Nordsjøland med ny havvindsatsing – Norge står utenfor samarbeidsmål
Ni europeiske land har inngått en avtale om å styrke havvindsamarbeidet på et toppmøte i Hamburg, der også sikkerhetsspørsmål står sentralt.
Landene forplikter seg til å videreføre målet om 300 gigawatt havvindkraft i Nordsjøen innen 2050 og at 100 gigawatt av dette skal komme gjennom store fellesprosjekter, går det fram av erklæringen.
Målet er satt av Belgia, Danmark, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland, Storbritannia og Tyskland.
Til sammenligning utgjorde Norges totale installerte effekt for kraftproduksjon ved inngangen til fjoråret 40,3 gigawatt, hvorav den klart største delen kommer fra vannkraft, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Norge ikke med
Norge har undertegnet erklæringen om å styrke samarbeidet, men er ikke med på punktet med målet om samarbeidsprosjekter.
Regjeringens mål er fortsatt å bygge ut 3 gigawatt havvind innen 2030 og gjelder for havvindområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord og åpne tildele areal for produksjon av 30 gigawatt havvind innen 2040, opplyser Energidepartementet.
Dagens erklæring er imidlertid et klart signal om at Norge ønsker å videreføre energisamarbeidet med landene rundt Nordsjøen, sier energiminister Terje Aasland (Ap).
– Vi har felles interesse i et sterkt og velfungerende europeisk kraftsystem, og vi må samarbeide om dette målet. Det er viktig for vår felles energisikkerhet, sier han til NTB.
– Vi har likevel vært tydelig på at Norge ikke skal omfattes av mål for samarbeidsprosjekter, og vi forplikter oss ikke til å delta i samarbeidsprosjekter. Norge har stor utvekslingskapasitet til Europa i dag, og det foreligger ikke planer om å øke den nå, sier han videre.
Aasland er til stede på mandagens toppmøte i Hamburg, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Grønland-saken
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz er vertskap for møtet, som kommer uka etter at USAs president Donald Trump trakk trusselen om straffetoll mot flere europeiske Nato-allierte som har motsatt seg hans ønske om å overta Grønland.
Trump trakk trusselen etter et møte med Nato-sjef Mark Rutte der de to ble enige om et rammeverk til en avtale om Grønland. Det er uklart hva den innebærer.
– Vi må rette økt oppmerksomhet mot alle deler av Natos europeiske territorium. Framfor alt gjelder dette Norden, sa Merz etter et EU-toppmøte torsdag.
– Ved å planlegge utbygging, nett og industri sammen og gjennomføre dem på tvers av landegrensene, skaper vi ren og rimelig energi, styrker vår industrielle base og øker Europas strategiske suverenitet, sier den tyske næringsministeren Katherina Reiche.
Merz' talsmann Steffen Merz sier han «gitt møtets sammensetning, er sikker på at sikkerhet i nordområdene også vil være interessant for deltakerne».
Motsatt vei av USA
Landene som mandag skal undertegne avtalen, er ifølge Reuters Storbritannia, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Island, Irland, Luxembourg, Nederland og Norge.
Også Nato og EU har representanter på mandagens møte, ifølge AFP.
Avtalen kommer på plass få dager etter at USAs president Donald Trump trappet opp kritikken av grønn energi. Den gir et signal om at regjeringene i Vest- og Nord-Europa fortsatt satser på vindkraft som en måte å styrke regionens energisikkerhet på, skriver Reuters.
– Vi ivaretar vår nasjonale interesse ved å satse på ren energi. Det kan få Storbritannia bort fra berg-og-dalbanen med fossilt brensel og gi oss energisuverenitet og rikelig tilgang, sier den britiske energiministeren Ed Miliband i en uttalelse.
EU har et mål om 300 GW havvindkraft innen 2050. Det kom på plass etter Russlands invasjon av Ukraina, noe som økte bekymringen rundt Europas avhengighet av russisk gass.