Nyhetsstudio

Nær 1 million nordmenn må betale betydelig mer for å trene hvis skattekommisjonen får det som de vil, advarer Sats. Nå har de sendt et kritisk høringssvar.

– Trening er en del av løsningen for å få en sunnere og friskere befolkning. Da trenger vi ikke å gjøre trening dyrere. Tvert imot så trenger vi heller å senke terskelen. Dette vil berøre nær 1 million nordmenn, sier norgessjef Wenche Evertsen i Sats til NTB.

Mange ble overrasket da skattekommisjonen før sommeren foreslo full moms på treningssentre. «Det er ikke usannsynlig at kommersielle treningstilbud bærer preg av å være et luksusgode», skrev kommisjonen.

Sats forteller at de har merket mye engasjement rundt forslaget.

– Dette handler om folkehelse. Treningssentre bidrar hver dag til bedre fysisk og psykisk helse for mennesker i alle aldre. For mange er det avgjørende for å etablere og opprettholde gode treningsvaner, sosialt fellesskap og livskvalitet. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager er blant de største årsakene til sykefravær. Fysisk aktivitet er et av de viktigste forebyggende tiltakene vi har, sier Evertsen.

Ber om skrinlegging

I forrige uke sendte Sats sitt høringssvar på momsøkningen inn til skattekommisjonen. Fristen for høringssvar er torsdag denne uken.

Selskapet er tydelig på at de mener forslaget bør legges i en skuff:

«Vi mener kommisjonens forslag undervurderer en helt sentral konsekvens: Hva skjer med aktivitetsnivået når det blir dyrere å trene?».

I høringssvaret viser Sats til Virkes bransjerapport for treningssentre i 2025. Blant dem som ikke trener i dag, oppgir om lag én av fem kostnader som en barriere.

– Trening kan ikke sammenlignes med alle andre kommersielle tjenester. Det vi driver med, har en dokumentert helsegevinst, sier Sats-sjefen.

Blir dyrere

I dag har treningssentrene ingen moms. Skattekommisjonen foreslår å innføre full moms på 25 prosent.

Skattekommisjonen har beregnet at staten vil få inn 1,5 milliarder kroner mer i året på treningssenter-momsen.

Hvis vi legger til grunn bransjens egne tall om at nær 1 million kunder, blir dette en ekstraregning på opp mot 1500 kroner per person i året.

– Hvor mye dyrere vil typisk et treningsabonnement bli med denne momsendringen?

– Det konkrete utslaget vil avhenge av hvordan momsen eventuelt innføres, men det viktigste er ikke det eksakte kronebeløpet. Konsekvensen er uansett at trening blir dyrere enn i dag. Når myndighetene samtidig ønsker bedre folkehelse, lavere sykefravær og mer fysisk aktivitet, mener vi dette trekker i feil retning, sier Evertsen.

Særnorsk fritak

Etter at høringsfristen er over, skal saken forhandles om på Stortinget.

Også arbeidsgiverorganisasjonen Virke stiller seg kritisk til full moms på treningssentre i sitt høringssvar. I likhet med Sats mener de at forslaget går imot statens mål om god folkehelse og vil ramme næringslivet ved at treningstilbudet blir for dyrt.

Norge gir i dag mye mer momsfritak for treningstilbud enn resten av Europa. Skattekommisjonens hovedpunkt for moms på trening var en forenkling av dagens ordning.

– Dagens system har tre satser og mange unntak, sa leder for kommisjonen, Eigil Knutsen (Ap), da han la fram rapporten i juni.

Kommisjonen vil bruke de ekstra pengene på tiltak som utjevner forskjeller eller gi folk mindre skatt på inntekt.

Kun Frp nektet å være med i skattekommisjonen, mens Rødt trakk seg før rapporten ble lagt fram.

PS! Det er ikke første gang et forslag om moms på treningssentre lanseres. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) prøvde selv da han var statsminister i 2000 som del av den store merverdireformen. Saken vakte et voldsomt engasjement, og det ble samlet inn 42.000 underskrifter i protest. Året etterpå skrinla Arbeiderpartiet planene.

Norge må være forberedt på mulige trusler fra Russland, som forsøker å splitte europeere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Støre deltok i en panelsamtale med CNN-programleder Fareed Zakaria og Finlands president Alexander Stubb under FNs høynivåuke i New York i USA.

– Jeg tror at Russland hele tiden har hatt en interesse av å sette press på europeerne som støtter Ukraina, å splitte europeere, og å trykke på usikkerheten, sier Støre til NRK.

På spørsmål om mulige trusler mot Norge sier Støre:

– Jeg bruker det gamle finske begrepet at vi må ikke være redde, men forberedt.

Over 75 katter er funnet i en liten leilighet i Paris, noen av dem i svært dårlig forfatning, etter at beboeren ble kastet ut.

Etter en tvangsutkastelse fra en sosialleilighet i byens 15. arrondissement, ba politiet og en fogd dyrevernorganisasjonen YouCare om bistand, melder avisen Le Parisien.

Da representanter for dyrevernorganisasjonen dro til leiligheten torsdag i forrige uke, fant de 75 katter, opplyser organisasjonens styreleder Thomas Moreau.

Han beskriver situasjonen for kattene i den rundt 50 kvadratmeter store leiligheten som grusom. Noen av kattene måtte fraktes til veterinær.

– Det ble også funnet døde kattunger i fryseren, sier Moreau.

YouCare har ikke kunnet ta imot alle kattene på én gang og har bedt om hjelp fra andre. Rundt 30 katter måtte bli igjen i leiligheten midlertidig og får oppfølging der på daglig basis av frivillige.

Organisasjonens styreleder sier til avisen at hendelsen representerer et trolig tilfelle av dyrehamstring. På fransk kalles dette fenomenet «Noah-syndromet», en henvisning til Bibelens historie om Noah og arken hans.

Folk med denne psykiatriske tilstanden regelrett samler på store mengder kjæledyr på et begrenset område, uten å kunne ta seg av dyrene, mate dem eller gi dem medisinsk behandling.

Krigene i Midtøsten og Ukraina struper oljeforsyningene og setter raffinerier i brann. Oljeprisen er høy, men pumpeprisen er enda høyere.

Nedgangen i forsyningene fører til at det hver dag er rundt 10 millioner fat for lite globalt, anslo franske myndigheter nylig. Til sammenligning slukte verdensøkonomien rundt 105 millioner fat per dag før krigen i Midtøsten brøt ut.

Den iranske blokaden av Hormuzstredet førte innledningsvis til at rundt 20 millioner fat ble holdt igjen, men Saudi-Arabia flyttet noe av eksporten til Rødehavet, mens enkelte tankskip gjenopptok frakten.

Så tok de Iran-støttede houthiene kontroll over Bab al-Mandab-stredet, noe som kniper igjen Saudi-Arabias eksport. Sjokket for verdensøkonomien har imidlertid blitt dempet av at flere land hadde oljereserver etter at produksjonen var større enn bruken i fjor. I tillegg har bruken falt med mer enn 1 million fat dagen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Særlig Kina har droppet oljen til fordel for andre energikilder.

IEA anslår at det organisasjonen omtaler som de globale oljelagrene, nå er minsket med rundt 507 millioner fat fra før krigen. Dette inkluderer ikke land som Kina, som ikke har åpne tall på egne reserver.

Rekordpriser

Samtidig setter dieselprisene nye rekorder både i Europa og i USA.

Mandag var snittprisen 6,52 dollar per gallon (3,8 liter), ifølge motorklubben AAA. Den var nede i 3,70 dollar for et års tid siden, ifølge samme forening.

I Frankrike var snittprisen på 2,41 euro per liter søndag, ny rekord, ifølge AFP.

Høy er den også i Norge. Før helga var den over 30 på mange stasjoner rundt om i landet, men den har roet seg ned noe mandag. Den politiske debatten om avgiftskuttet på drivstoff, som løp ut 1. september, raser videre.

Men dieselprisene presses ikke opp av knapphet på olje.

– Den nåværende energikrisen i verden er i stor grad en krise for petroleumsprodukter, raffinert av råolje, og ikke for selve oljen, skrev den nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman i et nylig innlegg.

– Og den umiddelbare årsaken er en global mangel på raffinerikapasitet, la han til.

Sammenfallende presspunkter

Ukrainas støttespillere har forbudt import av russiske oljeprodukter, og Russland har også innført eksportforbud for drivstoff etter flere angrep mot landets raffinerier.

Dermed har også landene som fortsatt kjøpte fra Russland, måttet streve for å skaffe seg olje, noe som igjen har drevet prisen opp. Golfstatene er også storeksportører av raffinerte petroleumsprodukter, og iranerne har rettet angrep mot raffinerier i regionen.

Dermed vil dieselmarkedet være stramt i en stund, også om frakten gjennom Hormuzstredet skulle bli gjenopptatt umiddelbart.

– Dieselprisene har økt i alle regioner fordi forstyrrelsen er global, men Europa er særlig utsatt, sier visepresident Janiv Shah i Rystad Energy, og peker på at kontinentet er nettoimportør av drivstoff.

Hvilke muligheter finnes?

Det er få løsninger som er mulige på kort sikt, ifølge Shah.

– Teknisk sett er det på papiret noe ubrukt kapasitet, men det er veldig lite som kan aktiveres raskt og bli forsynt med riktig råolje, sier han.

Den raske måten å få ned prisene på er å gjenoppta frakten gjennom Hormuzstredet, fordi dette vil gjøre at de asiatiske raffineriene kan bli forsynt, ifølge Shah.

Toril Bosoni, som leder IEAs avdeling for oljeindustri og -marked, advarte i forrige uke om store konsekvenser om ikke forsyningslinjene blir gjenopprettet i Persiabukta.

Om de «forblir begrenset i månedene framover, og de kommersielle bufferlagrene fortsetter å tømmes raskt, kan økte priser og ytterligere nedgang i etterspørselen bli påkrevd for å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel», ifølge Bosoni.

Økte priser vil bidra til å få ned dieselforbruket, men påvirkningen vil være begrenset, ifølge Shah.

– Dieseletterspørselen er relativt stabil på kort sikt, fordi veitransporten, landbruket, byggebransjen og industrien har få umiddelbare alternativer, sier han til AFP.

Europa må ta større ansvar i Nato, men militærindustrien er nødt til å øke tempoet, mener forsvarsministeren. Samtidig pågår det en storstilt dronesatsing i det norske Forsvaret.

– Det viktigste for både Norge og Europa er industrikapasitet. Det er ikke stor nok industrikapasitet ennå til å produsere nok dybde og bredde i det vi trenger av våpensystemer og forsvarssystemer, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til NTB.

Han sier at akkurat denne manglende industrikapasiteten i Europa er en ganske stor bekymring i en tid der USAs tyngdepunkt i Nato endres.

– Det er noe jeg bruker mest tid på. Det er også sånn for USAs del og blant de tingene hvor jeg og forsvarsminister Pete Hegseth er helt enige – at vi må ha større tempo i militærindustrien.

– Dette har blitt forsterket av at USA har varslet et byrdeskifte, som vi forstår og er enige i.

– Droner skal være overalt

I fjor kunngjorde Hæren sin nye dronesatsing, som innebærer en investering på 1,5 milliarder kroner over ti år. Satsingen skal sørge for at Forsvaret henger med i droneutviklingen, som går i en rasende fart.

– Målet vårt er at droner skal være overalt, sier avtroppende hærsjef, generalmajor Lars Lervik til NTB.

Norske soldater skal kunne bruke droner på alt fra logistikk til å overvåke og finne fienden, angripe fienden, angripe andre droner, samt til å sjekke været. Men droneteknologi endres svært raskt, påpeker Lervik.

– Hvis vi hadde kjøpt 10.000 av en dronetype i dag, hadde de sannsynligvis vært avleggs om tre måneder.

Dette er erfaring man har høstet fra Ukraina-krigen, påpeker forskningsdirektør Øyvind Sjøvik ved avdeling for forsvarssystemer ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Erfaringa fra Ukraina er at det går så fort. Ting som funker i dag, funker ikke i morgen. Det betyr at både vi og industrien tenker veldig modulært, sånn at vi har et system som kan la seg oppdatere veldig fort, sier han til NTB.

Dronesverm som samarbeider på egen hånd

FFI utvikler droneteknologi som gjør at dronene som brukes av Forsvaret, skal kunne samhandle seg imellom uten at de som styrer dem, trenger å blande seg inn.

– Og hele hensikten med det er jo egentlig at færre operatører kan styre flere droner sammen, sier Sjøvik.

– Det som er den endelige ambisjonen til FFI, er at du har systemer som jobber sammen, hvor kommandøren, altså befalet, forteller for eksempel en dronesverm hva han ønsker å oppnå av effekt, så finner dronesvermen selv ut hvordan den skal løse oppdraget.

Han mener forsvarssektoren må være enda tydeligere overfor norske industribedrifter når det gjelder hva som trengs. Dermed kan man få større fortgang i utviklingen av militærteknologi og komme enda raskere i mål.

– Hvis du får alle disse supersmarte og små bedriftene og gründerne til å hoppe i takt, gi dem litt tydeligere behovsbeskrivelser, så vil det virkelig få effekt. Norsk industri og norske gründere er superflinke, sier han.

Siden 2023 er det registrert 471 selvmordsforsøk blant barn på norske barnevernsinstitusjoner. Det tilsvarer ett forsøk hver tredje dag.

Ti barn har dødd mens de bodde på institusjon i denne perioden. To av dødsfallene har skjedd i år, viser tall Bergens Tidende har fått innsyn i.

Antallet registrerte selvmordsforsøk har også økt. I 2023 og 2024 ble det meldt inn rundt 90 forsøk årlig. Tallet steg til 140 i 2025, mens det hittil i år er registrert 96.

– Dette følger vi nøye med på. Av alle disse hendelsene er 21 kategorisert som betydelig alvorlig, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Ifølge Fremstad er det betydelig usikkerhet knyttet til tallene. Noen barn står bak flere hendelser, og enkelte registreringer gjelder uttalelser om selvmordstanker, ikke faktiske forsøk. Institusjonene kan også ha blitt flinkere til å rapportere, og skillet mellom selvskading og selvmordsforsøk kan være uklart. Hittil i år er det i tillegg registrert 147 tilfeller av selvskading.

Fremstad sier at mange av barna har alvorlige psykiske problemer og trenger hjelp fra psykisk helsevern.

Kraftselskaper som vil bygge vindkraft i Finnmark, får tre måneder ekstra på å søke om konsesjon. Den nye fristen er 31. januar neste år.

Fristen var opprinnelig satt til 1. november, skriver E24. Selskapene har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om mer tid fordi flere konsekvensutredninger ikke blir ferdige i tide. Det gjelder særlig en felles utredning om konsekvensene for reindriften.

– Det er viktig med framdrift i oppfølgingen av kraftløftet for Finnmark. Samtidig har NVE forståelse for begrunnelsen selskapene oppgir for forsinkelsen, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Prosjektene er en del av kraftløftet regjeringen lovet Finnmark i 2023, da Equinor fikk tillatelse til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Regjeringen lovet samtidig vindkraftutbygging tilsvarende anleggets forbruk på opptil 4 terawattimer årlig.

NVE fikk opprinnelig meldt inn 26 prosjekter. 11 er prioritert for videre behandling. Søknadene skal etter planen sendes på høring våren 2027. Samtidig skal samiske interesser konsulteres, og kommunene må behandle reguleringsplaner.

Togtrafikken på Østlandet blir også i dag kraftig rammet av lokførerstreiken. 111 avganger er innstilt.

Det går fram av oversikten fra Vy. De anbefaler reisende å holde seg oppdatert i Vy-appen eller på nettsiden for oppdatert informasjon.

Linjen som rammes hardest, er toget mellom Drammen og Lillehammer. Der er 31 avganger innstilt i dag, ifølge Vy.

Disse avgangene innstilles:

* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 11

* R13 Drammen–Dal: 15

* R21 Stabekk–Moss: 13

* R23 Oslo S–Ski: 33

* RE10 Drammen–Lillehammer: 31

* RE11 Skien–Eidsvoll: 3

* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 5

Togtrafikken har gjennom helgen vært preget av arbeidskonflikten. 46 lokomotivførere gikk ut i streik fredag morgen etter at meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund (NFL) og Vy/Spekter ikke hadde ført fram.

Det har ikke vært kontakt mellom partene siden, men NFL-leder Rolf Ringdal antydet mandag overfor Aftenposten at det kunne komme et utspill «i nærmeste fremtid».

Onsdag blir togtrafikken ytterligere rammet av streiken. Da blir 169 avganger innstilt, ifølge Vys oversikt.

Litauen har evakueringsplaner og står klar til å kjempe tilbake hvis Russland skulle angripe, sier landets statsminister.

Russiske trusler gjør at Litauen har måttet lage evakueringsplaner, forteller statsminister Mindaugas Sinkevičius til BBC.

– Vi vil kjempe tilbake, sier han hvis landet skulle bli angrepet.

Statsministeren sier om evakueringsplanene at de er utarbeidet med tanke på «ulike scenarioer». Han trekker fram et eksempel der en plan går ut på å få eldre mennesker ut fra byene på en betryggende måte og unngå trafikkork.

Landets innbyggere føler seg «konstant truet» av Russland, dels på grunn av droner som kommer inn i landets luftrom, ifølge statsministeren.

Litauen grenser mot Belarus og den russiske eksklaven Kaliningrad.

I forrige uke skjøt Nato-kampfly ned en drone som kom inn i litauisk luftrom. Russland har ikke kommentert hendelsen.