Putin hevder Russland ikke vil ta Kyiv i 2022 – sier de bare ønsket en fredsavtale med Ukraina
Russlands president Vladimir Putin sier at offensiven mot Kyiv i februar 2022 ikke hadde som mål å erobre byen, men bare bidra til en fredsavtale med Ukraina.
Da den storstilte russiske invasjonen begynte ble store styrker satt inn mot den ukrainske hovedstaden.
Operasjonen møtte imidlertid et innbitt ukrainsk forsvar. Store kolonner av russiske stridsvogner og kjøretøy ble ødelagt langs veiene rundt byen, og det raste harde kamper blant annet om Hostomel-flyplassen før russerne ble tvunget til å trekke seg tilbake.
Da ble det avdekket omfattende russiske grusomheter i områdene som i en kort periode var okkupert, blant annet Kyiv-forstaden Butsja. Likene av menn, kvinner og barn lå i gatene, på gårdsplasser, i hus og i massegraver. Noen viste tegn på tortur. Det endelige tallet på drepte sivile er ennå ikke avklart, men det skal være snakk om over 400.
Fredag hevder Putin at formålet med operasjonen slett ikke var å ta Kyiv, men å presse fram en fredsavtale.
Putins uttalelser kom på et møte med ansatte i det russiske utenriksdepartementet. Her hevdet han også vestlige lands modell for global sikkerhet «kollapser» og sa det ikke var noen vei tilbake.
Han anklaget også USA for å undergrave global sikkerhet fordi landet har trukket seg fra nedrustningsavtaler.
Putin kunngjorde i en tale i februar 2023 at Russland suspenderte atomavtalen Ny Start. Måneden etter svarte USA ved å stanse delingen av data om atomvåpen med Kreml. Avtalen var på dette tidspunktet den siste gjenværende nedrustningsavtalen mellom landene.
Storbritannias forsvarssjef: – Over 500.000 russiske soldater drept i Ukraina
Over 500.000 russiske soldater er drept i Ukraina siden fullskala invasjonen i februar 2022, ifølge britenes forsvarssjef Richard Knighton. Andre anslag er langt lavere.
1 million russiske soldater er også såret i krigen, sier Knighton, som ikke oppgir kilde til opplysningene.
Den britiske forsvarssjefens tall er langt høyere enn anslag fra uavhengige kilder.
Lavere anslag
Russiske Mediazona utarbeider i samarbeid med BBC og et team av frivillige navnelister over drepte russiske soldater.
Listene er basert på offentlig og verifiserbare kilder, innlegg i sosiale medier fra pårørende, rapporter i lokale medier og uttalelser fra regionale myndigheter.
Denne listen inneholder nå i underkant av 250.000 navn.
For å tegne et mer korrekt bilde, er det i tillegg utviklet en modell som tar utgangspunkt i overdødelighet blant russiske menn i stridsdyktig alder.
På bakgrunn av denne modellen anslo Mediazona i mai i år at 352.000 russiske soldater til da var drept i krigen, rundt 150.000 færre enn det antallet den britiske forsvarssjefen oppgir.
Store materielle tap
Den britiske forsvarssjefens tapstall sammenfaller i stor grad med dem den ukrainske forsvarsledelsen tidligere har publisert.
Russland har også mistet «enorme» mengder militært materiell på slagmarken, sier Knighton.
Ifølge ham dreier det seg om over 10.000 pansrede kjøretøy, nærmere 3.000 luftvern- og artillerisystemer, samt over 370 fly og helikoptre.
Verken Ukraina eller Storbritannia har oppgitt hvor mange ukrainske soldater som er drept og såret i krigen.
Russiske myndigheter har foreløpig ikke kommentert uttalelsen til den britiske forsvarssjefen.
Kapteinen på Misje Verde: – Losen bærer ansvaret for ulykken
Kapteinen på det norske lasteskipet som kjørte inn i en fritidsbåt utenfor Tjörn i Sverige, mener det er losen som har ansvaret for ulykken.
– For ulykken anser jeg at losen skal ha ansvaret, men det allmenne ansvaret ligger hos meg, sa kapteinen i retten fredag.
Svaret kom etter at hans forsvarer spurte om hvem han mener hadde ansvaret for ulykken der en familie på fire ble rammet. Mor og datter omkom, mens faren og sønnen ble alvorlig skadet.
– Juridisk ansvar
Da aktor stilte samme spørsmål tidligere, svarte kapteinen at han bærer det juridiske ansvaret.
– Jeg har ansvaret for alt som foregår på fartøyet. Uansett om jeg sover eller ikke, så må jeg passe på at fartøyet blir styrt av mennesker som har kompetanse på det. Jeg kan ikke stå vakt dag og natt, 24 timer i døgnet, svarte han.
Losen pekte i sin forklaring på «en rekke veldig uheldige omstendigheter», som værforhold og posisjon i skipsleia.
Ingen av dem oppdaget de to fritidsbåtene som sammen var på vei til havn da ulykken skjedde på kvelden 28. juli.
– Kan ikke forstå
Losen hadde overtatt roret da ulykken skjedde, men kapteinen forklarte at han fortsatt fulgte med. Han vet ikke hvorfor han ikke oppdaget de to båtene.
– Jeg kan ikke svare på det, men hvis jeg hadde sett dem, hadde jeg gjort noe annet, sa han.
Losen sier han brukte både radaren og utsikt ved ulykken, men regnet forverret sikten begge steder. Båten var blå med mørkeblå kalesje, noe som bidro til at det var vanskelig å se den, mener han.
Han sa også at han heller ville kjørt på grunn enn å oppleve ulykken.
– Jeg kommer til å bære med meg dette resten av livet, det har gått hardt innpå meg, sa han.
Aktoratet har lagt ned påstand om fengselsstraff for begge to.
EU-land gjør nytt forsøk på å gi fryste russiske milliarder til Ukraina
Flere EU-land, deriblant Tyskland, gjør et nytt forsøk på å få flertall for å bruke russiske milliarder som er frosset i europeiske banker, for å hjelpe Ukraina.
Tyskland går i bresjen for en ny plan om å ta opp et nytt, felles EU-lån til Ukraina med sikkerhet i de russiske midlene, drøyt 210 milliarder euro, som er sperret i europeiske banker, skriver Politico fredag.
Flere land, deriblant Sverige, Polen, Nederland og Spania støtter planene. Fredag meldte også Portugal seg på, ifølge Reuters.
Et slikt lån vil ifølge planen kunne erstatte noen av de 100 milliardene euro som er satt av til Ukraina i EUs langtidsbudsjett og dermed kutte budsjettet, noe som er i tråd med ønskene til de mer sparsommelige EU-landene.
Overfor allierte har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjort det klart at Ukraina i år trenger ytterligere 23 milliarder euro for å klare seg gjennom 2026, ifølge New York Times.
På en EU-brifing som NTB deltok på torsdag, gjorde en EU-diplomat det klart at EU i praksis har tre muligheter når det gjelder å yte finansiell hjelp til Ukraina:
1. Ta opp et nytt felles EU-lån, i tillegg til de 90 milliardene euro som ble vedtatt på EU-toppmøtet i desember i fjor. På det samme toppmøtet ble samtidig planer om å beslaglegge de russiske midlene skutt ned, blant annet etter heftig motstand fra Belgia, der mesteparten av midlene befinner seg.
Men et nytt lån er i realiteten utenkelig på grunn av rentekostnadene, ifølge diplomaten.
2. Hvert enkelt EU-land må gi mer i støtte fra egne midler. Dette vil svi for mange land, som fra før har en anstrengt budsjettsituasjon.
3. Bruke fryste russiske midler.
Støre vektla Fugelsnes' geografiske og yrkesmessige bakgrunn
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) introduserte Eileen Fugelsnes fra Bergen som landets nye forsknings- og høyere utdanningsminister.
Fugelsnes (Ap) har fram til nå vært statssekretær for forgjengeren Sigrun Aasland (Ap), som går til Klima- og miljødepartementet. Støre sier han har kjent Fugelsnes i mange år, og at hun har hatt mange roller i Arbeiderpartiet.
En av regjeringens få vestlendinger de siste årene, klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), går nå ut av regjeringen. Støre introduserte Fugelsnes under pressekonferansen med at hun var fra Vestlandet.
– Hun kommer jo fra sektoren, har doktorgrad i statsvitenskap og har vært førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, der hun sa opp i dag tidlig, la Støre til.
Satellittbilder viser røyk nær viktig saudiarabisk oljerørledning
Satellittbilder viser torsdag røyk i nærheten av Saudi-Arabias øst-vest-oljerørledning, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Saudi-Arabia har ikke offisielt bekreftet at det har vært noen hendelse i området. Verken den saudiske regjeringens mediekontor eller det statlige oljeselskapet Aramco svarte umiddelbart på Reuters' henvendelser om røyken som er synlig på bildene.
Øst-vest-rørledningen har blitt avgjørende for Saudi-Arabia siden Iran-krigen brøt ut. Det statlige oljeselskapet Aramco brukte den til å øke råoljestrømmen fra landets østkyst til Rødehavet i vest, og ledet dermed oljen bort fra Hormuzstredet etter at Iran i praksis blokkerte det.
Dieselprisen i USA når nye høyder
Prisen på diesel nådde nye høyder i USA fredag med 6 dollar per gallon (3,8 liter), et tydelig tegn på at krigen mellom USA og Iran rammer verdens oljehandel.
Det nasjonale gjennomsnittet lå på 6,05 dollar per gallon, opp fra 5,85 dollar i forrige uke. For et år siden var prisen 3,70 dollar, melder motorklubben AAA.
Høyere dieselpris betyr økte transportutgifter for en lang liste med forbruksvarer. Diesel blir brukt av tungtransporten på veiene og til utkjøringen av varer fra en myriade med nettbutikker.
I noen bransjer er allerede prisøkningen på diesel bakt inn i høyere priser ut til kundene.
Forbrukerne vil se prisstigning på en rekke varer, særlig for frukt og grønt, men også for ferskvarer i kjøtt- og fiskedisken. Dette er produkter som ikke kan ligge lenge, og som stadig blir kjørt rundt til butikkene for å gi kundene best kvalitet.
Bøndene opplever situasjonen som dramatisk, da alle større landbruksmaskiner kjører på diesel.
AP skriver at det kan ta noe tid før prisøkningen på diesel fordeles nedover i forsyningskjeden, men at forbrukerne vil merke dette på kassalappen etter hvert.
Og den høye dieselprisen synes neppe å forsvinne med det første, skriver nyhetsbyrået.
Viktige statsrenter stiger – oljeprisen blir bensin på bålet
Hoppet i oljeprisen bidrar til ytterligere oppgang i rentene på amerikanske statsobligasjoner, som har stor betydning for verdensøkonomien.
Renten på den tiårige amerikanske statsobligasjonen – kalt «verdens viktigste rente» – har gradvis gått oppover siden starten av året.
De siste dagene har utviklingen skutt fart, høyst sannsynlig som følge av oppgangen i oljeprisen. Renten nærmer seg 5 prosent, og natt til fredag norsk tid lå den på 4,97 prosent – før den deretter gikk noe ned igjen.
Tendensen er den samme i flere europeiske land og Japan. Renten på tiårige japanske statsobligasjoner steg nylig til 3 prosent, det høyeste nivået siden 1996.
Rentene på tilsvarende obligasjoner i Tyskland og Frankrike har steget til de høyeste nivåene siden tidlig på 2010-tallet.
– Perfekt storm
Strateg Mansoor Mohi-uddin ved Bank of Singapore bruker uttrykket «perfekt storm» om alle faktorene som sammen presser statsrentene oppover.
– Vi ser en perfekt storm av høyere oljepriser, sterkere inflasjonsfrykt, «haukete» oppførsel fra sentralbankene og fortsatt bekymring for budsjettunderskudd, sier han til nyhetsbyrået Reuters.
Store underskudd og voksende statsgjeld i rike land får investorer til å kreve større kompensasjon – i form av høyere renter – for å låne dem penger.
Amerikanske myndigheter la fredag fram nye tall som viste at inflasjonen i august lå på 3,4 prosent, det samme som måneden før.
Flere medier skriver at det nå ligger til rette for en ny heving av styringsrenten i USA. Den europeiske sentralbanken (ESB) valgte å heve renten i eurosonen torsdag 10. september.
Samtidig har den voksende konflikten i Jemen presset oljeprisen godt over 100 dollar per fat.
Krigen mot Iran
Da USA og Israel gikk til krig mot Iran i slutten av februar, skjøt oljeprisen i været. Det har i sin tur løftet inflasjonen mange steder i verden – noe som gir forventninger om et høyere rentenivå.
Mens det er sentralbankene som fastsetter styringsrentene i sine respektive land, blir rentene på statsobligasjoner i praksis bestemt i markedet.
Høyere renter på amerikanske obligasjoner gjør det dyrere for USA å låne mer penger og øke statsgjelden. Boliglån med fastrente – som er vanlig i USA – blir også dyrere.
For investorer blir det mer attraktivt å eie statsobligasjoner, og det spekuleres på om utviklingen vil føre til at verdier flyttes ut av aksjemarkedet.
– En viss nervøsitet
Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner steg torsdag 10. september til 5,36 prosent, det høyeste nivået siden 2007.
Også den tiårige obligasjonen nærmer seg nivået under finanskrisen for 19 år siden.
USAs finansminister Scott Bessent har forsøkt å roe situasjonen med mer tilbakekjøp av statsgjeld. Men det har så langt ikke fungert.
Vincent Mortier i finansselskapet Amundi sier til Financial Times at Bessents grep framsto som et utslag av «en viss nervøsitet».
I Norge har ledelsen i oljefondet nylig lagt fram et forslag om å kutte sin beholdning av statsobligasjoner. Ifølge Reuters innebærer forslaget å selge amerikanske obligasjoner for nesten 80 milliarder dollar, men ingen beslutning er så langt tatt.
Vedtar millionbot for ulovlig salg av oppdrettslaks
Slakte- og salgsselskapet på Nordmøre der to ansatte er tiltalt for å ha solgt over 500 tonn med dårlig oppdrettslaks, vedtar et forelegg fra Økokrim. Salgsutbyttet på 28 millioner kroner blir dermed inndratt.
Det går fram i en pressemelding fra politiet fredag.
De to ansatte, som begge er menn i 50-årene, skal ha solgt mer enn 500 tonn med oppdrettslaks som ikke var egnet som menneskemat, og som egentlig skulle destrueres.
Salget skal ha pågått fra 2018 til 2023 mens de to var daglige ledere i firmaet på Nordmøre. De to er tiltalt for grove brudd på matloven og for grov økonomisk utroskap mot arbeidsgiveren.
– Saken gjelder ulovlig salg av produksjonsfisk og selvdød fisk. Det er et alvorlig brudd på mattryggheten at det i flere år systematisk har vært solgt laks som ikke skulle til humant konsum, sier politiadvokat Kristian Johansen.
Han har tidligere beskrevet sakens størrelse som «unik» i norsk sammenheng overfor NRK.
Økokrim mener det ulovlige salget har ført til et utbytte på 28 millioner kroner.
– Inndragingsforelegget speiler den økonomiske gevinsten som selskapet har fått fra de ulovlige handlingene til de tiltalte, forklarer politiadvokaten.
Etterforskningen ble startet høsten 2024 etter at Mattilsynet hadde forsøkt å spore opp fisken. Tilsynet måtte til slutt slå fast at den trolig hadde havnet hos uvitende forbrukere i både inn- og utland.
Anthropic sier de har stanset forsøk på å bruke KI i forskning på biovåpen
KI-selskapet Anthropic sier de har stanset flere forsøk på å bruke versjoner av programvaren Claude i forbindelse med forskning på biologiske våpen.
De sier samtidig at det kan være vanskelig å bedømme intensjonen bak forespørslene, siden forskning på temaet både kan tjene medisinske og militære formål.
De lister imidlertid opp fem konkrete saker der de mistenker at det er funnet sted forskning på biologiske våpen. Det er ikke snakk om konkret vitenskapelig støtte i prosjektene, men organisatorisk støtte, som hjelp til å lage utkast til rapporter.
Ifølge Anthropic er det forskere fra regioner der tilgangen til amerikanske KI-modeller er begrenset, som har forsøkt å få tilgang. Enkelte av forskerne skal ha bånd til lokale myndigheter, men hvilke land det er snakk om, oppgis ikke.
Det amerikanske selskapet oppgir heller ikke navn på forskningsinstitusjoner som skal være innblandet.
Færre skip gjennom Hormuzstredet
Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet falt torsdag til syv, ned fra elleve dagen før.
Antallet er godt under tidagersgjennomsnittet på 15 skip i døgnet. Det viser foreløpige tall fra skipssporingstjenesten Kpler.
To av de syv fartøyene seilte ut av stredet, og de fem øvrige seilte inn i stredet, viser Kplers data.
Tallene kan imidlertid bli endret, ettersom noen fartøy gjerne slår av sporingen mens de ferdes gjennom stredet.
Tirsdag denne uken ble det registrert seks skip gjennom stredet, og ni skip dagen før.