Nyhetsstudio

Klimaendringer, primært forårsaket av forbrenning av olje, kull og gass, har økt temperaturene i Middelhavet, ifølge forskerne, som ser stadig flere fremmede fiskearter.

– Det Middelhavet som tilhørte våre besteforeldre, våre forfedre og grekerne i den greske antikken, er borte for alltid, sier marinbiolog Ernesto Azzuro ved Italias nasjonale forskningsinstitutt for biologiske ressurser og bioteknologi.

Etter hvert som det biologiske mangfoldet forsvinner, vil kystsamfunn slite med å få endene til å møtes på de måtene de har levd i generasjoner.

– Så mange av endringene kan ikke reverseres, legger han til.

Stigende temperaturer

Forskere har pekt på Middehavet som et «hot spot» for klimaendringer. Temperaturene i vannet er ventet å stige med 2 til 6 grader innen 2100.

Hetebølgene er ventet å komme stadig oftere og bli mer ekstreme, ifølge Ekspertnettverket for klima- og miljøendringer i Middelhavsområdet, som er et uavhengig nettverk av forskere.

Et av hovedproblemene i Middelhavet er at det er et lukket havbasseng hvor det varme vannet ikke kan spres slik som i resten av verdenshavene.

Stadig flere nye fremmede fiskearter

Med økte temperaturer har dette ført til at havet har blitt et nytt hjem for fremmede fiskearter som søker til det varme vannet. En av dem er den grønne kulefisken, som er en glupsk rovfisk og en av de verste av de fremmede artene, ifølge Azzurro.

Fremmede arter som denne er nå på vei mot franske og spanske farvann etter å ha tatt seg inn i Middelhavet via Suezkanalen.

Ifølge FN har fremmede arter tatt seg inn i Middelhavet i mange tiår, men det var særlig på begynnelsen av 2000-tallet at det begynte å ta seg opp i takt med de stigende temperaturene.

For eksempel ble drakefisker registrert øst i Middelhavet for første gang i 2012. Siden den gang har de blitt observert stadig lenger vestover.

– Middelhavet kommer til å bli et enda fattigere økosystem, med stadig færre arter etter hvert som klimaendringene gjør det vanskelig for de etablerte artene, særlig i den østlige delen, sier Azzuro.

Lokale fisker fortviler

På grunn av sin nære beliggenhet til Suezkanalen var det på Kypros man først så de første tegnene til de fremmede fiskeartene. Drakefiskene har utkonkurrert lokale fiskearter som blant annet rødmulle, til stor fortvilelse for lokale fiskere som har sett en nedgang i flere populære matfisker.

I tillegg har det kommet stadig mer kaninfisk. De spiser opp alger fra havbunnen og således forstyrres områdene til en rekke innfødte arter.

– Vi vet hva som burde gjøres. Vi burde kutte ned på fossilt brennstoff, sier zoolog Piero Genovesi Papik ved Italias høyere institutt for miljøvern og forskning.

– Det er definitivt en sak som haster for menneskeheten. Vi kjenner alle til løsningene, men det krever selvsagt en global og felles vision, sier Papik.

Muslingkrise

Rundt 1000 fremmede arter har blitt registrert i Middelhavet, hvorav rundt 800 av dem skal ha slått seg ned for å bli, ifølge Azzuro.

Middelhavet har mistet rundt 93 prosent av sine marine bløtdyr. Adriaterkysten var en gang stappfull av muslinger, men nå er nesten alle borte som følge av havtemperaturer på over 30 grader flere steder.

– Med mindre vi finner en bestand som har mulighet til å overleve disse ulike klimaene, ser ikke muslingenes fremtid lys ut – i hvertfall ikke i Adriaterhavet, sier han.

Flere mulige tiltak

Forskerne diskuterer hvordan kystmiljøene kan håndtere utviklingen. En måte er gjøre de fremmede fiskeartene som er spiselige, til en del av fiskerinæringen. En annen måte er å betale dusørpenger til fiskere som fanger fremmede fiskearter som ikke er spiselige.

Zoologen Papik sier det er for sent å reversere spredningen av de fremmede artene, men peker likevel på at det finnes muligheter for å begrense forstyrrelsene.

Han etterlyser bedre håndheving av internasjonale traktater som forplikter land til å rense ballastvann ombord i fraktskip som kan bære med seg slike fremmede arter.

– Et annet tiltak er å behandle skrogene med en spesiell type maling som gjør at de fremmede artene ikke setter seg fast, sier Papik.