Nyhetsstudio

En rådgiver til Ukrainas forsvarsminister unnslapp akkurat et russisk droneangrep mot hjemmet sitt, sier han mandag.

Serhij Beskrestnov har mandag lagt ut et bilde i sosiale medier av seg selv på sykehus.

– Jeg ble truffet, men det viktigste er at jeg, på mirakuløst vis, er i live, skriver 51-åringen ved bildet, og legger til at huset hans ble ødelagt.

Beskrestnov er spesialist i militær radioteknologi og rådgiver til forsvarsminister Mykhajlo Fedorov.

Siden starten av Russlands krig mot Ukraina har han bidratt aktivt ved fronten med kommunikasjon, elektronisk krigføring og rekognoseringsarbeid, blant annet ved bruk av droner.

I januar ble han utnevnt til rådgiver for disse temaene.

Europeiske børser faller mandag etter at USA for første gang skjøt med skarpt mot et handelsskip under sin blokade av Irans havner.

Oljeprisen steg, og de europeiske børsindeksene falt mandag. Bekymringen stiger over framtiden for våpenhvilen mellom USA og Iran.

Brent-oljeprisen steg rundt 5 prosent fra midnatt mandag, mens nordsjøolje har steget med nær 4 prosent.

I London peker FTSE 100-indeksen i 13.30-tiden ned 0,7 prosent. Stockholmsbørsen faller 1 prosent, mens Dax30-indeksen i Frankfurt faller 1,3 prosent.

Asia-børsens steg likevel i natt, mens det ligger an til nedgang på USA-børsene når de åpner i ettermiddag. I førhandelen ligger den brede S&P 500-indeksen ned 0,5 prosent.

I helgen kunngjorde Iran åpning av stredet, men snudde etter kort tid da USA opprettholdt blokaden av Irans havner. USA skjøt også mot et iransk skip som forsøkte å bryte blokaden, og tok skipet i arrest. Iran har sagt at de vil gjengjelde angrepet.

Mandag passerte 3 skip gjennom stredet, mens flere enn 20 skip har passert siden lørdag, ifølge trafikkdata.

– Markedene forsøker å få med seg hvert nyhet som kan peke mot det ene resultatet eller det andre, noe som fører til disse store svingningene. Men det er fortsatt en svært usikker og volatil situasjon, sier økonom Sandra Harsfield i Investec.

FINN.no ser en økning i bruk av KI-genererte bilder i annonser, men har ikke noen spesifikke regler mot dette.

– Finn vurderer annonser basert på om de bryter reglene, ikke hvilken teknologi som er brukt, sier gjenbruksekspert hos Finn, Kathrine Opshaug Bakke.

Hun sier at nettstedet ikke har regler som forbyr bruken av bilder som er laget eller redigert ved hjelp av KI.

– Hovedregelen er enkel: Bildene skal gi et riktig inntrykk av varen, sier Bakke.

NRK har oppdaget flere annonser med det som trolig er KI-genererte bilder på Finn. Ingen av personene bak annonsene har ønsket å besvare deres spørsmål.

– Markedsføringsloven har ikke spesifikke regler om KI-bilder, men det er ikke et lovtomt rom, sier underdirektør i Forbrukertilsynets tilsynsavdeling, Nina Elise Dietzel.

Hun sier at markedsføringsloven ikke har regler som sier at KI-bilder må merkes.

– Loven forbyr villedende markedsføring, og ut ifra omstendighetene kan bruken av kunstig intelligens i annonsering være problematisk, sier hun.

Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier regjeringen jobber med å innføre EUs KI-forordning i norsk lov.

– Et av kravene vil være tydelig merking av KI-generert innhold. Det er viktig at forbrukere vet hva som er ekte, og hva som er laget med KI.

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet forblir på nær nullnivå. Kun tre skip passerte mandag, viser trafikkdata.

Oljetankeren Nero, som er under britiske sanksjoner for russisk oljehandel, seilte ut av Persiabukta gjennom stredet mandag, ifølge satellittanalyser fra SynMax og trafikkdata fra Kpler og tjenesten MarineTraffic.

To andre skip, et kjemisk tankskip og en LNG-tanker, seilte inn i gulfen. Sistnevnte er under amerikanske sanksjoner for handel med Iran.

Våpenhvilen mellom USA og Iran er under press. I helgen kunngjorde Iran åpning av stredet, men snudde etter kort tid da USA opprettholdt blokaden av Irans havner. USA skjøt også mot et iransk skip som forsøkte å bryte blokaden, og tok skipet i arrest. Iran har sagt at de vil gjengjelde angrepet.

Samtidig sier USAs president Donald Trump at en delegasjon med visepresident J.D. Vance i spissen er på vei til Pakistan for forhandlinger med Iran, noe Iran har avvist at de vil delta i.

Skipsmeglerne Clarksons skriver i en statusoppdatering mandag at på tross av flere forsøk på samtaler, og muligheten for en løsning av konflikten på sikt, så forblir situasjonen svært usikker.

Qatar åpner for trafikk fra utenlandske flyselskaper for første gang siden krigsutbruddet i Midtøsten.

– Qatars sivile luftfartsmyndigheter har sendt ut en kunngjøring om gradvis gjenopptakelse i operasjoner fra utenlandske flyselskaper i Qatar ved Hamad internasjonale lufthavn, skriver de i en uttalelse.

Etter at USA og Israels krig mot Iran startet 28. februar, stengte Qatar luftrommet som følge av gjengjeldelsesangrep med droner fra Iran mot sine naboland. Qatar Airways gjenopptok deler av sin trafikk 7. mars.

Luftfartsmyndighetene sier konklusjonen følger en grundig vurdering av situasjonen og legger til at sikkerhet forblir deres øverste prioritet.

Alle sektorer i europas økonomi påvirkes av høye energipriser som følge av Iran-krigen, sier EU-kommisjonen, som varsler tiltak.

EU-kommisjonen jobber med flere tiltak for å hjelpe Europas bedrifter med å komme gjennom enda en energikrise, sier EU-kommissær for økonomi, Valdis Dombrovskis.

– Selv hvis krisen løses på kort sikt, vil konsekvensene merkes en stund fortsatt, sier han.

– Det eneste som er sikkert, er at alle sektorer i økonomien, fra vår tyngste industri til de minste små og mellomstore bedrifter, nå konfronteres med høyere energipriser, sier Dombrovskis.

Uttalelsen kommer under BDI Economic Forum i Hannover i Tyskland. Konferansen arrangeres av den tyske industriforeningen som samler industri og næringsliv.

Onsdag ventes det at kommisjonen vil legge fram et forslag for å bøte på de høye energiprisene. Det kan innebære lavere skatt på strøm, økt produktivitet i strømnettet og modernisering av utslippssystemet, sier han.

Han advarer samtidig mot å slippe de økonomiske bremsene for fort i et forsøk på å avverge konsekvenser av prisene. I etterkant av koronapandemien endte land som Frankrike med markant større gjeld fordi man gikk i store underskudd for å skjerme arbeidsplasser og virksomheter.

– Manøvreringsrommet vårt er mer begrenset enn tidligere. Vi må huske effekten av tidligere sjokk i økonomien, og huske de høye rentene.

Verdens naturfond (WWF) oppfordrer norske hageeiere til å gjøre en innsats for utryddingstruende insekter. Villbiene og sommerfuglene står nå på rødlista.

– Hvis du lar riven ligge og venter med plenklipperen til løvetannen er ferdig blomstret, har du gjort en betydelig innsats.

Det sier Sverre Lundemo, biolog og seniorrådgiver for naturmangfold i WWF Verdens naturfond.

Statsforvalteren peker ifølge WWF på at blomsterrike hager og parker kan være bra for pollinerende insekter. Ikke minst fordi mer intensivt jordbruk påvirker insektene negativt. I Norge står 30 prosent av villbiene og 22 prosent av sommerfuglene i fare for å dø ut.

– Alle med en hageflekk, til og med balkong, kan bidra til å hjelpe våre livsviktige pollinatorer, sier Lundemo. Han oppfordrer i tillegg til å gi ugress litt plass i hagen.

Begynnelsen på Ine Eriksen Søreides første tale til Høyres sentralstyre som partileder kunne vært en sikkerhetspolitisk redegjørelse i Stortinget.

– Verden har utvilsomt blitt et farligere sted, begynte Søreide med å konstatere.

Hun beskrev hvordan Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møtte henne og de andre parlamentariske lederne på Stortinget onsdag med en tilsynelatende forsiktig optimistisk tone. Så ble det en oppsummering av slaget som kunne vært levert av Søreide med utenriksministerhatten på: Status for Ukraina-krigen, uroen i Midtøsten, og de potensielle ringvirkningene en langvarig stenging av Hormuzstredet kan få.

Så kom partilederhatten på for alvor, idet Ine Eriksen Søreide skulle snakke om de kommende forhandlingene om langtidsplanen for Forsvaret. Den skal revideres, eller «rebalanseres» i ordene til Støre-regjeringen.

– Det er uaktuelt for Høyre å støtte kutt i Forsvarets operative evne og ambisjoner, selv om det gjør at gjennomføringen av langtidsplanen blir dyrere enn forutsatt i 2024, sa Høyre-lederen og pekte på partiets krav om langtrekkende luftvern og økt dronekompetanse.

Forsvarer bensinkuttet

Søreide anklager Arbeiderpartiet for å framstå maktarrogante og for ikke å ta konsekvensen av at de er en svak mindretallsregjering. Til det peker hun på samarbeidsproblemene på rødgrønn side de siste ukene. Sentralt i disse utfordringene står bensinavgiftskuttet før påske – som Høyre selv var med på.

– Denne situasjonen vil Høyre selvfølgelig bruke for å skaffe flertall for Høyre-politikk. Noe annet skulle bare mangle. Høyre vil selvsagt heller ikke bli med på uansvarlige vedtak, men det må være Arbeiderpartiets oppgave å holde orden på sitt eget parlamentariske grunnlag, sa Høyre-lederen.

Angrepene på Støre og Arbeiderpartiet satt etter hvert løst, særlig på økonomistyring.

– Der Danmark, Sverige og Finland har fått ned prisveksten og renta, står Norge igjen med høyere inflasjon og høyere rente, sa Søreide.

Høyre-kutt får ros

Høyres kommunepolitikere fikk ros fra partilederen for sine kutt i budsjettene – som Støre på sin side har kritisert.

– Støre har angrepet Høyres lokalpolitikere for å rydde opp i økonomien. Men i Stortingets spørretime unnskylder han sine egne politikere som selv kutter. Ifølge Støre kutter Høyres politikere fordi de vil, mens Arbeiderpartiets politikere kutter fordi de må, sa Søreide.

Med det penset hun talen inn på kommunevalget i 2027 og rundet av med kjente toner:

– Kjære venner, Høyre er klare til å ta ansvar igjen. Takk for meg.

Irans ambassadør til Russland sier at Hormuzstredet er åpent, til tross for at Iran skjøt mot skip som forsøkte å passere i helgen.

Ambassadør Kazem Jalali sier også ifølge Moskva-avisen Vedomosti at USA og Israels krig har samlet Iran mer enn noen gang, og at krigføringen er mislykket.

Iran sørger for trygg seilas for handelsskip gjennom Hormuzstredet under det han omtaler som et nytt rettslig regime.

– Iran sørger for trygg passasje. Basert på sikkerhetstiltakene og det rettslige styret av Hormuzstredet, kan skip og fartøyer passere, sa Jalali ifølge Vedomosti.

Iran kunngjorde fredag full gjenåpning av Hormuzstredet, og flere skip forsøkte å passere lørdag. Da gjorde derimot Iran helomvending og stengte stredet. Landets regime begrunnet stengingen med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler. Stredet forblir stengt inntil USAs blokade oppheves, uttalte Revolusjonsgarden lørdag kveld.

Søndag tok USA et iransk skip i arrest da det forsøkte å bryte gjennom USAs blokade av havnene.

Eierne av gården Utigard Flatvad i Sunndal skulle sette i stand låven sin. Den viste seg å inneholde tømmer fra tiden før Svartedauden.

Noen av trærne ble ifølge årringsdateringer felt vinteren 1337–1338 – elleve år før pesten som la Norge øde, rammet.

Funnet ble gjort da eierne ba om råd til istandsetting av en 37 meter lang låve. En tradisjonshåndverker la merke til uvanlig gamle spor i tømmeret, blant annet bruk av den gamle lafteteknikken spretteljing – som gir karakteristiske hoggemerker.

Det satte i gang nærmere undersøkelser i samarbeid mellom eierne, fylkeskommunen og Nordmørsmusea.

Funnet gir et sjeldent innblikk i byggeskikk og håndverk fra tiden før svartedauden, melder Møre og Romsdals fylkeskommune.

Med datering til 1338 kan låven på Utigard Flatvad inneholde det eldste kjente bygningsmaterialet fra en ikke-kirkelig bygning som til nå er datert i fylket. Tømmeret har opprinnelig vært del av en bygning som trolig ble reist i 1338, eller kort tid etter, og senere er gjenbrukt i dagens låve.

Det gjenstår flere undersøkelser for å avklare opphavet – enten det er fra eldre gårdsbygninger eller at låven kan inneholde tømmer fra en gammel kirke.

Man ser bygningsfunnet i sammenheng med arkeologiske funn på nabogården Østigard Flatvad. Der registrerte man i fjor høst 28 strukturer som dyrkingslag, kokegroper og spor etter minst tre bygninger – datert fra folkevandringstiden til 1600-tallet. Det eldste sporet er rester etter et hus datert til 436–585 e.Kr.

«Funnene gir sjelden kunnskap om bosetning i perioder der det ellers finnes få arkeologiske spor, særlig fra middelalderen, og er viktig bidrag til forskning på håndverk og på norsk bosetnings- og bygningshistorie», ifølge pressemeldingen.