Nyhetsstudio

Den smittsomme H5-varianten av fugleinfluensa er påvist i Australia for første gang.

Landbruksminister Julie Collins sier smitten ble påvist hos en trekkfugl i en avsidesliggende del av delstaten Western Australia.

Fram til nå har Australia vært det eneste H5-frie kontinentet.

Tallet på bekreftede ebolatilfeller i Kongo er nå oppe i 933, inkludert 245 dødsfall, opplyser landets helseminister.

Helseministeren snakket fredag med journalister i provinsen Ituri, der det pågående ebolautbruddet startet. Han sier 80 pasienter er skrevet ut fra behandlingssentre etter å ha frisknet til.

På X roser ministeren helsepersonell som jobber for å få bukt med utbruddet av den dødelige sykdommen, som fortsatt ikke er under kontroll. I tillegg til Ituri, er også provinsene Nord-Kivu og Sør-Kivu hardt rammet. Utbruddet har også spredt seg til nabolandet Uganda, der flere mennesker er smittet og døde.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det pågående utbruddet har en dødelighet på 30-50 prosent.

USAs president Donald Trump avdekket fredag flyet han har fått i gave fra Qatar og som skal brukes som ett av hans presidentfly.

Det amerikanske flyvåpenet sier flyet nå offisielt er på plass i presidentens lufttransportgruppe og skal ta fatt på sine første turer. I likhet med de eksisterende presidentflyene er det snakk om en modifisert versjon av Boeings jumbojet.

Det har blitt stilt både etiske og konstitusjonelle spørsmål om gaven fra Qatar, som er verdt flere hundre millioner dollar. Den førte også til bekymringer for sikkerhetsaspektet ved å bruke et fly donert av en fremmed makt som presidentfly – ofte omtalt som Air Force One.

En 13 måneder gammel jente ble sendt til sykehus med hodeskader etter at et villsvin angrep barnets vogn i den polske byen Krakow.

Jenta lå i vognen da villsvinet angrep i bydelen Kliny. De første meldingene i polske medier gikk ut på at angrepet skjedde uten forvarsel, men senere har det kommet fram at en gruppe villsvin ble skremt av en hund og havnet på stien der jentas mor trillet barnevognen.

Politiet opplyser at jentas skader ikke er livstruende.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fratas Polens høyeste utmerkelse, opplyser president Karol Nawrocki. – Strategisk feilgrep, svarer Kyiv.

Bakteppet er en krangel om en massakre som skjedde under andre verdenskrig. Zelenskyj fikk for tre år siden Den hvite ørns orden, som er Polens høyeste utmerkelse.

Men Zelenskyj har skapt furore i Polen ved å kalle opp en enhet i hæren etter nasjonalistiske opprørere som massakrerte polakker under andre verdenskrig.

– Historiske fakta er ikke, og kan aldri bli, et forhandlingskort, sier Nawrocki i en uttalelse.

– Hensynsløst

Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiga reagerer kraftig på Polens beslutning og kaller det for et strategisk feilgrep. «Bare Moskva kan vinne» på Nawrockis «hensynsløse» beslutning, sier Sybiga. Som svar sier utenriksministeren at han kommer til å returnere en orden han selv har fått fra Polens regjering.

Polens statsminister Donald Tusk rykket fredag kveld ut og ba partene roe gemyttene.

– Oppgavene til president Zelenskyj og Nawrocki er å roe situasjonen, og ikke å hausse den opp, sier han.

Dette skjer kun dager før en planlagt konferanse i den polske byen Gdansk hvor gjenoppbyggingen av nabolandet Ukraina er hovedtema. Det er ikke kjent hvorvidt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal delta på denne konferansen.

Trofast alliert

Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har Polen vært blant Ukrainas mest trofaste allierte. Hundretusenvis av flyktninger har krysset grensa over til nabolandet i nordvest. Polen har også fungert som en logistikk-sentral når det gjelder vestlig bistand til Ukraina.

Den konservative nasjonalisten og EU-skeptikeren Nawrocki ble valgt til Polens president i fjor sommer. Han er støttet av det nasjonalkonservative høyrepartiet Lov og rettferdighet (PiS), som hadde regjeringsmakten fra 2015 til 2023.

Krangler om historiske betente konflikter har det blitt mindre av siden liberale Donald Tusk returnerte til makten som statsminister etter det mangeårige PiS-styret, men slike konflikter dukker likevel opp med jevne mellomrom.

Volvo tilbakekaller 64.000 biler av modellen XC40 i versjonene T4 og T5. Årsaken er fare for overoppheting av batteriet ved lading.

Det var Aftonbladet som først meldte om tilbakekallingen i Sverige, der det er snakk om 4500 biler.

Berørte eiere bes om å ikke lade bilen før den har vært kontrollert på verksted. Lading kan ved sjeldne tilfeller føre til brann i batteriet.

NRK får bekreftet fra Volvo at tilbakekallingen også gjelder biler i Norge.

Tilbakekallet gjelder 2461 biler i Norge, opplyser pressekontakt Henrik Juel Teige i Volvo til rikskringkasteren.

Støttegruppen for ofrene etter Alexander Kielland-ulykken har avlyst flere møter framover. De mangler økonomisk støtte.

– Vi hadde invitert de overlevende, enkene og barna til en samling denne høsten. Vi måtte avlyse, da ingen vil gi oss støtte, sier styremedlem Åse Kringlebotn i en pressemelding.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) konkluderte for få år siden med at helsen og livskvaliteten blant Kielland-ofrene var dårligere enn ellers i befolkningen. De anbefalte at støttegruppen skulle arrangere møter i tiden framover, skriver gruppen.

– Fagfolk var engasjert for å lede samtaler i små grupper, og mange av de britiske Kielland-ofrene hadde kjøpt flybilletter. Vi trodde at vi endelig skulle få støtte gjennom Helsedirektoratets tilskuddsordninger. Der har vi søkt flere år på rad og anket opp til Helse- og omsorgsdepartementet, men nok en gang fått avslag, fortsetter Kringlebotn.

123 mennesker mistet livet da Alexander Kielland-plattformen i Nordsjøen kantret i 1980. Det har vært gjennomført en rekke granskninger og utredninger, men det er fortsatt ikke etablert hvem som hadde ansvaret for ulykken.

– Alexander Kielland-havariet er Norges største katastrofe, og det er uverdig at ingen i vårt rike land kan gi støtte til de hardt rammede menneskene. Når Norges enorme oljerikdom attpåtil ble bygget på de døde og skadede oljearbeidernes skuldre, er dette en stor skam, mener Kringlebotn.

Amerikanske etterretningsbyråer har advart Trump-administrasjonen om at Israels statsminister Benjamin Netanyahu sannsynligvis vil undergrave forsøk på å oppnå en varig fredsavtale med Iran.

Etterretningsrapportene slår fast at Netanyahus politiske overlevelse er knyttet til å vise velgerne at han ikke vil trekke soldatene ut av Libanon, skriver Washington Post.

Det strider mot fredsavtalen mellom USA og Iran, der første punkt forutsetter en stans i kampene i Libanon.

Visepresident J.D. Vance advarte torsdag Netanyahu mot å utfordre USA.

– Donald J. Trump er det eneste statsoverhodet i hele verden som er sympatisk innstilt overfor Israel akkurat nå, og han er statsoverhode for verdens supermakt, sa han til journalister i Det hvite hus.

– Hvis jeg var i den israelske regjeringen, ville jeg ikke utfordret den eneste mektige allierte jeg har igjen, sa han.

Fredag ettermiddag meldte nyhetsbyråene AFP, AP og Reuters at det er inngått en våpenhvile mellom Hizbollah og Israel. Våpenhvilen ble bekreftet både av kilder i Hizbollah og Israel. Avtalen skal være utarbeidet av forhandlere fra USA og Qatar, med hjelp fra Iran, men det er siden meldt om flere israelske angrep.

Israels ambassadør til USA, Yechiel Leiter, sa fredag kveld på X at landet vil overholde en våpenhvile dersom Hizbollah stanser sine angrep.

Amerikansk politikk stikker kjepper i hjulene for et norsk-amerikansk forskningssamarbeid. Mangfold og klima blir nå regnet som fyord i stipendsøknader.

Snart skal mottakere av Fulbright-stipendet reise fra USA til Norge og vice versa, men for tre av stipendmottakerne er reisen fortsatt usikker, skriver Khrono.

Forskerne er en del av Fulbright-programmet, som er et amerikansk utvekslingsprogram for utdanning og forskning.

Programmet har eksistert i Norge siden 1949, og fram til i fjor var det kun en formalitet at amerikanske myndigheter skulle godkjenne kandidatene som var valgt ut av det norske ekspertpanelet.

Nå har amerikanske myndigheter et nytt syn på saken. Forskningssøknader skannes nå for ord tilknyttet blant annet mangfold, kjønn og klima, skriver Khrono. Slike ord minker muligheten for å få støtte.

I fjor fikk én norsk og sju amerikanske forskere nei fra USA. I år er tallet tre.

— At enkelte kandidater ikke blir godkjent fra amerikansk side, har tidligere blitt begrunnet med at alle prosjektene skal være i tråd med presidentordrene. Vi har ikke mer detaljer rundt avgjørelsene om de tre kandidatene i 2026, sier Are Bandula Storhaug Straum i direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Fulbright Norge tok selv regningen for dem som fikk nei i fjor. Det er uklart om det også vil skje i år.

Programmet blir årlig bevilget penger fra den norske regjeringen.

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet var den travleste på to måneder etter at USA og Iran inngikk en midlertidig fredsavtale, men falt fredag på grunn av ny usikkerhet.

Totalt 25 handelsskip krysset Hormuzstredet torsdag. Det er det høyeste antallet siden midten av april, og mer enn tre ganger gjennomsnittet på litt over syv om dagen siden begynnelsen av mars, ifølge data fra sporingsselskapet AXSMarine.

Antallet skip med synlige signaler falt imidlertid fredag, etter at det ble rapportert om en mine nær Omans kyst.

Samtidig har Iran stilt krav om at skip må ha landets tillatelse og obligatorisk forsikring for å krysse, skriver nyhetsbyrået Bloomberg.

Ifølge avtalen med USA skal Iran de neste 60 dagene «gjøre sitt beste for å tilrettelegge for sikker og kostnadsfri passasje» for handelsskip gjennom Hormuzstredet. Den iranske etaten PGSA, som har ansvar for stredet, publiserte fredag nye regler for passasje i løpet av 60-dagersperioden. Alle skip som ønsker å krysse Hormuzstredet, må sende inn en passeringsforespørsel «48 timer i forveien», het det i et innlegg på X.

Forsikringen som PGSA angivelig tilbyr, er foreløpig gratis, men etaten forbeholder seg retten til å innføre avgifter i fremtiden.

Mer enn 500 kommersielle fartøy og rundt 11.000 sjøfolk sitter fortsatt fast i Gulfen, ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen. Blant dem er rundt 20 norsk-tilknyttede skip.