Nyhetsstudio

I tre år har kirurgen Jamal Eltaeb måttet ta de vanskelige valgene. Hvem skal få leve, hvem skal han med knappe ressurser forsøke å redde på sykehuset i krigsherjede Sudan.

Mens kampene raste rundt ham, fortsatte den lavmælte ortopedikirurgen å lede Al Nao-sykehuset i Omdurman, tvillingbyen til Sudans hovedstad Khartoum.

Utenfor kjempet landets regjeringshær og RSF-militsen om kontroll over byen. Innenfor sykehusets vegger kjempet trebarnsfaren Jamal Eltaeb for å holde sykehuset gående og redde stadig flere pasienter med krigsskader.

Mer enn én gang ble sykehuset bombet, og da fronten nærmet seg, mistet flere av sykehusets ansatte motet og flyktet.

De fleste medisinske forsyningene tok også slutt, men et fåtall kirurger ble likevel værende. Eltaeb var en av dem.

Ble værende

– Jeg veide alternativene mellom å bli her og ta vare på pasientene, eller å velge egen sikkerhet, forteller han.

Eltaeb er en av utallige sudanere som har stilt opp for å hjelpe landsmenn i den brutale borgerkrigen, som i stor grad har blitt overskygget av krigene i Ukraina og Midtøsten.

Den 54 år gamle kirurgen har sett hva som skjuler seg bak anslagene om titusener av drepte i et land der helsevesenet ifølge FN er nær total kollaps.

Nesten 40 prosent av Sudans sykehus er nå ute av drift. Mange er plyndret for utstyr eller brukes som base av væpnede grupper.

Regjeringshæren har nå kontroll over Khartoum og Omdurman, men Al Nao er et av områdets få fungerende sykehus. De mangler det meste, og enkelte operasjoner må utføres på gulvet.

I telt og på gulvet

Eltaeb viser hvor en av de pårørende til en pasient ble drept under et angrep mot sykehuset. Han viser også fram gårdsplassen der de satte opp telt for å ta imot strømmen av sårede da kampene raste som verst.

– Vi jobbet overalt, i telt, ute og på gulvet. Vi gjorde alt for å redde pasienters liv, forteller han.

Som takk for innsatsen ble Eltaeb i fjor belønnet med den internasjonale Aurora-prisen, som deles ut til personer som risikerer eget liv for å redde andres.

Deler av prisbeløpet på 1 million dollar ga han til hjelpeorganisasjoner i andre land.

Ga ikke opp

Eltaeb var tidligere tilknyttet et annet sykehus i Omdurman, men det ble stengt kort tid etter at krigen brøt ut i april 2023. Da flyttet han over til Al Nao-sykehuset.

Noen måneder senere hadde de fleste ansatte ved sykehuset flyktet, og Eltaeb fikk oppgaven med å holde sykehuset i drift.

Sammen med en håndfull kollegaer jobbet han dag og natt for å ta imot sårede og syke. Ofte var strømmen borte i ukevis. Lagrene med antibiotika og smertestillende medisiner tok slutt, og i august 2023 ble sykehuset angrepet.

– Fra det øyeblikket visste vi at vi var et mål, og angrepene fortsatte, forteller han.

RSF-militsen angrep sykehuset tre ganger til, men Eltaeb og kollegaene nektet å gi opp.

Umulige valg

Valgene han og de andre gjenværende helsearbeiderne ble stilt overfor, var nesten umulige.

En dag strømmet det inn over hundre sårede etter et angrep mot en markedsplass. For åtte av dem sto livet ikke til å redde.

– Du må velge hvem som skal få leve og hvem som må dø, sier Eltaeb.

Noen dager måtte han foreta amputasjoner på sårede uten full bedøvelse, blant dem en ni år gammel gutt og hans elleve år gamle søster. Tiden var så knapp at det skjedde utenfor operasjonsrommet.

Forsyninger med sykkel

Mens krigen raste som verst var sykehuset avhengige av frivillige på sykkel for å få forsyninger. Eltaeb skrev i sosiale medier hva de manglet, og apotekene i Omdurman delte ut nøkler slik at de gratis kunne hente det de hadde behov for.

En av de frivillige, Nazar Mohamed, syklet med fare for eget liv rundt i byen i flere måneder for å forsyne legene med det de trengte.

Sykehuset mottok også donasjoner fra organisasjoner og enkeltpersoner i utlandet, og et nettverk av sudanske leger i eksil ga råd om behandling av ulike skader.

Eltaeb og de andre på sykehuset måtte samtidig være kreative og laget selv senger, krykker og provisoriske skinner til bruk i spjelking.

Mistet støtte

Da kampene etter hvert flyttet seg bort fra Omdurman og Khartoum-området, forsvant imidlertid også noe av støtten. Andre steder i landet trengte den mer.

Nå har sykehuset bare nok penger til å dekke drivstoff til aggregatene og lønn til de ansatte ut juni. For å holde driften gående trengs i underkant av 400.000 kroner i måneden, forteller Eltaeb.

Andre sykehus i Sudan er langt verre rammet og ligger i ruiner, blant dem Al Shaabi-sykehuset i Omdurman.

Dette sykehuset ble okkupert av RSF-militsen og fikk utstyr for millioner ødelagt. Støtten det hittil har mottatt til gjenoppbygging, tilsvarer ifølge sykehusdirektøren Osman Ismail Osman bare en dråpe i havet.

Både han og Eltaeb frykter at krigen i Midtøsten får omverdenen til å glemme Sudan, ikke minst de oljerike landene rundt Persiabukta som tidligere har lovet å bistå i gjenoppbyggingen av landet.