Nyhetsstudio

Amerikanske KI-selskaper er verdsatt betydelig høyt i forhold til hva de tjener. Hvis «KI-boblen» sprekker, kan oljefondet falle med en tredel, ifølge oljefondssjefen.

– Jeg er ikke kjempebekymret, sier oljefondets KI-sjef Stian Kirkeberg til NTB.

Oljefondet oppfordrer alle sine ansatte til å ta i bruk kunstig intelligens (KI), og Kirkeberg mener at teknologien så langt har vist at den har en verdi.

Blant annet bruker ansatte i oljefondet KI før det tas investeringsbeslutninger, sier han, men understreker at det er mennesker som tar beslutningene.

Den høye verdsettelsen av KI-selskaper gjør at flere frykter at optimismen rundt teknologien kan være en «boble». For enn så lenge har ikke KI levert tilstrekkelig til det som er forventet.

Det er fondet oppmerksomme på, men ikke bekymret for, sier oljefondssjef Nicolai Tangen. Han viser til at fondet eier stort sett vekten av disse selskapene som er i indeks.

– Kan ta fondet ned en tredel

BCG publiserte nylig en analyse som viste at norske bedriftsledere har tre ganger så høye forventninger som europeiske for hva KI skal bidra til med tanke på inntektsvekst og kostnadskutt.

I den advarte konsulentselskapet om en mulig KI-verdiboble: «Et gap mellom forventet verdi og faktisk bunnlinjeeffekt».

– Vi har ikke noe sterkt syn på om dette er en boble eller ikke, sier Tangen til NTB.

Oljefondet har likevel vurdert den såkalte KI-boblen som en risiko som potensielt kan føre til et fall på 35 prosent av verdien til verdens største fond, meldte Bloomberg nylig.

I skrivende stund har oljefondet en verdi på over 20.000 milliarder kroner.

– Vi leverer jo risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser jo i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sier oljefondssjefen.

Fjerner «kjedelig» arbeid

I et frokostseminar hos oljefondet 24. mars, viste Tangen, Kirkeberg og andre ansatte hvordan de har tatt i bruk teknologien.

Sjefen selv mener at KI bør brukes til å fjerne «kjedelige ting» og ramser opp eksempler: lese gjennom eposter, struktur av podkasten sin og andre gjentakende oppgaver.

– Nå er jo jeg en av dem som har minst repetitive tasks i fondet, sier Tangen.

Kirkeberg sier at de ansatte i oljefondet primært bruker teknologien til å hente inn informasjon som hjelper dem å ta bedre beslutninger.

Han sier at på sikt kan investeringsbeslutninger bli tatt av KI-systemer under tilsyn av mennesker. KI-sjefen sier at denne måten å jobbe på gjør at man får bedre tid til å fokusere på det viktigste.

– For eksempel bruke det til å finne hvilke dokumenter du skal jobbe med, så kan du fokusere og ta en ordentlig deep dive ned i dem. Istedenfor å lese gjennom 30 andre dokumenter som egentlig ikke betyr noe for deg.

Selvrapporterer KI-effektivitet

Tangen mener KI er det viktigste som skjer i verden nå og oppfordrer det norske næringslivet til å ta teknologien i bruk. Han og KI-sjef Kirkeberg mener også at de ansatte er blitt mye mer effektive av å bruke teknologien.

– Så langt fra starten og over år har vi hatt en 23 prosent mer effektivisering av ansattes tid, sier Kirkeberg.

– Hvordan blir dette målt? Er det selvrapportering?

– Vi har funnet ut at det beste er at vi spør de ansatte, så det går på egenrapportering. Så vet vi at det tallet sannsynligvis ikke er riktig. Noen overdriver, noen underdriver.

En omfattende analyse gjort av ActivTrak viste nylig at mens forventningen til KI er at arbeidsmengden skal ned, har tusenvis av kontorarbeidere fått mer å gjøre, melder The Wall Street Journal.

Ifølge Kirkeberg er det «ekstremt vanskelig» å måle hvordan man blir mer effektiv. Det kommer an på hvordan man jobber, sier han.

– Men vi antar at fra gang til gang så er denne over- og underdrivingen den samme. Så vi ser på forskjellen der. Og vi er klare over at det ikke blir en akademisk riktig tilnærming, men det er det beste vi kan komme med som fungerer for oss.