som skal ut på turné til 61 spillesteder landet rundt
– Relevante i dag
Der gangsterparet var hvit underklasse, har Belinda Braza valgt å sette sammen et mangfoldsensemble.
– Mange ting i dette stykket er dessverre relevante i dag, som klasseskille. Det forteller en historie som folk selv kan tolke dit de vil. Jeg ser mange ting som er relevante i forhold til det jeg selv har opplevd, sier Siri Black til NTB.
Da Belinda Braza skulle besette rollene måtte de være både «knallgode skuespillere, sangere og spille et instrument». For historien fortelles ifølge Riksteatret med «en unik kombinasjon av lyd, lys, popmusikk, og dans».
– Jeg fant de beste, sier hun om Sondrey og Siri Black som kjærlighetsparet, Chris Masters og Heidi Gjermundsen Broch som foreldrene deres og Jakob Stabell, som iført gullcowboyboots spiller stykkets forteller, som representerer den amerikanske drømmen.
Ikke glorifisere
Om vrien med Bonnie & Clydes opphav sier Braza at mange mennesker med flerkulturell bakgrunn vil, selv om de er født og oppvokst i Norge, føle seg som en minoritet i et majoritetssamfunn.
– De lever mellom grensene, og må tråkke sine egne stier mellom begge kulturer. Det kan disse skuespillerne bringe med seg. Samtidig er teatret et sted der alder, hudfarge, bakgrunn og kjønn kan oppheves og vi kan komme vekk fra begrensningene.
Mange av de populærkulturelle skildringene av depresjonstidens gangsterpar har glorifisert valgene deres. Det ønsker ikke Braza.
– Jeg er mer interessert i de mange fasettene; at mennesket ikke bare er ondt eller godt. Jeg ville grave meg dypere inn i historiene, og se om vi kom tettere på det menneskelige. Kampen for kjærlighet og et bedre liv.
Dette sier skuespillerne
* Sondre Mulongo Nystrøm, med artistnavnet Sondrey:
– Noe av det beste er at vi får fortelle historien om Bonnie & Clyde på en veldig annerledes og moderne måte, preget av regissørens bakgrunn fra hiphop. Vi vil bryte med stereotypiene som folk har om dem, med et budskap til de unge der vi tar for oss dualiteten mellom familiebånd og det å oppfylle drømmene sine.