Nyhetsstudio

Iran har i samtalene med USA gått med på å aldri lagre høyanriket uran, opplyste meklerlandet Omans utenriksminister på amerikansk TV få timer før USAs angrep.

Omans utenriksminister Badr al-Busaidi var fredag i Washington, der han møtte USAs utenriksminister J.D. Vance og fortalte om betydelig framgang i atomsamtalene mellom Iran og USA i Genève dagen før.

Deretter stilte Busaidi opp på CBS News' « Face the Nation», der han insisterte på at en «fredsavtale er innen rekkevidde» og fortalte at iranerne har gått med på langt mer enn i tidligere forhandlingsrunder.

– Den viktigste enkeltbragden mener jeg er enigheten om at Iran aldri, noensinne vil ha atommateriale som kan danne en bombe, sa Busaidi og påpekte at dette ikke lå i atomavtalen som ble framforhandlet under president Barack Obama.

Amerikanske inspektører

– Dette er noe helt nytt. Det gjør også anrikingsargumentet mindre relevant, siden vi nå snakker om null lagring. Og det er veldig, veldig viktig, for hvis du ikke kan lagre anriket materiale, så finnes det ingen måte å faktisk lage en bombe på, enten du anriker eller ikke, sa utenriksministeren, som har spilt en nøkkelrolle som mekler i Genève.

– Og dette tror jeg er noe som mediene i stor grad ikke har fått med seg, og jeg ønsker å klargjøre det fra en meklers standpunkt, tilføyde han.

Busaidi sa også at iranerne har lovet full tilgang for atominspektører fra FN i en eventuell avtale. Utenriksministeren mente iranerne også kan gå med på å gi amerikanske inspektører tilgang til iranske anlegg – noe som aldri tidligere har skjedd.

Strakte seg langt

Historiker og forfatter Eirik Kvindesland påpeker at når meklingslandet Oman, som er kjent for å være forsiktig og har stor troverdighet, sender utenriksministeren sin til CBS, er det fordi de virkelig ønsker å formidle noe. Det er verdt å feste lit til det Busaidi sier, mener Kvindesland.

– Dette tyder på at Iran har strukket seg ganske langt i forhandlingene for å unngå et angrep, sier Kvindesland, som er postdoktor ved Det østerrikske vitenskapsakademi og som i fjor ga ut bok om forholdet mellom Iran og Israel.

Videre påpeker Kvindesland at dette føyer seg inn i et mønster der Iran lenge har vært villig til å inngå kompromisser, inkludert atomavtalen i 2015, og vist forhandlingsvilje overfor USA og verdenssamfunnet.

– Forstår ganske lite

USA anklager Iran for å lagre høyanriket uran med det formål å ville lage atomvåpen, noe iranerne benekter. Trump sa senest fredag at han ikke ønsket at Iran har tilgang til noen form for høyanriket uran.

Kvindesland tror ikke Trump hadde bestemt seg for å angripe Iran før nylig.

– Han har kommet med mange uttalelser som peker i flere retninger og som tyder på at han forstår ganske lite både av atomspørsmålet og Iran. Så Trump har sannsynligvis vært åpen for å bli dratt i begge retninger, sier han.

Angrep tross forhandlinger

På tross av den pågående forhandlingsprosessen og Omans påstander om gjennombrudd i form av betydelige iranske innrømmelser, gikk Israel og USA lørdag morgen til omfattende angrep på Iran for første gang siden juni i fjor. Også fjorårets angrep, som varte i tolv dager og krevde rundt 1000 iranske menneskeliv, skjedde kort tid før det var planlagt nye atomsamtaler mellom USA og Iran.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) trakk lørdag fram uttalelsene fra meklerlandet Omans utenriksminister.

– Det er et legitimt spørsmål til begge parter, hvor reelle disse samtalene var. Men akkurat nå er det USA som forhandlet i går og som bomber i dag. Det er vanskelig å si for oss hvor reell denne framgangen faktisk var, for man sier gjerne at ingenting er avtalt før alt er avtalt. Men forhandlere på begge sider har uttalt så sent som de siste dager at det var en viss framgang, sa Eide til NRK.

Han oppfordret partene til tilbakeholdenhet og til ikke å gi opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten.