Melby: Vi trenger en akuttplan for Forsvaret
Regjeringen synes å være mer redd for å gjøre feil i anskaffelser av våpen enn at lagrene blir tomme, mener Venstre-leder Guri Melby.
Hun frykter at Norge kommer langt bak i køen når hele Europa skal gå til anskaffelse av forsvarsmateriell samtidig. Hun mener regjeringen må få på plass en akuttplan for Forsvaret for å supplere langtidsplanen.
– Når vi snakker om kjøp av fregatter, ubåter og kampfly, skjønner alle at det tar lang tid, kontra de mer taktiske anskaffelsene: Kuler, krutt, vester og hjelmer, sier Melby på NRKs Politisk kvarter.
Hun mener regjeringen har vært altfor langsom med å ta beslutning om investeringsstøtte og sier det tok halvannet år fra Venstre først begynte å stille spørsmål til beslutningen kom om å øke produksjonskapasiteten hos blant annet Nammo.
Det vitner om at man er mer redd for å gjøre feilanskaffelser enn at lagrene skal stå tomme, hevder hun.
Ser på byråkrati og innkjøpsprosesser
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) erkjenner at det er en del å gå på når det gjelder byråkrati og innkjøpsprosesser for å få opp farten.
– Men samtidig må vi huske at veldig mye av forsvarsmateriellet vi skal kjøpe og etterfylle i Norge, tar tid å produsere. Nå springer alle sammen i butikken samtidig, sier Sandvik.
Han påpeker at det vil presse opp prisene når alle de europeiske landene skal handle forsvarsmateriell på samme tid. Det kan innebære at forsvarsbudsjettene går opp – noe man kan skryte av – men han understreker at det er viktigere å se på hva man får ut av innkjøpene.
Nammo: Fare for å havne bakerst i køen
Det er mye å gjøre som handler om investeringsmidler, infrastruktur, strøm og fortrinnsrett på maskiner som skal kjøpes inn, mener informasjonsdirektør Torstein Korsvoll i Nammo.
– Faren er at vi kommer bakerst i køen hos de leverandørene som skal levere det materiellet som Norge etterspør, sier han.
På spørsmål om Norge har nok artillerigranater og annen ammunisjon til å dekke vårt behov dersom vi skulle bli angrepet, viser han til Forsvaret.
– Men vår observasjon for Europa, er at svaret er nei – og det er et ganske ettertrykkelig nei, sier han.
