Norge vil kjøpe klimakvoter av Indonesia – inngår avtale
Norge inngår en avtale med Indonesia som åpner for kjøp av klimakvoter. Øystaten satser på flytende solverk, som Norge kan finansiere.
– Dette er et godt eksempel på hvordan internasjonalt samarbeid kan levere reelle utslippskutt. Denne avtalen med Indonesia er et viktig steg for å fase ut kull, redusere utslipp, samtidig som den skaper arbeidsplasser og tiltrekker investeringer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Han påpeker at Indonesia i stor grad produserer strøm i gasskraftverk, noe som i dag gir store klimagassutslipp.
Flytende solkraftverk
Landet satser nå på flytende solkraftverk på vannmagasiner, ifølge regjeringen.
– Teknologien er arealeffektiv, men krever tilpasninger i strømnettet for å håndtere større mengder fornybar kraft. Norsk finansiering støtter ikke bare nye solkraftverk, men også utvikling av infrastrukturen som trengs for å skalere opp solsatsingen og unngå nye kullkraftverk, skriver Klima- og miljødepartementet i en pressemelding.
Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt fra 2030.
– Det betyr at vi skal kutte egne utslipp så mye som mulig og finansiere utslippskutt i andre land for å dekke resten, påpeker regjeringen.
Omdiskutert
Klimakvotekjøp er ikke ukontroversielt. Rødt reagerer på avtalen.
– Først var det avtale for 200 millioner med Usbekistan, nå Indonesia. Det er dette som er regjeringens klimapolitikk i praksis: At vi skal kjøpe oss fri fra å kutte utslipp hjemme gjennom å betale andre for å gjøre grovjobben. Rødt jobber for å øke klimafinansieringen til land i det globale sør, men ikke for å pynte på vårt eget klimaregnskap, sier partileder Marie Sneve Martinussen.
Regjeringen fikk senest kritikk for praksisen da de torsdag meldte inn sine nye klimamål til FN.
– Regjeringen, Høyre og Venstre har sørget for at vi fint kan nå dette målet uten å kutte mer utslipp i Norge. I stedet kan vi bare kjøpe kvoter i afrikanske land og EU, sa MDG-leder Arild Hermstad.
Det nye klimamålet er å kutte utslippene med 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990.