Nyhetsstudio

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt nettverksdannelse blant ekstreme islamister i Norge og en økning av mindreårige som eksponeres for ekstrem islamistisk ideologi.

– Overordnet er terrortrusselnivået uendret, det er moderat, det vil si nivå 3 av 5. Men vi ser en negativ utvikling når det gjelder ekstrem islamisme, og det er økt nettverksdannelse og at de blir tettere forbundet, sier kontraterrorsjef Ane Mannsåker Roald til NTB.

Hun er i Arendal for å fortelle om trekk ved ekstremisme og radikalisering i Norge. Sammen med justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil PST rette oppmerksomheten mot at unge kan radikaliseres mye raskere enn hva en tidligere har sett.

– Majoriteten av de ekstreme islamistene er 15 til 17 år, det er barn og gutter. Men de kan også være yngre, helt ned i tolv-tretten års alder, sier Roald.

Frykter terror

– I ytterste konsekvens så frykter vi jo det en har sett i Vesten og ellers, at mindreårige rett og slett begår terror. Det er jo et katastrofescenario for alle parter, sier hun.

Det er registrert høy angrepsaktivitet blant ekstreme islamister i Vesten og Europa de siste årene. Også i Norge ser PST en utvikling der enkeltpersoner støtter og aksepterer bruk av vold, og som har en ekstrem islamistisk overbevisning.

– Nå ser vi at disse forbindelsene har økt aktivitet, økt kontakt og større kontaktflater mot hverandre. Det er det ene utviklingstrekket vi ser som gjør at vi sier at dette peker i feil retning, sier Roald.

I stor grad dreier det seg om barn og unge som har falt utenfor sosialt og som strever på mange andre områder.

– Vi er helt avhengige av at folk i nær omgangskrets til disse mindreårige responderer, fordi PST har egentlig ikke noe å gjøre inne i 15-åringers mobiler. Vi skal ikke følge med sånn. Så tidlig innsats er klokt og lurt for oss alle. Det betyr også at det egentlig har kommet for langt når noen ringer PST, sier hun.

Må forhindre

Justisministeren er opptatt av at PST må dele det de ser av bekymringsfulle utviklingstrekk slik at preventive tiltak kan settes inn.

– Fordi når ting treffer PSTs mandat, så er det kommet for langt. Og derfor så er det viktig å se på hvordan vi kan forhindre at barn og unge radikaliseres og rekrutteres til ekstremisme, sier Astri Aas-Hansen til NTB.

Justisdepartementet vil møte den negative trenden med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror. Det innebærer også at det skal opprettes et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og at det skal forskes mer på ekstremisme.

Mye grov vold

Det er ikke bare unge muslimer som tenderer mot ekstrem islamisme, som PST ser er utsatt for potensiell radikalisering.

– Det gjelder i og for seg også for høyreekstremister, at det er mange mindreårige som utsettes for den typen ideologi også. Og felles for begge grupper er at de også konsumerer mye grov vold på nett. De får bilder og videoer av grov vold og tortur rett inn på mobilene sine, som på en måte senker terskelen for hva som er normalt, sier kontraterrorsjefen.

Det er geografiske forskjeller mellom de ulike nettverkene og hvilken tilknytning de har til islam.

– Majoriteten er født og oppvokst i Norge. Så er det en god del av dem som har foreldre eller besteforeldre som har bakgrunn fra konfliktområder. De ekstreme islamistene er noe mer konsentrert rundt Oslo-området, nedover mot Sørlandet rundt Oslofjorden. Men blant de ekstreme islamistene er det også konvertitter over hele landet, sier Ane Mannsåker Roald.