Nyhetsstudio

Den svenske langrennsyndlingen Frida Karlsson har slitt med matforgiftning inn mot helgens verdenscuprenn i VM-løypene i Trondheim.

Det røper Karlsson overfor den svenske avisen Expressen.

Langrennsstjernen ble magesyk etter forrige helgs verdenscupstart i Ruka.

– Det var forferdelig. Jeg må ha fått en matforgiftning. Men jeg vet egentlig ikke hva, sier Karlsson til avisen.

– Det var en skikkelig marerittaktig natt, sier 26-åringen også.

Derfor går hun til helgens distanserenn i trønderhovedstaden med litt dempede forventninger.

Landslagslege Rickard Noberius er inne på det samme. Han peker riktignok på at det har gått noen dager siden mageproblemene.

– Men realistisk sett burde man kanskje ikke ha for høye forventninger til Frida etter det hun har vært gjennom, sier Noberius.

Det er fellesstart med skibytte i Granåsen lørdag. Søndag er det nytt distanserenn i Trondheim.

Karlsson innledet sesongen med seier på 10 kilometer klassisk i Ruka sist helg.

Spania undersøker om et utbrudd av svinepest i Barcelona kan ha vært forårsaket av en laboratorielekkasje.

DNA-analyse ved et laboratorium i Madrid viste at stammen ligner en som ble oppdaget i Georgia i 2007 og som nå brukes i forskning. Georgia-viruset spredte seg østover og nådde østlige EU-stater i 2014.

– Oppdagelsen av et virus som ligner på det som sirkulerte i Georgia, utelukker ikke muligheten for at opprinnelsen kan ligge i et forskningslaboratorium, opplyser landbruksdepartementet fredag.

Spania, som er EUs største svinekjøttprodusent, prøver å berolige handelspartnere etter at 13 villsvin testet positivt for viruset. Sykdommen er ufarlig for mennesker, men kan være dødelig for griser og villsvin.

Fram til nå har myndighetene mistenkt at viruset spredte seg etter at et villsvin spiste forurenset mat, muligens en sandwich tatt med fra utlandet av en lastebilsjåfør.

Et føderalt vaksineutvalg i USA anbefaler at alle nyfødte ikke lenger skal få hepatitt B-vaksine ved fødsel.

I flere tiår har myndighetene anbefalt at alle babyer blir vaksinert mot leverinfeksjonen rett etter fødselen. Vaksinene regnes i stor grad som en folkehelsesuksess som har forebygget tusenvis av sykdomstilfeller.

Men utvalget til USAs helseminister Robert F. Kennedy Jr. stemte for å anbefale vaksinen ved fødsel bare til babyer hvis mødre tester positivt, eller hvis infeksjonsstatusen er ukjent. For andre babyer vil det være opp til foreldrene og legene deres å avgjøre om en dose ved fødsel er hensiktsmessig.

Flere medisinske organisasjoner og legegrupper ga uttrykk for bekymring i forkant av avstemningen og sa at bekymringene var spekulative og at beslutningen vil bety at flere barn kan bli smittet.

Det amerikanske folkehelsemyndigheten CDC skal nå vurdere om utvalgets anbefaling skal følges.

I Norge ble vaksine mot hepatitt B innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født etter 1. november 2016, skriver FHI på sine nettsider.

Pentagon vil sette en 2027-frist for at Europa skal overta mesteparten av Nato-forsvaret, melder Reuters. Europeiske tjenestemenn mener fristen er urealistisk.

Tjenestemennene i det amerikanske forsvarsdepartementet fortalte diplomater denne uken at USA vil at Europa skal overta hovedansvaret for Natos konvensjonelle forsvarsevne, fra etterretning til missiler, innen 2027, ifølge Reuters.

Budskapet ble formidlet på et møte i Washington D. C. mellom Pentagon-ansatte som har ansvar for Nato-politikk og flere europeiske delegasjoner. Det forteller fem kilder med kjennskap til diskusjonen, blant dem en amerikansk tjenestemann, til nyhetsbyrået.

Pentagon-tjenestemennene ga uttrykk for at Trump-regjeringen ikke er fornøyd med framskrittene Europa har gjort for å styrke sin forsvarsevne siden Russlands fullskalainvasjon i Ukraina i 2022.

Flere europeiske tjenestemenn sier at en 2027-frist ikke er realistisk uansett hvordan Washington måler framgangen, siden Europa trenger mer enn penger og politisk vilje for å erstatte deler av USAs innsats på kort sikt. Blant utfordringer Nato-allierte står overfor, er produksjonsetterslep for militært utstyr.

De amerikanske tjenestemennene sa til sine kolleger at dersom Europa ikke når 2027-fristen, kan USA trekke seg fra deler av samarbeidet om å koordinere Natos forsvar. Det opplyser kildene, som ba om anonymitet for å kunne diskutere samtalene.

EU har satt et mål om å gjøre kontinentet klart til å forsvare seg selv innen 2030. Tjenestemenn og analytikere sier at selv den fristen er svært ambisiøs.

Et steinras traff en campingplass i Tafjord på Sunnmøre torsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadet.

Store steinblokker raste inn på Tafjord Camping torsdag ettermiddag, skriver Sunnmørsposten.

En campingvogn og et spikertelt med tilhørende campingvogn fikk store skader. Bilder fra stedet viser flere steinblokker på campingområdet.

– Det var ikke folk på campingplassen da raset gikk, men det var folk i tilhørende hus. Vi har stengt campingplassen fysisk, og har gitt beskjed til politi og kommune, sier daglig leder Steinar Valdersnes i Tafjord camping til Sunnmørsposten.

Kommunen skal ha vært i kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om situasjonen.

Høysjøen i Trøndelag fikk mye radioaktiv forurensning etter ulykken i Tsjernobyl. Nivået i ferskvannsfiskene er fortsatt mye høyere enn før ulykken.

Flere steder fikk mye radioaktivt nedfall som følge av kjernekraftulykken i Tsjornobyl i Ukraina i 1986. Blant annet Høysjøen i Verdal kommune i Trøndelag.

Det skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

Fortsatt er nivået i ferskvannsfiskene i Høysjøen tre til fire ganger høyere enn det var før ulykken. Det viser en ny studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Nedfallet besto av en rekke radioaktive stoffer, som jod-131, cesium-134 og cesium-137.

– Selv om det har gått snart 40 år siden Tsjernobyl-ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de områdene som ble mest forurenset. Det radioaktive stoffet cesium-137 tas fortsatt opp av ferskvannsfisk via næringskjeden. Dette viser viktigheten av å overvåke utviklingen i naturen over tid, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.

Grunnen til at det radioaktive stoffet cesium-137 bruker lang tid på å forsvinne, er at halveringstiden er 30 år. Det betyr at det tar 30 år før halvparten av stoffet er borte. Det vil si at litt under halvparten fortsatt er til stede i norsk natur.

Norge har inngått en avtale med EU og Storbritannia om kvotefastsettelse av fisk i Nordsjøen i 2026. Torskekvoten har en kraftig nedgang fra i år.

Partene har kommet til en enighet om kvoter for blant annet torsk og nordsjøsild og om tiltak som skal bidra til en bedre forvaltning av fiskebestandene, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Jeg er glad for at vi har blitt enige om en fiskeriavtale med EU og Storbritannia. Avtalen vi nå har inngått, betyr at vi er enige om kvoter for bestander vi forvalter sammen i Nordsjøen og som er viktige for alle tre partene. Avtalen skal bidra til en bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i pressemeldingen.

Forhandlingene mellom landene startet i høst og har gått over flere runder.

Alle totalkvotene har gått ned fra 2025.

For torsk har partene vedtatt en totalkvote for alle områdene på 14.034 tonn. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med kvoten i fjor. Norge har en kvote på 1.898 tonn.

Nordsjøsild har i 2026 en totalkvote på 328.566 tonn, som er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med 2025. Den norske kvoten er på litt over 91.000 tonn.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 92,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 90,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 59,9 øre, i Nord-Norge blir den 31,8 øre, og i Vest-Norge blir den 86,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,38 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 20,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 69,4 øre, Sørvest-Norge 66,7 øre, Midt-Norge 41,01 øre og Vest-Norge 71,9 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,82 kroner per kWh og 33,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,69 kroner per kWh og 6,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det er god norsk tradisjon å nedsette et utvalg, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om oljekommisjonen, som skal vurdere ulike veier ut av oljealderen.

Kommisjonen ble tema i finansdebatten på Stortinget fredag. Etter at den rødgrønne budsjettavtalen ble lagt fram onsdag, har det vært sprikende toner fra regjeringen og støttepartiene om hva kommisjonen skal innebære.

– En av budsjettpartnerne, MDG, uttalte at nå skrives det siste kapittelet i norsk oljehistorie. Og at dette budsjettet åpner for nye eventyr som skal bygge Norge videre, sa Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Limi spurte så om Stoltenberg deler MDGs oppfatning om hva slags eventyr Norge har i vente.

Stoltenberg sa at han synes det er veldig bra at det er kommet på plass en kommisjon.

– Enten man nå vil ha en politisk bestemt reduksjon av olje- og gassvirksomheten eller er imot det, som Arbeiderpartiet er, så må man være forberedt på at vi skal gjennom store omstillinger for den sektoren, sa finansministeren.

Han pekte videre på at dette skyldes «geologiske forhold på norsk sokkel, at ressursene kommer til å gå ned».

– Det at vi nedsetter en kommisjon som skal forberede oss, legge fram forslag, legge fram vurderinger, legge fram analyser, det mener jeg er i god norsk tradisjon. Det er mange gode utvalg som har gitt oss god politikk etter hvert, sa Stoltenberg.

Han understreket videre at endringer i oljepolitikken først eventuelt vil komme etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag.

Fremskrittspartiet sa også de ville gå inn for gratis ferjer for fastboende, men strøk det i sitt eget alternative statsbudsjett.

Under finansdebatten i Stortinget fredag ble diskusjonen om gratis ferjer løftet på nytt. Senterpartiets Erling Sande konfronterte Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi med at han i Debatten på NRK 21. oktober hadde uttalt at Frp var for gratis ferjer.

Uttalelsen kom i kjølvannet av at Limi i debatten hadde rettet ramsalt kritikk mot Arbeiderpartiet for å ha løyet til velgerne før valget om det samme.

– Frp er for den ferjeløsningen så lenge ferjetilbudet er en del av veinettet, men det må være for fastboende, sa Limi i debatten.

Noen uker senere la Frp fram sitt eget alternative budsjett. Der var gratis ferjer ikke tatt med.

– Mener Limi at Frp er unntatt forventninger om å opptre redelig og snakke sant, og mener Limi at det ikke har noe å si for tilliten i samfunnet, spurte Sande til Limi i Stortingssalen fredag.

Men Limi ville ikke gå med på at det først og fremst var et spørsmål om gratis ferjer han hadde uttalt seg om under debatten i oktober.

– Vi står ved det vi lover. Det vi reagerte på, var jo alle de usanne påstandene som kom i valgkampen, både om Arbeiderpartiets egen politikk og egne prioriteringer, og også om andre partiers prioriteringer og politikk, svarte Limi.