Nyhetsstudio

Tyrkiske myndigheter har stanset handelen i fond forvaltet av sju kapitalforvaltere. Verdiene i 130 fond er beordret realisert, ifølge Financial Times.

Årsaken til at tyrkiske myndigheter griper inn, er at et mindre antall fond hadde problemer med håndtere at kunder solgte seg ut i forbindelse med uro i aksjemarkedet tidligere i uka, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Financial Times skriver at en spekulasjonsboble har rystet børsen i Istanbul og truet sparepengene til tusenvis av investorer.

Myndighetene jobbet torsdag hardt for å roe et nervøst marked.

Sentralbanken lettet tilgangen til likviditet i lire for å hindre tvangssalg. En statseid bank har også innledet forhandlinger om å kjøpe to spare- og finansselskaper knyttet til uroen.

Fire sentrale personer i fire av investeringsgruppene som står i sentrum for etterforskningen – Pusula, Tera, Hedef og Destek – er pågrepet eller tatt i forvaring, opplyser påtalemyndigheten i Istanbul ifølge den britiske finansavisen.

Finanstilsynet i Tyrkia har anmeldt 38 personer til påtalemyndigheten for mistanke om kursmanipulasjon.

Kapteinen på et sivilt skip ble drept i et russisk droneangrep i Svartehavet, opplyser ukrainske myndigheter.

Tre andre besetningsmedlemmer ble skadet, opplyser det ukrainske transportdepartementet torsdag.

Fartøyet seilte under tanzaniansk flagg, og ukrainske myndigheter sier at skipets tekniske tilstand er under vurdering etter angrepet. Det gis ingen opplysninger om skipets last eller bestemmelsessted.

I begynnelsen av juli innledet ukrainske dronestyrker målrettede angrep mot lasteskip og tankskip som anløper russisk-kontrollerte havner i Svartehavet og Asovhavet.

Mer enn 280 fartøyer antas å ha blitt skadet i varierende grad siden da.

Russland har på sin side trappet opp angrepene på fartøyer som anløper ukrainske havner i Svartehavet, noe som i stor grad har stanset skipsfarten, og rammet mye av Ukrainas sjøtransport.

Prins Harry har opptrådt offentlig for første gang siden han flyttet tilbake til Storbritannia.

Torsdag holdt han først en tale på et arrangement i regi av Save the Children (Redd Barna) og Imperial College London, som handlet om barn som blir skadet i krig og konflikt.

Deretter deltok han på prisutdelingen Invictus Spirit Awards. Den er koblet til Invictus Games, en idrettskonkurranse for sårede og syke veteraner fra det britiske forsvaret, som prinsen var med på å stifte.

Prins Harry og kona Meghan, samt parets to små barn, flyttet overraskende til London i august etter å ha bodd seks år i California.

Amerikanske myndigheter har godkjent salg av F-35-jagerfly til Saudi-Arabia for 228 milliarder kroner.

Et salg av 48 F-35-kampfly og tilhørende utstyr til Saudi-Arabia er godkjent, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet torsdag. Salget er verdt 24,3 milliarder dollar, som utgjør rundt 228 milliarder kroner.

– Det foreslåtte salget vil styrke Saudi-Arabias evne til å avskrekke nåværende og fremtidige trusler ved å styrke landets forsvar og forbedre samvirket med amerikanske styrker, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet.

USA og Saudi-Arabia ble enige om salget da kronprins Mohammed bin Salman, som i praksis styrer Saudi-Arabia, besøkte Washington i november i fjor. USAs president Donald Trump sa da at han hadde gitt Saudi-Arabia status som viktig alliert utenfor Nato.

Saudi-Arabia har de siste dagene gjennomført omfattende luftangrep i Jemen etter at houthi-militsen sikret kontroll over landets rødehavskyst og området ved Mandebstredet i en lynoffensiv.

Tyskland har innviet det som er landets største vindmøllepark til havs, selv om nye tall viser at vindkraftbransjen sliter.

Parken ligger i Nordsjøen om lag 90 kilometer nord for øya Borkum, ikke langt fra grensen til Nederland. Parken består av i alt 64 turbiner med en kapasitet på i alt 960 megawatt.

Det har kostet rundt 2,4 milliarder euro å bygge anlegget, som kan dekke strømbehovet til rundt 1,1 millioner boliger.

Miljøminister Carsten Schneider, som er sosialdemokrat, erkjenner at parken åpner i en tid der markedsforholdene ikke er de beste. Likevel holder han fast på at Tysklands mål om å tredoble havvindkapasiteten til 30 gigawatt innen 2030 ligger fast.

Tysklands energiminister Katherina Reiche, som kommer fra det borgerlige partiet CDU, har foreslått å kutte subsidiene til både solkraft og vindkraft. Hun har også foreslått å bygge nye gassdrevne kraftverk for å stabilisere strømnettet og veie opp for de ujevne leveransene fra fornybare energikilder som vind og sol.

Skiftet i tysk energipolitikk har kommet samtidig som president Donald Trump har ført en kampanje mot vindkraft i USA.

Kamphandlinger mellom houthiene, jemenittiske regjeringsstyrker og regjeringsstyrkenes saudiarabiske støttespillere har drept minst 63 mennesker det siste døgnet, sier kilder til AFP.

Kampene har rystet Den arabiske halvøy etter at den iransk-støttede houthi-gruppen har startet en ny offensiv.

Saudi-Arabia anklager houthiene for å ha skutt mot den hellige byen Mekka tidligere denne uken, noe houthiene har avvist at de har gjort.

Torsdag opplyste houthiene at saudiske krigsfly angrep tre telekommunikasjonstårn i Taiz-provinsen. Én sivil ble drept og en annen skadet i angrep på byen Abs, melder TV-kanalen Almasirah.

Den houthi-støttede TV-kanalen rapporterte senere at tre barn ble drept og flere jemenittiske statsborgere skadet i angrep fra saudiarabiske styrker.

Drept i Saudi-Arabia

Samtidig har sivilforsvaret i Saudi-Arabia opplyst at én jemenitt ble drept, mens en saudiarabisk statsborger og en pakistansk statsborger ble skadet i Taif-provinsen i den vestlige delen av landet.

Det er det første rapporterte dødsfallet i Saudi-Arabia siden de siste kampene blusset opp. Vrakrestene skadet også kjøretøyer og bygninger, opplyser sivilforsvaret.

Torsdag kveld norsk tid opplyser militærkilder fra begge sider til nyhetsbyrået AFP at 63 personer er drept i løpet av de siste 24 timene i kamper mellom houthi-militsen og regjeringssoldater i Jemen.

Minst 23 regjeringssoldater ble drept i missil- og droneangrep fra den iransk-støttede gruppen i to sørvestlige provinser, sier en regjeringstjenestemann, mens houthienes militærkilder melder om 40 stridende drept i saudiske luftangrep og sammenstøt på bakken.

Offensiv

Meldingen kommer midt i en pågående opptrapping mellom de iransk-støttede houthi-opprørerne og Saudi-støttede regjeringsstyrker i Jemen.

Houthienes nye offensiv er rettet mot strategiske kystområder ved Mandebstredet ved innseilingen til Rødehavet, som er en svært viktig skipskorridor for olje og gass. Ruten har vært viktig for Saudi-Arabia, som er verdens største oljeeksportør, ettersom situasjonen i Hormuzstredet stadig er svært usikker i krigen mellom Iran og USA.

Konflikten i Den arabiske halvøys fattigste land har tvunget mer enn 100.000 mennesker på flukt fra hjemmene sine, ifølge FN.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover fortsatt stabile gassleveranser til Italias statsminister Giorgia Meloni, som er på besøk i Oslo.

– Vi får allerede gass og olje fra Norge. Vi har allerede avtaler om det, og det er en veldig viktig del av vår energimiks, sa Meloni på en pressekonferanse sammen med Støre i regjeringens representasjonsbolig bak Slottet.

Hun påpeker at hun er den første italienske statsministeren på nesten 15 år som er på offisielt besøk i Norge.

Litt forsinket kom de to kollegene ut for å møte pressen før de skal ha en arbeidsmiddag sammen med norsk og italiensk næringsliv.

Norges gassleveranser til Italia er ett av temaene de diskuterer i Oslo, men Meloni sier at de ønsker å styrke samarbeidet utover dette.

– Jeg er ikke her bare for å snakke om energi. Jeg er her for å utvide samarbeidet vi har på energi til andre sektorer, sa Meloni.

– Samarbeidet mellom Italia og Norge er ikke bare at vi kjøper noe, og dere selger noe. Eller at vi selger noe og dere kjøper noe. Det er mer til det, sa hun.

Vil lete i Arktis

Støre pekte på at Norge selger energi på det integrerte europeiske markedet.

Han viser til at Italia er direkte involvert på norsk sokkel gjennom Eni som eier 60 prosent av Vår Energi.

– Når vi snakker om leting etter gass i Arktis, som jeg mener vil være nødvendig for kontinuitet og stabilitet i leveransene, så er Eni der i sitt norske samarbeid gjennom Vår Energi som en veldig viktig, kunnskapsrik partner, sier Støre.

– Jeg har signalisert til statsministeren at vi skal fortsette med stabile leveranser av energi til Europa og Italia.

– Italia forstår Arktis

Støre mener at forholdet mellom Italia og Norge har vokst seg sterkere de siste årene.

– Vi er Nato-allierte. Vi har 120 års historie med diplomatiske relasjoner med Italia. Med sin beliggenhet ved Middelhavet følger landet med på hva som skjer sør i Europa. Men Italia har også vist både interesse og forståelse for hva som skjer i Arktis, sa Støre på den felles pressekonferansen.

Han trakk linjer tilbake til den italienske offiseren Umberto Nobile som sammen med Roald Amundsen fløy over Nordpolen for 100 år siden.

– Men også gjennom moderne diplomati regner vi Italia som et av landene som forstår det som skjer i Arktis. Og vi setter pris på det, sa statsministeren.

Setter pris på «ærlige diskusjoner»

Støre viste også til Norges geografiske nærhet til Russland, og han kom inn på landets krig mot Ukraina og krigen i Midtøsten.

– Våre to land må heve stemmen for å få en slutt på disse krigene, sa Støre.

På sitt første offisielle besøk til Norge etter at de to sist møttes under Støres besøk i Roma våren 2025, skrøt Meloni av Støres rolle, blant annet i Nato.

– Jeg setter pris på statsministerens åpne og ærlige diskusjoner, og den rollen du inntar på disse møtene for å samle Europa, sa hun.

Giorgia Melonis ytre høyre-regjering har nå sittet lenger enn noen annen regjering i Italia i etterkrigstiden. Hennes parti Italias brødre vant valget i 2022, blant annet på et løfte om å bekjempe ulovlig innvandring.

Iran har de siste dagene skutt ned minst to langtrekkende amerikanske droner, opplyser amerikanske tjenestemenn til CBS News.

Ifølge kanalens kilder er det snakk om MQ-1-droner. De uttaler seg til CBS News på betingelse av anonymitet fordi de ikke er autorisert til å uttale seg offentlig.

Hvor nedskytingene skjedde, er ikke kjent. Det er heller ikke kjent hvilken av variantene av MQ-1 det er snakk om.

Det amerikanske militæret har to hovedvarianter av MQ-1: Predator, som ble et fast innslag i amerikanske operasjoner i Irak og Afghanistan før luftforsvaret pensjonerte den i 2018, og Gray Eagle – en større drone basert på Predator som fortsatt brukes av hæren og spesialstyrker.

Ifølge kanalen koster to Predator-droner omkring 8 millioner dollar, mens Gray Eagle er dyrere og kan koste flere titall millioner, avhengig av variant.

Minst fem personer er sendt til sykehus etter en eksplosjon på et militært øvingsfelt utenfor Karlsborg i Sverige.

– Jeg kan bekrefte at fem personer er skadet og fraktet til sykehus. Det er ikke vernepliktige, men fem ansatte, sier vakthavende mediekontakt Mikael Ågren i det svenske forsvaret til nyhetsbyrået TT.

Selv om Forsvaret opplyser at det dreier seg om fem personer, sier kommunikasjonssjef Camilla Silvesjö ved Skaraborgs sykehus til Expressen at det dreier seg om totalt sju personer, hvorav fem får intensivbehandling.

Én person ble fraktet til sykehus med helikopter, de øvrige med ambulanse.

Politiet etterforsker hendelsen som en arbeidsulykke. Alarmen kom inn klokken 16.09 torsdag, og skadeomfanget er foreløpig ukjent.

Kråks skytebane, sør for Karlsborg i Västra Götaland, er en militær øvelses- og skytebane og brukes av Skaraborgs regiment.

Polens statsminister Donald Tusk sier etterretningsopplysninger viser at Russland planlegger angrep mot land som støtter Ukraina.

Tusk omtaler etterretningsopplysningene som «veldig konsistente og overbevisende». Han orienterte torsdag den polske nasjonalforsamlingen om det han mener Polen og andre Ukraina-allierte kan vente seg i de kommende månedene.

Ifølge ham ventes Russland å late som at hendelsene skjer utilsiktet, for å «paralysere eller i det minste svekke Natos vilje til å ta i bruk de relevante klausulene» i Nato-traktaten.

– Det er en reell fare for at droner eller andre typer prosjektiler kan bli rettet mot territoriet til ett eller flere Nato-land på østflanken og forårsake skader, og den offisielle forklaringen vil være at dette var en ulykke, og at det ikke vil være noen grunn til å vurdere et Nato-svar, sa Tusk, ifølge The Guardian, og fortsatte:

– Målet vil være å svekke Natos integritet generelt, og først og fremst å overbevise medlemslandene om at artikkel 5 er mer teoretisk enn praktisk – det innebærer en antagelse om at ingen vil dø for Latvia eller Litauen, så lenge det er snakk om hendelser og ikke en krigserklæring, sa den polske statsministeren.

Hvilke etterretningstjenester opplysningene kommer fra, nevnte Tusk ikke. Han har tidligere flere ganger gjengitt opplysninger fra polsk etterretning, skriver The Guardian. Avisa nevner også at en polsk regjeringsrepresentant møtte CIA-sjef John Ratcliffe i forrige uke.