Nyhetsstudio

67 millioner oppdrettslaks gikk tapt i 2025. Over 54 millioner av disse døde i merdene. – Dyrevelferden er for dårlig, fastslår forsker Ellen Sofie Grefsrud.

I en rapport fra Havforskningsinstituttet går det fram at Norsk akvakulturproduksjon økte kraftig fra 2024 til 2025 – med drøyt 200.000 tonn. Dette er den største årlige veksten i perioden 1980–2025.

Laks sto for hele 182.000 tonn av økningen, regnbueørret økte med rundt 13.000 tonn og torskeoppdrett med om lag 5500 tonn.

Dårlig dyrevelferd i oppdrettsanlegg og negative effekter av lakselus på villfisk er fremdeles de største hindringene for å oppnå bærekraft, fastlås det i rapporten.

Fiskevelferd

Den store lakseproduksjonen har en høy pris for fiskevelferden: Tallene fra Fiskeridirektoratet viser at 67 millioner oppdrettslaks gikk tapt i 2025. Over 54 millioner av disse døde i merdene, rundt 2,5 millioner ble sortert bort i slakteriet, 26.000 fisk rømte, og nesten 10 millioner ble registrert tapt av «andre årsaker».

– Det er tre millioner færre døde fisk enn i 2024, men risikoen for dårlig velferd er likevel høy i de fleste produksjonsområdene, fastslår forsker Ellen Sofie Grefsrud i Havforskningsinstituttet, som er medredaktør til rapporten.

Hun sier at tapsprosenten, altså døde fisk, utkast og fisk tapt på andre måter, ligger på mellom 16 og 18 prosent. Dødeligheten ligger på mellom 14 og 16 prosent på landsbasis.

– Ut fra de dataene vi har, forventer vi at denne prosenten vil holde seg framover, legger hun til.

Hva er akseptabelt?

Grefsrud sier at det er en viktig jobb å finne ut hva som er akseptabel dødelighet. Ifølge forskeren har man i miljøet diskutert om man kan klare å jobbe seg ned til 5 prosent.

– I dag ligger vi langt over dette, men vi vet samtidig at enkelte oppdrettere opererer med lavere dødelighet, kanskje fordi de har færre problemer med lus, sier hun.

– Dataene viser imidlertid at vi var nærmere å nå 5-prosentmålet for 20 år siden enn vi er i dag, legger hun til.

På spørsmål om færre fisk i oppdrettsanleggene ville ført til mindre sykdom og død, svarer hun bekreftende.

– Det her helt klart. Det er åpenbart at økonomi er en viktig del av dette – men vi gjør ingen økonomiske vurderinger i vårt arbeid, det får andre ta seg av, sier Grefsrud.

Fem prosent døde fisk

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier at oppdrettsnæringen har store utfordringer med fiskevelferd og lakselus.

– Det er skjedd samtidig som produksjonen har økt betydelig de siste årene. Det viser hvor viktig det er at videre vekst skjer innenfor bærekraftige rammer, sier hun.

– Det skal lønne seg å drive med lav miljøpåvirkning og god fiskevelferd.

Regjeringen arbeider med å følge opp havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen. Blant annet vil de ha dødeligheten for fisk i oppdrett ned til fem prosent.

Genendringer hos villaks

De varme somrene i 2024 og 2025 førte til svært høye lakselusnivåer, noe som ga spesielt stor belastning for sjøørret og sjørøye, som oppholder seg lenge i kystsonen.

Rømningsandelen i elvene har i stor grad stabilisert seg, men risikoen for genetiske endringer hos villaks er fortsatt høy i fire produksjonsområder, fastlås det.

Tapet for regnbueørret er vesentlige lavere enn for laks, men risikoen har likevel økt fra moderat til høy i produksjonsområde 3 (fra Karmøy til Sotra) grunnet høy variasjon i tapstallene.

Utslipp

Rapporten vurderer risiko på ni områder: fiskevelferd, lakselus, genetisk påvirkning på villaks, miljøeffekter på bunnforhold, utslipp av næringssalter, kobber, samt bruk av kjemiske avlusningsmidler og rensefisk.

Overgjødsling på grunn av næringssalter fra oppdrett vurderes å ha lav risiko i alle områder, selv om modellene tidvis viser økt risiko i områder med redusert vannutskifting. Rapporten anbefaler derfor mer overvåking der oppdrettsaktiviteten er høy.

Det pekes på at dagens forbruk av avlusningsmidler gir lav risiko for alvorlige effekter på andre marine arter, men hvis behandlingsomfanget fortsetter å øke, kan risikonivået endre seg.

Klimaendringene slår inn

I rapporten understrekes det at høy vanntemperatur, mer fisk i sjø og hyppigere avlusning har forverret situasjonen de siste årene.

Den marine hetebølgen som lå langs norskekysten utover høsten i 2024, og hetebølgen som traff vestlandskysten i 2025, viser at klimaendringene allerede påvirker havmiljøet.

Grefsrud forteller at det derfor planlegges en egen rapport før sommeren 2026 der man skal rette søkelyset på hvordan klimaendringene påvirker dyrevelferden. Dessuten vil man se på de ulike miljøeffektene fra fiskeoppdrett.

– Oppdrett av fisk er svært komplisert, det finnes ingen enkle forklaringer eller løsninger på problemene, som er svært sammensatte, fastslår Grefsrud.