Regjeringens budsjettforslag om økt skatt for småkraftverk kan falle

Regjeringens forslag om skatteendring for småkraftverk kan bli stoppet på Stortinget. Både KrF og Senterpartiet sier at de stemmer imot.

– KrF har nå landet i denne saken. Det forslaget som regjeringen kommer med, må legges så fort som mulig i en skuff. Vi går imot forslaget og håper borgerlig side klarer å samle seg, sier Finanspolitisk talsperson Jørgen Kristiansen i KrF til avisen Agder.

Han utfordrer samtidig Senterpartiet til å gjøre det samme, noe som Vedum nå bekrefter at de skal.

Stemmer imot

Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum bekrefter til energitidsskriftet Montel at de vil stemme imot regjeringens forslag.

– Vi er imot den. Vi tror den vil stoppe en del investeringer, og måten den er utformet på slår veldig uheldig ut for dem som allerede har investert, sier han.

Fra før har både Høyre og Frp sagt at de ikke vil støtte forslaget fra regjeringen. Sammen med Senterpartiet og KrF har de et knapt flertall for å avvise forslaget.

– Vårt mål er å stoppe dette, sier Vedum.

– Uholdbar situasjon

Til nå har kraftverk som produserer mindre enn 10 MW, sluppet å betale grunnrenteskatt. Men i forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å senke terskelen til 1,5 MW fra 2027.

Regjeringen begrunner forslaget med at det vil føre til at mindre kraftverk, som i dag holder seg under 10 MW av skattemessige hensyn, vil produsere mer kraft.

Nylig meldte E24 at flere titall prosjekter har blitt stanset etter at forslaget kom på bordet.

– Det er en uholdbar situasjon for landets småkraftprodusenter. Vi var tydelige i valgkampen på dette og følger dette opp nå i behandlingen av statsbudsjettet, sier Kristiansen.

16:28 - NTB

Tyrkia etterforsker ny drone-hendelse

Tyrkia har åpnet etterforskning etter at en drone styrtet nordvest i landet. Tidligere i uka ble en annen drone skutt ned da den kom inn i tyrkisk luftrom.

Tyrkiske kampfly skjøt mandag ned en drone da den kom inn i landets luftrom fra Svartehavet.

Fredag oppdaget innbyggere i Kocaeli-provinsen nordvest i Tyrkia en styrtet drone i en åker.

Ifølge det tyrkiske innenriksdepartementet dreier det seg om en russiskprodusert Orlan-10 drone, som antas å ha blitt brukt til overvåking.

Den tyrkiske regjeringen ber i en uttalelse både Russland og Ukraina om å utvise større forsiktighet når det gjelder bruk av droner.

Ukraina har den siste tiden gjennomført en serie angrep mot tankskip i Russlands såkalte skyggeflåte utenfor kysten av Tyrkia, noe som har ført til frykt for at krigen skal spre seg.

15:42 - Redaksjonen

Koreansk gigant kjøper Karmøy-selskap for 2 mrd

Det norske teknologiselskapet Seam AS, leverandør av lav- og nullutslippsløsninger for maritim sektor, kjøpes av et av Asias største industrikonsern.

Koreanske Hanwha Engine kjøper Seam for rundt to milliarder norske kroner (290 milliarder won), ifølge en pressemelding. Longship Fund II, et fond forvaltet av det norske private equity-selskapet Longship, er selger av selskapet.

– De siste årene har vi posisjonert Seam som en ledende internasjonal aktør innen maritim utslippsreduksjon, fra vårt hovedkontor på Karmøy. Med Hanwha som ny industriell eier er vi klare for neste steg, der vi kombinerer norsk ingeniørkompetanse med global rekkevidde. For Seam er dette rett eier til rett tid, sier Gunvald Mortvedt, administrerende direktør i Seam.

Austevoll Elektro AS er også er en del av Seam.

Hanwha-konsernet har allerede solide posisjoner innen batterier, brenselcellesystemer og både nybygging og ombygging av skip.

Oppkjøpet vil bidra til at Hanwha Engine utvider sin portefølje av fremdriftssystemer. Ifølge meldingen vil Hanwha Engine, ved å bygge på Seams etablerte tilstedeværelse i Europa, kunne utvide forretningsmuligheter både innen nybygg og i ettermarkedet i det raskt voksende europeiske markedet for miljøvennlige fartøy.

14:49 - NTB

Apotek-system i bedring – medisiner på resept kan leveres igjen

Feilen i apotekenes IT-system er funnet, systemet er på vei opp igjen, melder Helsedirektoratet. Dermed kan medisiner på resept snart leveres som normalt igjen.

Alle apotekkjeder i hele landet hadde problemer på grunn av en IT-feil.

– Norsk helsenett har sammen med Apotekforeningen funnet ut at feilen ligger i Eik, apotekenes IT-løsning, som driftes av Difa AS, heter det i en pressemelding fra direktoratet.

Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først, etter at problemet oppsto ved 14.30-tiden.

Et nødsystem gjorde at medisiner likevel kunne leveres ut manuelt ved akutte behov.

14:28 - NTB

Regjeringen vil at Natos luftoperasjonssenter i Bodø skal være permanent

Forsvarets base i Bodø er tilbudt som permanent lokalisering for Natos luftoperasjonssenter (CAOC).

– Erfaringen fra midlertidig CAOC Bodø, og ytterligere ny innsikt gjennom en modning av prosjektet, tilsier at det er betydelige gevinster på både kost og tid om permanent CAOC etableres på Forsvarets base Bodø i stedet for på Reitan, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Planen var opprinnelig at luftoperasjonssenteret skulle være midlertidig i Bodø de første årene mens utbedringer av fjellanlegget på Reitan pågikk.

Anbefalingen var at den permanente lokasjonen skulle være sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

– Forsvarssjefen er tydelig i sin nye anbefaling. Han har beskrevet fordelene ved å benytte midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø som permanent CAOC, og at dette bør legges til grunn for det videre arbeidet, sier Sandvik.

Og derfor har regjeringen konkludert med å tilby dette som en permanent lokasjon i den videre dialogen med Nato.

13:55 - NTB

E39 ved Kongeparken fortsatt stengt – ny vurdering lørdag

E39 ved Kongeparken i Ålgård er fredag fortsatt stengt i påvente av ny vurdering, opplyser Statens vegvesen. Det skal tas ny vurdering lørdag formiddag.

Veien har siden torsdag ettermiddag vært stengt på grunn av fare for jordras.

– Vi har utført geotekniske grunnundersøkelser siden torsdag kveld og fram til fredag ettermiddag. Disse gir grunnlag for at vi har tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene, sier seksjonssjef Morten Hage i Statens vegvesen i en pressemelding.

Det er omkjøring via fylkesvei 504 mellom Bue og Varhaug, og via fylkesvei 44 og riksvei 444 mellom Varhaug og Stavanger.

– Nå overvåker vi grunnvannstanden, og er avhengig av at denne synker. Samtidig utfører vi kontrollmålinger, observerer skråningen og må være sikre på at det ikke er bevegelser. Sikkerheten kommer alltid først. Vi må være sikre på at E39 er trygg før vi setter på trafikk, understreker Hage.

13:44 - NTB

Julens travleste dag på norske flyplasser: – Ingen store utfordringer

Fredag er julens travleste dag på norske flyplasser, med over 125.000 reisende. Avinor melder om null problemer til nå.

– Trafikken på Oslo lufthavn flyter fint. Det er ingen store utfordringer av noe slag, sier kommunikasjonssjef Cathrine Fuglesang Framholt i Avinor til NTB ved 13.30-tiden fredag.

I perioden fra 17. desember til 4. januar reiser totalt 1,76 millioner passasjerer fra Norges fire største flyplasser: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Også 4. januar er en toppdag med over 125.000 reisende.

– Avinor og alle våre partnere på flyplassene i Norge er godt forberedt og klare til å gi de reisende en best mulig start på juleferien. Det beste tipset er å senke skuldrene og ha litt god tid så blir julereisen hyggeligere for alle, sier Framholt.

Framholt oppfordrer folk til å forberede seg godt før de kommer til flyplassen.

– Sjekk inn på forhånd via mobil, ha klar reisedokumenter og pass på at du ikke pakker gjenstander i håndbagasjen som burde vært i kofferten, f.eks. flasken med juledram til onkel, eller knivsettet du fikk i gave fra jobben, sier hun.

Hun minner også om at powerbank og andre gjenstander med litiumbatteri må være i håndbagasjen.

– Disse må du ikke legge i kofferten, da risikerer du at den blir åpnet og gjenstandene tatt ut for destruering.

13:34 - Redaksjonen

Laderprodusenten Amina permitterer

Den Stavanger-baserte ladeboksprodusenten Amina permitterer, skriver Stavanger Aftenblad

Selskapet har 30 ansatte, og permitterer nå ti. 

– Permitteringene gjelder under ti ansatte og er ment å være midlertidige, sier daglig leder Fredrik Lima til Aftenbladet.

Selskapet ble etablert i 2021, og hadde et resultat før skatt på minus 35 millioner kroner. Samlet sett har de gått 108 millioner kroner i minus siden oppstarten, skriver avisen.

Omsetningen var i fjor 32,5 millioner kroner, og Lima sier til avisen at årets omsetning ligger an til å ligge på samme nivå, med nytt underskudd.

I 2022 hadde selskapet mål om å ha en milliard kroner i omsetning før 2026.

13:12 - NTB

Kilder: Ukraina har angrepet skip fra den russiske skyggeflåten i Middelhavet

Ukrainske droner har angrepet et tankskip i den russiske skyggeflåten i Middelhavet for første gang, opplyser ukrainske etterretningskilder til AFP og Reuters.

Dette skal være første gang Ukraina angriper et skip i Middelhavet, som er langt unna Ukrainas grenser.

Dronene traff skipet «Qendil» i farvann som er over 2000 kilometer unna Ukraina, og påførte kritisk skade, sier en ikke navngitt høytstående tjenesteperson i den ukrainske etterretningstjenesten (SBU) til nyhetsbyrået Reuters. Også nyhetsbyrået AFP viser til en kilde i SBU.

Skipet skal ha vært tomt da angrepet inntraff, ifølge både AFP og Reuters.

Kilden opplyser derimot ingenting om hvordan angrepet kunne gjennomføres. Det er ukjent hvordan de har sendt en drone til Middelhavet, hvor den ble sendt ut fra, eller hvilke lands luftrom den har passert gjennom.

Skipet skal være ubrukelig som følge av de påførte skadene. Ukraina anser skipet som et legitimt mål.

– Fienden må forstå at Ukraina ikke vil stoppe og vil slå til mot dem hvor som helst i verden, uansett hvor de måtte befinne seg, sier etterretningskilden til AFP.

Skyggeflåten forsyner Russland med varer for å unngå internasjonale sanksjoner. Det anslås at det er opp mot 1000 skip i skyggeflåten, som stadig vekk bytter flagg og har uklart eierskap. De brukes blant annet til å frakte sanksjonsbelagt russisk olje og gass slik at Russland kan finansiere den videre invasjonen i Ukraina.

09:49 - NTB

Jernbanedirektoratet og SJ Norge forlenger avtalen

SJ Norge får forlenget avtalen om drift av Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Trønderbanen med to år fra desember 2028.

Avtalen gir kundene samme tilbud som i dag og har også en opsjon på drift av Meråkerbanen etter 2028, opplyser Jernbanedirektoratet i en pressemelding.

Den gir passasjerene et forutsigbart og godt togtilbud i åra framover, sier avdelingsdirektør Erik Lund i Jernbanedirektoratet.

– SJ scorer høyt på kundetilfredshet, og jeg har tro på at de fortsatt vil strekke seg for å levere et best mulig tilbud til kundene, sier han.

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å gå gjennom behovet for og inndelingen av trafikkavtalene mellom staten og togselskapene.

06:05 - NTB

Rederiene reagerer på hasteinnføring av klimamål fra EU: – Trenger mer enn en romjul

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

Mål og krav til utslippskutt

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Følger kalenderåret

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Støtter selve EU-grepet

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.