Lovdatas nettsider utsatt for dataangrep
Lovdata er torsdag utsatt for et dataangrep mot sine tjenester.
– Vi opplever for tiden et såkalt DDoS-angrep (Distributed Denial of Service) mot våre tjenester. Det betyr at noen forsøker å gjøre nettsiden utilgjengelig ved å sende store mengder trafikk mot våre systemer for å overbelaste. Vi overvåker situasjonen nøye, skriver de i en pressemelding.
Lovdata er en database med Norges lover, samt rettsavgjørelser og lignende innhold. Store deler av nettstedet er åpent tilgjengelig for allmennheten.
De har satt i gang flere tiltak i samarbeid med sin tekniske leverandør for å begrense trafikken fra hackerne.
– Angrepet kan merkes som at nettsiden er treg, eller i perioder ikke tilgjengelig. Vi forstår at dette er frustrerende – særlig for alle som bruker Lovdata daglig i arbeid, studier eller for å orientere seg i rettskilder, skriver de videre.
Filippinene: Iran lover sikker Hormuz-passasje for olje til Filippinene
Iran har lovet å tillate sikker passasje for oljeleveranser til Filippinene gjennom Hormuzstredet, opplyser filippinsk UD.
– Irans utenriksminister forsikret utenriksministeren om at Iran vil tillate sikker, uhindret og rask passasje gjennom Hormuzstredet for filippinske fartøy, energileveranser og alle filippinske sjøfolk, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet torsdag.
Filippinenes president Ferdinand Marcos erklærte i forrige uke nasjonal energikrise grunnet den globale drivstoffkrisen forårsaket av krigen i Midtøsten.
USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar. Iran har svart ved å angripe oljeinstallasjoner og militærbaser i en rekke land i golfregionen, og landet har også i praksis stengt Hormuzstredet, noe som har ført til stor prisoppgang på drivstoff verden rundt.
Senatorer med Nato-advarsel til Trump
President Donald Trump møter motstand både fra demokratisk og republikansk hold som følge av sin trussel om å trekke USA ut av Nato.
I en felles uttalelse onsdag skrev demokraten Chris Coons og republikaneren Mitch McConnell, tidligere flertallsleder i Senatet, at USAs innbyggere er tryggere med et sterkt Nato.
Senatet vil fortsette å støtte alliansen for den fred og beskyttelse den gir Amerika, Europa og verden, heter det i uttalelsen.
Trump har gjentatte ganger truet med å trekke USA ut av Nato, men det er en beslutning som i så fall krever to tredelers flertall i Senatet.
Bør ikke glemmes
Coons og McConnell påpeker at Nato bare har gått til krig én gang siden grunnleggelsen i 1949. Det var som svar på terrorangrepene mot USA 11. september 2001.
De to senatorene advarer om at den støtten og de ofrene Nato-styrkene da gjorde, ikke bør glemmes i USA.
– Nato-styrker kjempet og døde side om side med amerikanske styrker i Afghanistan og Irak. USA må ikke ta lett på dette offeret eller på våre alliertes forpliktelse til å gjøre det igjen, skriver de.
Gjentatte trusler
Trump og utenriksminister Marco Rubio har gjentatte ganger den siste tiden truet med å trekke USA ut av Nato, fordi alliansens medlemsland har nektet å delta i angrepskrigen mot Iran.
I et intervju med den britiske avisa The Telegraph tidligere i uka sa Trump at USA seriøst vurderer å forlate Nato.
– Aldri overbevist
– Å, ja, jeg vil si det har passert revurdering. Jeg var aldri overbevist av Nato. Jeg visste alltid de var en papirtiger. Putin vet det også, forresten, sa han.
Til Reuters sa Trump at han ville gjenta dette i TV-talen han skulle holde natt til torsdag norsk tid, noe han ikke gjorde.
Noen timer tidligere nektet USAs forsvarssjef Pete Hegseth å bekrefte USAs forpliktelse til Natos kollektive forsvar.
Sverige satser på droneforsvar
Sverige skal kjøpe droneforsvar for rundt 9 milliarder kroner, opplyser forsvarsminister Pål Jonson.
Det svenske forsvaret har blant annet inngått avtaler med Bofors og Saab.
– Luftvern har høy prioritet under den pågående opprustningen av forsvaret, sa Jonson under en pressekonferanse torsdag.
Beløpet som nå investeres inngår som ledd i en større satsing på luftvern, kostnadsregnet til 15 milliarder kroner, som regjeringen presenterte tidligere i år, melder SVT.
Russland sier de har avverget droneangrep mot oljeraffineri
Russisk luftvern har skutt ned flere ukrainske droner nær et oljeraffineri i republikken Basjkortostan, ifølge den lokale guvernøren.
Ifølge guvernør Radij Khabirov ble dronene skutt ned nær oljeraffineriet i byen Ufa.
Rester av en av de nedskutte dronene traff en boligblokk, men ingen kom til skade, ifølge Khabirov.
Oljeraffineriet i Ufa er det største i Basjkortostan, som ligger i den sørlige delen av Uralfjellene, over 1500 kilometer øst for Ukraina.
Amerikansk oljeeksport på rekordnivå
USAs eksport av raffinerte oljeprodukter nådde rekordnivåer i mars måned, idet Europa, Asia og Afrika har måttet se dit fremfor det stengte Hormuzstredet.
Amerikansk eksport av bensin, nafta, diesel og jetdrivstoff nådde rundt 3,11 millioner fat per dag i mars måned, en økning fra rundt 2,5 millioner fat per dag i februar. Det viser tall fra analysefirmaet Kpler.
Tallene for mars måned er de høyeste månedstallene siden Kpler begynte registreringene i 2017.
Amerikansk drivstoffeksport til Europa gikk opp nesten 27 prosent fra februar til mars. Eksport til Asia mer enn doblet seg. Eksport til Afrika økte hele 169 prosent.
Seks av ti nordmenn sier nei til å delta i militæroperasjon i Hormuzstredet
Et klart flertall av nordmenn sier nei til norsk deltakelse i en militær operasjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet, viser en ny måling.
I målingen, som InFact har gjort for Nettavisen, svarer 60,6 prosent at Norge ikke bør delta i en slik operasjon. 17,8 prosent mener Norge bør bidra, mens 21,7 prosent svarer at de ikke vet.
Spørsmålet som ble stilt var: «Hormuzstredet er en sjøvei mellom Oman og Iran som brukes til transport av olje og gass fra Persiabukta. Er du enig eller uenig i at Norge bør delta i en militær operasjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet?»
Bakgrunnen er at USAs president Donald Trump har bedt Nato-allierte om hjelp til å sikre Hormuzstredet. Hittil har ingen Nato-land sagt seg villig til å hjelpe Trump med å sikre skipstrafikken gjennom stredet.
Rundt 20 prosent av verdens olje går gjennom det smale Hormuzstredet mellom Iran og Oman.
Målingen ble gjennomført 30. mars blant 1059 respondenter.
Oljeprisen stiger etter Trumps Iran-tale
Oljeprisen steg etter at USAs president Donald Trump i en tale til nasjonen sa at Iran skal bombes hardt i enda en tid fremover.
Trumps tale så ikke ut til å dempe markedets bekymringer rundt det stengte Hormuzstredet, melder nyhetsbyrået AFP.
Etter at Trumps tale var over, steg prisen på nordsjøolje med 4 prosent til 105,55 dollar fatet natt til torsdag. Amerikansk lettolje steg 3 prosent til 103,16 dollar fatet.
Før Trumps tale hadde oljeprisene falt.
Vellykket Artemis II-oppskyting - Nasa-astronauter er på vei til månen
Nasas oppskyting av Artemis II-oppdraget er vellykket og fire astronauter er nå på vei til månen. Men de skal ikke sette beina på månen.
Oppskytingen skjedde klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag, norsk tid.
Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.
Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.
På grunn av banen rundt månen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.
Fire astronauter
De fire astronautene - Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada - tilbrakte to uker i karantene før oppskytningen.
Astronautene satt i romkapselen Orion, på toppen av bæreraketten SLS (Space Launch System) under oppskytingen. Dette er den kraftigste raketten som Nasa noen gang har brukt. Den benytter flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff.
Rakettens første trinn ble koblet fra som planlagt etter få minutter. Rakettens andre og siste trinn kobles av etter nærmere tre og en halv time fra oppskytingstidspunktet.
Forbiflygning
Romkapselen Orion, som er utviklet av Nasa, Esa (Det europeiske romfartsbyrået) og Lockheed Martin, fortsetter deretter ferden mot månen på egen hånd, ved hjelp av en hovedmotor, styremotorer og solcellepaneler.
Forbiflygningen av månen skal skje ved at Orion passerer månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til jorden ved hjelp av månens tyngdekraft.
Oppdraget varer rundt ti dager og skal teste systemer som er nødvendige før en faktisk månelanding, blant annet systemer for å holde mannskapet i live, navigasjon langt fra jorden, kommunikasjon, varmebeskyttelse ved retur og samspillet mellom SLS-bæreraketten og Orion-fartøyet.
2028-landing
I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til månen, men da uten mennesker.
Nasas mål er å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, noe Kina har planlagt til 2030.
Den planlagte bemannede månelandingen i 2028 skal skje som del av Artemis IV-prosjektet. Før den tid, i 2027, skal Nasa gjennomføre Artemis III-oppdraget, som fokuserer på testing av sammenkobling mellom Orion og månelanderen som skal brukes i 2028. Både SpaceX og Blue Origin har utviklet månelandere, og det blir en av disse som skal benyttes.
Financial Times: Trump truet med å stanse våpenleveranser til Ukraina etter Hormuz-motstand
President Donald Trump truet med å stanse leveranser av våpen til Ukraina som svar på allierte lands motstand mot å delta i gjenåpningen av Hormuz-stredet, melder Financial Times.
Avisen siterer kilder som har innsyn i dette problemkomplekset, men som vil være anonyme.
USA ønsket at allierte land i Europa skulle delta i en «koalisjon av villige land» som skulle sørge for å sikre fri passasje for skip gjennom Hormuz-stredet.
FT skriver at Trump truet med å stanse leveranser av våpen til PURL, som er navnet på Natos våpenprogram for Ukraina. Dette initiativet innebærer at amerikanske våpen som går til Ukraina blir betalt av europeiske land.
Romfartsselskapet SpaceX forbereder børsnotering
Elon Musks romfartsselskap SpaceX forbereder børsnotering, melder Bloomberg. Et forslag til søknad er sendt til amerikanske tilsynsmyndigheter.
Det er kilder med innsyn i saken som opplyser dette til nyhetsbyrået Bloomberg.
En formell søknad til USAs finanstilsyn er et skritt på veien til børsnotering i juni, noe som kan bety at SpaceX er det første av de amerikanske gigaselskapene som går til dette skrittet.
Det er ventet at også KI-selskapene Open AI og Anthropic sikter mot det samme.
SpaceX kan ved børsnotering bli verdsatt til mer enn 16.500 milliarder kroner, ifølge kildene.
Utkastet til finanstilsynet er i utgangspunktet et fortrolig dokument som gir SpaceX mulighet til å justere den formelle søknaden i tråd med de innledende reaksjonene fra tilsynet.
Space X ble opprettet av Tesla-milliardæren Elon Musk, og han er en av selskapets største eiere.