Nordisk kraftsystem trues av effektunderskudd
Norge og Norden står overfor betydelige utfordringer knyttet til effektbalansen – balansen mellom produksjon og forbruk av elektrisitet – det neste tiåret.
Det kommer fram i NVE-rapporten « Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035». I rapporten har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sett på om vi produserer nok kraft til å dekke det høyeste kraftforbruket i perioder med lav magasinfylling og lite vind.
Det positive i rapporten er at den norske effektbalansen utvikler seg mer positivt enn tidligere antatt. Norge vil ha et marginalt underskudd på 2,9 GW i 2035, mens Norden kan få et betydelig underskudd på 17 GW.
– Vi ser nå en mer positiv utvikling i effektbalansen enn NVE la fram i 2022. En viktig årsak er planlagte effektoppgraderinger av vannkraft, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Fare for utkoblinger
Men NVE slår fast at vi ikke kan ta for gitt at nordisk effektunderskudd kan dekkes av import fra Nord-Europa i alle situasjoner.
Rapporten advarer mot at perioder med lite vind og sterk kulde kan forverre situasjonen, noe som vil kunne føre til svært høye strømpriser eller i verste fall tvungen utkobling av strømforbruk.
– Økt elektrifisering og mer væravhengig kraftproduksjon kan føre til knapphet på effekt, med risiko for høyere strømpriser og mulig tvungen utkobling i perioder med stort forbruk, heter det.
Tiltak
NVE peker på flere mulige løsninger for å bedre situasjonen. Blant annet kan utvidelser av effektkapasiteten i vannkraftverk bidra til å styrke effektbalansen.
I tillegg vil økt fleksibilitet i strømforbruket, særlig fra industrien, være avgjørende for å håndtere de mest kritiske situasjonene. I praksis vil dette bety at kraftkrevende industri stanser produksjonen når det er knapphet på effekt.
NVE anslår at industrien kan bidra med omtrent 1 GW fleksibilitet, men det er usikkert hvor mye fleksibilitet som kan realiseres.