Nyhetsstudio

OpenAI åpner kontor i Stockholm, melder det svenske nyhetsbyrået TT.

Sveriges utviklingsminister, Benjamin Dousa (M) uttrykker begeistring over beslutningen.

– At OpenAI åpner kontor i Stockholm er et bekreftelse på Sveriges posisjon som en av verdens ledende teknologinasjoner, sier han.

Ifølge OpenAI er Sverige et av selskapets raskest voksende markeder i Europa, med stadig flere som tar i bruk deres KI-tjenester.

En av årsakene til beslutningen om å etablere avdeling i nettopp Sverige, skal være det de beskriver som et attraktivt oppstartsmiljø med mange vellykkede selskaper.

– Sverige har et av Europas mest avanserte teknologimiljøer og skarp ingeniørkompetanse, sier Emmanuel Marill i en pressemelding.

Han er OpenAIs administrerende direktør for regionen Europa, Midtøsten og Afrika.

I fjor klippet noen seg gjennom et gjerde og forårsaket lekkasje ved en transformatorstasjon i Bærum. Nå er nesten all oljen ryddet opp etter skadeverket.

Opprydningsarbeidet har pågått i over 15 måneder og vært et samarbeid mellom Kystverket, kommunen, brannvesenet og flere andre, skriver Statnett i en pressemelding.

Gamle Hamang transformatorstasjon var tatt ut av drift da forbipasserende så spor av olje i Sandvikselva. Det ble raskt avdekket skadeverk på den gamle transformatoren. Det ble lagt ut lenser i elva, og olje ble samlet opp fra kummer og terreng. Det ble også gravd grøfter for å avgrense utslippet.

– Vi kommer tidlig inn i hendelser med akutt forurensning, og det gjorde vi også her. Vi opplever at håndteringen har vært svært god, og at det er satt inn betydelige ressurser for å ivareta miljøet, sier Børge Gamst, stabssjef i Asker og Bærum brann og redning.

Politisak

– Det ser ut til at noen har klippet seg gjennom gjerdet og så løsnet et lokk på en transformator som står der, slik at olje har begynt å renne ut, sa prosjektleder Thomas Fennefoss i Statnett da hendelsen skjedde.

I løpet av de første ukene ble rundt 60.000 liter samlet opp.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ble varslet, og politiet etterforsket skadeverket. De ba om tips i saken, og jobbet for å samle inn videoovervåking og avhøre vitner.

Ingen er foreløpig pågrepet i saken, skriver Budstikka.

– Alvorlig

Statnett skriver at det over tid nå ikke er påvist olje utenfor lensene i vannprøver. Dermed avsluttes nå opprydningsarbeidet.

Gjennom hele perioden har det vært tatt kontinuerlige vannprøver av elven, og området har blitt inspisert for fugle-, fisk- og dyreliv. Miljøpåvirkningen ansees nå å være liten.

– Dette har vært en alvorlig miljøhendelse, og vi beklager den situasjonen som har oppstått. Samtidig er vi fornøyd med at vi har klart å begrense utslippene til området der det oppsto. Det har vært et godt samarbeid mellom alle aktørene som har bidratt til å begrense skadeomfanget, sier Fennefoss.

Politiet har signert avtaler om nye Volvo- og Mercedes-Benz-biler til patruljene.

Fra 2027 til 2033 får politiet nye Volvo XC60-biler til patruljer og Mercedes-Benz Vito som cellebiler, skriver Politiets fellestjenester i en pressemelding.

Bilavtalene som nå er inngått, skal dekke deler av politiets behov for biler de neste årene. I en anbudsrunde har de vurdert pris og kvalitet, basert på politiets krav til operativ egnethet, funksjonalitet, sikkerhet og drift. Fem tilbydere meldte sin interesse.

Avtalen er inngått med Volvo Car Norway og Bertel O. Steen.

– De nye kontraktene sikrer politiet tilgang til kritisk viktig materiell i en tid preget av økt usikkerhet og rask endring. De styrker beredskapen og gir nye funksjonelle løsninger for brukerne av politibilene. Samtidig gir kontraktene forutsigbarhet for både politiet og leverandørene i hele kontraktsperioden, sier direktør Helge Clem i Politiets fellestjenester (PFT).

Begge bilforhandlerne sier at de er stolte over å kunne levere biler til politiet.

Framover skal det bygges prototyper, som skal testes, før bilene skal kunne bestilles for bruk fra våren 2027.

Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,69 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 83,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 61,3 øre, i Nord-Norge blir den 42,6 øre, og i Vest-Norge blir den 62,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst, vest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,34 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 9,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 32,5 øre, Sørvest-Norge 18,1 øre, Midt-Norge 28,1 øre og Vest-Norge 37,5 øre.

Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,7 kroner per kWh og 10,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,026 kroner per kWh og -1,005 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth retter krass kritikk mot flere Nato-land, som ifølge ham bruker for lite på forsvar og som burde ha støttet USAs krig mot Iran.

Kritikken kom under Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag, der Hegseth varslet en grundig gjennomgang av USAs styrkebidrag i Europa.

– Dette blir en reell gjennomgang. Den vil bli utformet for å sikre at Europa tar hovedansvaret for forsvaret av Europa, sa han.

Hegseth kom videre med krass kritikk av allierte som nektet USA å benytte baser i Europa under angrepskrigen mot Iran, og kalte det skammelig.

– Disse allierte setter USAs sønner og døtre i fare ved å nekte dem forutsigbar tilgang til disse basene, sa han.

Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,25 prosent, men signaliserer at renten trolig vil settes opp på et av de nærmeste rentemøtene.

Sentralbanken begrunner varselet med at prisveksten fortsatt er for høy, og at ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er sterkere enn ventet.

– Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Prognosen for styringsrenten er justert opp fra mars og ligger nå i overkant av 4,5 prosent ved utgangen av 2026.

Først i 2029

Det har vært stor usikkerhet om renten kom til å bli hevet eller holdes på samme nivå torsdag.

Krig og økonomisk uro i verden har gjort at inflasjonen har bitt seg fast. I sine prognoser venter SSB at vi får én renteheving til i år, og at den ikke går ned før fra midten av 2027.

Norges Bank advarer om at høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at den holder seg høy.

«Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen», skriver sentralbanken.

Med en renteutvikling i tråd med prognosen ventes prisveksten å komme ned til 2,0 prosent først i 2029. Økonomien er ventet å kjøle seg, og arbeidsledigheten anslås å øke noe.

Økonom øyner håp

I fjor ble renten satt ned to ganger fra 4,5 prosent til 4 prosent. I mars i år så sentralbanken for seg flere kutt i år, men isteden ligger det nå an til at renten går opp.

– Nå er Norges Bank enda tydeligere på at renta skal opp i høst og at den blir på 4,5 prosent litt lengre enn tidligere signalisert. Det er viktig å ta innover seg for alle som har boliglån med flytende rente, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge

Han peker likevel på et lyspunkt på lengre sikt.

– Den gode nyheten er at Norges Bank planlegger for et kutt allerede neste år og to kutt året etter. Så på lang sikt vil vi ende på en rente på 3,5 prosent

Presset boligmarked

Boligmarkedet er blant dem som merker rentepresset.

– Renteoppgangen tidligere i år har allerede satt tydelige spor i både bolig- og leiemarkedet. Resultatet er et mer oppdelt boligmarked med økende regionale og strukturelle forskjeller, som kan forsterkes ytterligere dersom renten settes opp igjen, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en uttalelse til NTB.

NHO Byggenæringen ser enda mørkere på saken.

– Rentebeslutningen bidrar til at dagens boligtørke blir morgendagens boligmangel, sier administrerende direktør Nina Solli.

– Det er ikke Norges Banks oppgave å løse boligkrisen, så nå må regjeringen og Stortinget følge opp med tiltak som øker boligbyggingen, blant annet gjennom en styrket Husbank, flere kommunale utleieboliger og aldersvennlige boliger, avslutter Solli.

Fred i Midtøsten viktig

Norges Bank viser også til den ferske avtalen mellom USA og Iran om å gjenåpne Hormuzstredet.

«Dersom forholdene i energimarkedene normaliseres raskt, kan de internasjonale prisimpulsene bli svakere enn det som nå legges til grunn», skriver banken.

Det kan i så fall trekke renten ned.

– Inflasjonspresset er litt høyere enn det sentralbanken hadde på forrige oppdatering. Det skyldes at det utenlandske inflasjonspresset har økt mer enn ventet. Det er litt overraskende og kan endre seg, særlig hvis USA og Iran klarer å få ned konfliktnivået og få fri flyt i Hormuzstredet, sier Knudsen.

Dersom arbeidsmarkedet derimot svekkes raskere enn ventet, eller inflasjonspresset avtar, kan renten også bli lavere enn prognosen tilsier, understreker sentralbanken.

Neste rentebeslutning fra Norges Bank kommer 13. august.

Norges Bank rører ikke styringsrenten og lar den ligge på 4,25 prosent til over sommeren.

- Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Ny informasjon tyder på at inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

De varsler samtidig rentehevinger om kort tid.

– Vi tror det blir nødvendig med en noe høyere rente for å bringe prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene, sier Bache.

Usikkerhet på forhånd

Det har vært stor usikkerhet om renten kom til å bli hevet eller holdes på samme nivå torsdag.

Krig og økonomisk uro i verden har gjort at inflasjonen har bitt seg fast, noe som har gjort at både økonomer og sentralbanken mener styringsrenten må opp i løpet av året.

– Inflasjonstallene de siste månedene har bekreftet at det underliggende prispresset er litt høyere enn Norges Bank så for seg i mars, og lønnsanslaget fra Regionalt Nettverk peker også i retning av at prisveksten kan vise seg mer gjenstridig, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Carnegies morgenrapport torsdag.

En heving til i år

I sine prognoser venter SSB at vi får én renteheving til i år, og at den ikke går ned før fra midten av 2027.

I mars endret Norges Bank rentebanen som de la fram i fjor, etter å ha kuttet renten to ganger fra 4,5 til 4 prosent.

Da så sentralbanken for seg flere kutt i år, men isteden ligger det nå an til at renten heller går opp.

Møbelforretningen Bohus gikk på børs torsdag og steg umiddelbart 10 prosent.

Bohus er dermed selskapet som øker mest på Oslo Børs torsdag morgen.

Derimot stuper gruveselskapet Nordic Mining. Aksjekursen faller 19 prosent, fra 8,5 til 7 dollar. Det skjer etter at staten i går tapte en sak i Høyesterett mot miljøorganisasjoner om gyldigheten av tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, som Nordic Mining driver.

Hovedindeksen holder seg flat. Equinor og Vår Energi faller 1 prosent, mens Kongsberg Gruppen stiger 2,5 prosent etter få minutters handel.

Oljeprisen har falt med omtrent 1 dollar siden midnatt, fra 78,5 til 77,5 dollar. Etter at USA og Iran ble enige om en fredsavtale, har oljeprisen denne uken falt fra 88 dollar, ned over 12 prosent.

Den varslede reduksjonen i USAs bidrag til Natos krisestyrker er alt gjennomført, sier Natos generalsekretær Mark Rutte.

– Spørsmålet kom opp i går: Er dette umiddelbart eller ikke? Det er umiddelbart, sier Rutte.

Andre Nato-land vil nå øke sine bidrag for å fylle hullene etter USAs bidrag, legger han til.

– Så hva vil skje dersom det bryter ut krig? Alle allierte, inkludert USA, vil da bruke alt de har for å sikre at vi kan utkjempe krigen, sier Rutte.

Nato-landenes forsvarsministre møtes i dag i Brussel.

Forbundet Styrke har varslet streikeuttak på forsyningsbaser dersom det ikke blir enighet i lønnsoppgjøret.

95 ansatte ved forsyningsbaser til sokkelen kan bli tatt ut i streik, varsler Forbundet Styrke i en pressemelding.

Fra før er 378 medlemmer i YS-forbundet Safe i streik. Det er arbeidere på brønnservice som streiker for bedre vilkår.

Dermed kan det bety enda en streik i olje- og gassnæringen dersom Styrke ikke blir enig med Offshore Norge om mekling av landbaseavtalen.

Partene møtes hos Riksmekleren 23. og 24. juni, og en mulig streik er varslet fra 25. juni.