Norgespris vs. strømstøtte: 1-0 i første omgang
Det første kvartalet med norgespris kostet staten drøyt 2,7 milliarder kroner, 2400 kroner per husholdning – sammenlignet med rundt 550 for strømstøtten.
Det viser tall NTB har fått fra Energidepartementet. De er beregnet av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og gjelder for oktober, november og desember.
Norgespris trådte i kraft 1. oktober. Tallene er sammenlignet med spotpris, gjelder for prisområdene NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet) og NO5 (Vestlandet) og inkluderer ikke fritidsboliger.
Husholdningene som fikk strømstøtte, fikk i samme periode dekket inn 493,4 millioner kroner.
– Tallene fra de tre første månedene med norgespris viser at ordningen har stor effekt på lommeboka til folk og på den måten gir en viktig trygghet i hverdagen for mange familier, slår energiminister Terje Aasland (Ap) fast.
Uklar besparelse
Det er imidlertid uklart nøyaktig hvor mye de som har valgt norgespris, sammenlignet med andre alternativer, har spart. En slik oversikt må baseres på husholdningenes reelle forbruk, og disse tallene er ikke klare ennå, opplyser Energidepartementet.
I de tre prisområdene NO1, NO2 og NO5 var det imidlertid drøyt 1,1 millioner husholdninger med norgespris nyttårsaften, ifølge oversikten til Elhub. Totalt ble det altså utbetalt 2,7 milliarder kroner i støtte til disse før nyåret.
Flere vil imidlertid ha kommet til underveis, og det er også husholdninger som startet perioden med strømstøtte, før de senere tegnet avtale om norgespris.
Tallene tilsier at hver husholdning med norgespris i snitt fikk 2400 kroner i støtte. For de 885.631 husholdningene i regionene som hadde strømstøtte 31. desember, er inndekningen fra staten på 557 kroner i snitt.
Gitt at antall husholdninger med strømstøtte falt gjennom perioden, var den reelle støtteutbetalingen per husholdning imidlertid lavere.
Folk som har valgt norgespris, betaler 40 øre per kilowattime uten merverdiavgift. Ordningen innebærer bindingstid fram til 31. desember 2026, før man må velge selv om man vil ha ordningen videre fra 2027.
Det betyr at man i sommermånedene kan måtte betale høyere pris enn markedsprisen. Altså vil man først etter et år reelt kunne sammenligne ordningene.
Alle strømkunder må betale nettleie, avgifter og eventuelle påslag i tillegg. Folk som ikke velger norgespris hjemme, får fortsatt strømstøtte.
Store forskjeller – statsråden ber folk ta vurdering
Rundt om i landet er det svært store forskjeller på hvor vanlig det er å ha norgespris. Sørlandet ligger suverent i tet, med en andel på 70,1 prosent, mens det er 55,9 prosent på Østlandet og 51,8 prosent på Vestlandet.
– Godt over en million har valgt norgespris allerede. Nå i de kalde vintermånedene anbefaler jeg alle å gjøre en vurdering av om norgespris er et riktig valg for dem, sier Aasland.
I Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4) er ordningen langt mindre lønnsom for kundene, og andelen husholdninger som har ordningen der, er på henholdsvis 3,3 prosent og 0 prosent.