Nyhetsstudio

Oljeprisen gjorde et kraftig hopp onsdag formiddag etter meldinger om at president Donald Trump varslet en langvarig blokade av iranske havner.

I 15.30-tiden kostet et fat nordsjøolje for levering i juni 117 dollar, det høyeste siden den skjøre våpenhvilen mellom Iran og USA trådte i kraft 8. april.

Amerikansk lettolje for levering i juni ble samtidig omsatt for snaue 105 dollar, en oppgang på nesten 5 prosent.

Trump har bedt sine rådgivere om å forberede seg på en forlenget blokade av Iran, sier amerikanske tjenestepersoner til The Wall Street Journal, med henvisning til anonyme kilder.

Blant annet i et møte i det såkalte Situation Room i Det hvite hus mandag valgte Trump ifølge kildene å fortsette å presse Irans økonomi og oljeeksport ved å hindre skipsfart til og fra landets havner.

Trumps vurdering var ifølge avisen at andre muligheter – som for eksempel å gjenoppta luftangrepene eller trekke seg ut av konflikten – var forbundet med større risiko enn å opprettholde den amerikanske blokaden.

Russlands finansminister Anton Siluanov tror at De forente arabiske emiraters beslutning om å forlate oljekartellet Opec, betyr økt produksjon og lavere priser.

– Det betyr at landet kan produsere så mye olje som produksjonskapasiteten tillater og slippe den ut på markedet, sier Siluanov onsdag om Emiratenes Opec-uttreden.

Russland er selv medlem av det utvidede Opec+, og Siluanovs uttalelse er den første kommentaren fra landet etter at Emiratene kunngjorde at de trekker seg ut av kartellet tirsdag.

– Dersom Opec-landene fører sin politikk på en ukoordinert måte og produserer så mye olje som kapasiteten tillater og så mye som de ønsker, vil prisene gå ned tilsvarende, er Siluanovs dom.

Han understreker at oljeprisene foreløpig holdes oppe av blokaden av Hormuzstredet, og at hans spådommer om overforsyning refererer til situasjonen når stredet igjen åpnes.

Russland anses å være det landet som tjener mest penger på oljeprisøkningen som følge av blokaden i Hormuzstredet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,053 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,16 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn onsdag og 59,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 90,007 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,39 kroner per kWh og snittprisen var 1,077 kroner.

Maksprisen torsdag på 1,16 kroner per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 12,6 øre lavere enn onsdag og 48,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,67 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,16 kroner, dekkes 37,2 øre.

Minsteprisen blir på 90,007 øre per kWh mellom klokken 17 og 18.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 20,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 44,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 25,9 øre lavere enn onsdag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 25,9 øre lavere enn onsdag og 14,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 47,5 øre per kWh og snittprisen var 32,8 øre.

Maksprisen torsdag på 44,1 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 68,6 øre lavere enn onsdag og 27,07 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 62,1 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 9,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 67,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 91,7 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,8 øre lavere enn onsdag og 54,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,8 øre lavere enn onsdag og 54,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 40,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 47,5 øre per kWh og snittprisen var 32,8 øre.

Maksprisen torsdag på 91,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 25,4 øre lavere enn onsdag og 57,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,37 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 91,7 øre, dekkes 15,05 øre.

Minsteprisen blir på 40,3 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 83,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,24 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn onsdag og 9,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 4,3 øre lavere enn onsdag og 9,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,39 kroner per kWh og snittprisen var 99,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,24 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 4,6 øre lavere enn onsdag og 21,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,78 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,24 kroner, dekkes 44,8 øre.

Minsteprisen blir på 13 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 90,1 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,21 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre høyere enn onsdag og 23,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 3,1 øre høyere enn onsdag og 23,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 42,1 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,39 kroner per kWh og snittprisen var 99,4 øre.

Maksprisen torsdag på 1,21 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 7,4 øre lavere enn onsdag og 1,9 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,73 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,21 kroner, dekkes 41,4 øre.

Minsteprisen blir på 42,1 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen.

Det er stengt for all togtrafikk mellom Kongsberg og Nordagutu på grunn av flere branner langs togsporet.

– Det brenner flere steder langs jernbanelinjen i området mellom Kongsberg, Notodden, Nordagutu og Hjuksebø. Hendelsen medfører et større ressurspådrag fra flere aktører, opplyser operasjonsleder Vegar Dale Møane i Sørøst politidistrikt i politiloggen litt før klokka 15.30.

– Brann- og redningstog er rekvirert og på vei fra Oslo, skogbrannhelikopter er på vei, det samme er mannskaper fra Sivilforsvaret. I tillegg bistår politihelikopteret som observasjonsplattform for å skaffe oversikt over omfanget, opplyser Møane.

Bane Nor skriver på sine nettsider at de kommer tilbake med ny melding så snart de har mer informasjon, og at estimert åpnling av strekningen Nordagutu til Drangedal er klokka 17.

Brannen er hovedsakelig langs jernbanelinjen, og det skal ikke være overhengende fare for spredningsfare til bebyggelse.

Årsaken er en gressbrann på flere kilometer i Notodden. Det ryker flere steder langs jernbanelinjen på en strekning på flere kilometer, opplyser operasjonsleder Espen Reite hos Sørøst politidistrikt til Telemarksavisa.

– Det jobbes med å skaffe oversikt over hendelsen. Det hadde passert et godstog på jernbanestrekningen rett før det begynte å brenne, sier Reite.

Det som er norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden, ble nylig funnet på Rena i Østerdalen. Det unike funnet består av nær 3000 mynter.

– Det er bare én gang i livet man får oppleve noe slikt. Jeg tror ikke det helt har gått opp for meg ennå hvor stort dette faktisk er, sier arkeolog May-Tove Smiseth hos Innlandet fylkeskommune til NTB.

Les også: Entusiastiske amatører sørger for at nye funn av gamle gjenstander strømmer inn til museene.

Det er det største myntfunnet fra norsk vikingtid på snart 200 år. Den tidligere rekorden var et funn som ble gjort på Årstad i Egersund i 1836, hvor 1849 vikingmynter ble funnet.

– Det finnes også en større skatt med både vikingtid og middelalder, på rundt 2200 mynter. Den har vi også passert, så dette er virkelig helt enormt, sier Smiseth videre.

– Dukket opp bare mer og mer

Det var fredag 10. april tidligere denne måneden at to privatpersoner var ute med metallsøkere. De hadde søkt om tillatelse fra grunneier til å søke på et jorde på Rena i Østerdalen.

De to ringte umiddelbart inn til arkeologene da de skjønte hva de hadde funnet.

– Det hele begynte ganske beskjedent. Første dagen ble det funnet 19 mynter, og allerede da syntes vi det var mye. Men da vi gikk videre med ettersøk, dukket det bare opp mer og mer. Signalene på detektorene ble sterkere jo mer vi lette. Det har vært litt av en reise, sier arkeologen.

Myntene er dessuten i veldig god stand, forklarer hun.

– Noen av dem ser ut som de nylig er laget, mens andre er mer slitt. Men dét skyldes slitasje før de ble gravd ned og ikke på grunn av forholdene i jorda.

– Norsk myntvesens fødsel

Myntene er trolig fra rundt 1040-tallet, altså et par tiår før det som regnes som slutten på vikingtiden. Myntene som hittil er identifisert, er hovedsakelig engelske og tyske sølvmynter, i tillegg til noen danske og svenske.

Men noen av myntene er også norske og er utgitt i Harald Hardrådes navn, forklarer professor og myntekspert Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum til NTB.

Vikingkongen Hardråde oppholdt seg mange år i Det bysantinske riket og tok med seg store rikdommer hjem – samt ambisjoner om å etablere et nasjonalt myntvesen i Norge. Denne skatten gir innblikk i denne prosessen, forklarer Gullbekk:

– Her aner vi konturene av det norske myntvesenets fødsel.

– Sammenlignet med Sverige og Danmark – særlig Gotland og Bornholm – har norske myntskatter vært litt flaue i omfang og utbredelse. Denne skatten tilhører de ypperste av myntskatter fra vikingenes verden, sier han.

Ble trolig gravd ned for å gjemmes

Det er blitt gjort grundige søk etter spor av bosetninger eller graver under bakken i funnområdet ved hjelp av scanning, forklarer arkeolog Smiseth. Men man har ikke funnet noe som helst.

– Det mest sannsynlige er derfor at noen har gravd ned pengene for å gjemme dem, enten for oppbevaring eller for å skjule dem i en urolig tid – og så aldri kommet tilbake for å hente dem.

Kanskje kan det ha vært en stormann som drev handel som del av et større nasjonalt nettverk, eller penger som kom langveis fra i forbindelse med diplomatiske forbindelser, sier arkeologen.

Nær 3000 mynter er altså hittil funnet, og stadig finner de flere ettersom gravearbeidene pågår fremdeles.

– Vi forventer å finne mer, og det kan godt dukke opp flere overraskelser.